Hvorfor er stress blitt et statussymbol for mange?
Hvorfor skryter de av å ha så mye å gjøre at de er stressa, at de ikke har kontroll – en tilstand som vi vet gir både helseproblemer og problemer med forholdet til omgivelsene.
Stress er jo ikke noe bra!
Hvis man opplever stress på ett eller flere områder i livet, så burde vel målet være å iverksette tiltak for å redusere stress. I stedet virker det som om mange tenker «yes! jeg er så stressa jeg, det betyr at jeg er viktig, jeg har så mange viktige ting å gjøre, og det er bare jeg som kan gjøre disse viktige tingene».
Det er ikke noe galt i hardt arbeid, og det er ikke noe galt i å ha det travelt. Det jeg kjenner at jeg misliker sterkt er at noen prøver å bruke det som et verktøy for å imponere andre. Jeg blir faktisk ikke imponert over at du har for mye å gjøre. Det tyder bare på at du er dårlig til å prioritere, delegere eller ikke klarer å si nei.
Hvis man er på grensen til utbrent hele tiden så har man ingenting igjen den dagen livet kommer med storslegga – den dagen huset brenner, kona tar ut skilsmisse, ungen din blir syk eller kompisen din tar selvmord. Hvor skal du DA hente kreftene fra, til å håndtere det?
Jeg applauderer ledere som ber sine medarbeidere ta helg, som ikke er tilgjengelige døgnet rundt, som sender folk hjem når de møter opp sjuke på jobb. Det meste er ikke så viktig. Det meste av stresset, av viktigheten, har vi skapt i vårt eget hode.
Og det er i alle fall veldig lite sexy.
Det første steget mot å av-glorifisere stress er å innse at det er du selv som skaper stress, at det er du selv som glorifiserer det å ha mistet makten over egen tid, og at det ikke kommer til å skje noen endring med mindre du gjør de endringene selv.
Her er noen tips til hvordan man kan redusere stress og finne mer balanse:
– Ta fri fra teknologien innimellom.
– Planlegg fritid, slik at den ikke bare forsvinner ut i «alt som må gjøres».
– Lag avtaler med venner om å gjøre hyggelige ting.
– Dropp drikking, overspising og andre vaner du har lagt deg til for å «takle stresset».
– Vær organisert – både på jobb og hjemme.
Jeg føler jeg har så mye å si om dette emnet, både fra egen erfaring (har absolutt vært for stresset og gått i bakken av det før i tiden), og jeg skal gjerne skrive noe mer om tidskulturer og hvordan vi skaper vår egen travelhet. Men når jeg så Frøken Makeløs la ut det øverste bildet her på Facebook-siden sin tidligere i dag, så måtte jeg bare kaste meg over tastaturet.
13 kommentarer
Kjempebra!
Jeg har faktisk sittet og spunnet på noe lignende, uten å helt greid å få skrevet de rette ordene om det enda.
Av og til virker det som om det å være stresset og travel er blitt et slags statussymbol. Du skal greie alt – for å være et fullverdig menneske. Men, hva med menneskene oppi det hele? Hva med livskvaliteten?
Det var en gang en person som sa til meg, at det man tenker tilbake på på dødsleiet er neppe toppkarakterene, suksessen i arbeidslivet, de materielle godene, beløpet på bankkontoen.. Men hvordan man hadde hatt det i forhold til familie, venner, de nære og kjære. De gode opplevelsene.
Tenker jeg.
Når jeg har greid å stokke ordene/tankene mine kommer kanskje et lite kapittel fra meg om noe av det samme som du har tenkt så kloke tanker om her 🙂
Jeg deler denne 🙂
Tusen takk Trollmor! 🙂 Nå ble dette en sånn post i full fart fra meg, jeg har noen litt mer strukturerte tanker lagret som et kladd et sted også. Men dette er et tema det går an å komme tilbake til, det mener jeg så absolutt.
Det grøsser i meg når jeg tenker på hva mange har å se tilbake på dødsleiet dessverre.. 🙁 Jeg tror mange kommer til å angre veldig.
Klem!
Så enig 🙂
Blir heilt frustrert over personer som heseblesande skal fortelle meg kor mykje dei har gjort, skal ha gjort, trena og er heilt utslitt og stressa 🙁
Eg tenker, stakkars deg………..dei kan overhodet ikkje å prioritere, kor er gleden i kvardagen. Mange er så sjølvsentrerisk at dei evner ikkje å tenke på andre mennesker, fordi dei er så stressa.
Eg greier ikkje å ha medlidenhet med slike.
Når det er sakt, så var eg ein veldig aktiv person som lett kunne stresse, før eg vart sjuk av ME.
Etter så mange år med sjukdom har eg lært meg at det er heilt andre verdier eg ser etter eller stressa mennesker.
Ha ein fin dag 🙂
Takk for en god kommentar Reidun!!
Jeg prøver å la det være både synlig i ord og mimikk at jeg ikke blir imponert over stresset deres.
Det er helt greit at folk er travle, med jobb og barn og alt. Men dette «peset» og klagingen over alt stresset, det orker jeg ikke høre på lenger. Kanskje er jeg også litt misunnelig på valgfriheten de har, vi er mange som ikke kan velge å gjøre en brøkdel av det de får til på en dag.
Jeg var også en stresset person før ME. Ja, det har blitt en helt annen tidsregning og andre verdier nå.
Håper du har fine dager! 🙂
Bra skrevet, «det er du selv som glorifiserer det å ha mistet makten over egen tid, og at det ikke kommer til å skje noen endring med mindre du gjør de endringene selv.» treffer spikeren på hodet. «Stress» er bare ett spørsmål om manglende selvkontroll.
Stress er jo definert som «en subjektiv opplevelse av å være under press i en slik grad at det oppleves som ubehagelig, belastende eller plagsomt anmassende.»
Mange kan ikke fjerne seg fra situasjonen som er pressende, det skjønner jeg. Men de aller, aller fleste KAN omprioritere, de KAN fjerne ting fra kalenderen sin.
Organisering og selvkontroll er nok to viktige stikkord her.
Jeg må si meg helt enig i det Reidun Dvergsdal skriver. (takk, Reidun!)
Jeg må si jeg skjønner ikke helt de som skal skryte av at de har det så forferdelig travelt, og kanskje flette inn hvor slitne de blir også, av travelheten og stresset. Den selvvalgte travelheten.
For meg mister jeg all respekt når de da påstår «jeg vet akkurat hvordan du har det, altså, så sliten er jeg også»:
Javel, er det et mål å bli ekstra sliten?
Nei, jeg er ikke sliten, jeg er syk, jeg har ME, noe helt annet enn selvvalgt slitenhet!
Er det en måte, for noen, å vise «se hvor myejeg klarer, se hvor flink jeg er» ? Samtidig som de løper så fort fra det ene til det andre, at de ikke rekker å se de små gullkornene på veien?
For noen så virker det som om det er et mål ja. Ikke å ha det BRA, men å rekke over mest mulig og være mest sliten og stressa.
Enig! jeg har gjort meg opp akkurat de samme tankene selv, og vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt på folks utgreiinger om alt de har å gjøre og prøvet å komme med råd, for så å oppleve at de tar på seg enda mer oppgaver. Jeg kaster ikke bort tiden min på slikt lenger, for å si det sånn. Selv er jeg allergisk mot stress, og gjør alt jeg kan for å redusere det i livet mitt. Stress er en av de største truslene mot helsa vår, og det er ingen andre enn oss selv som kan gjøre noe med det.
Ha en fin, stressfri dag! 😀
Nettopp!!! Stress er jo IKKE bra! Folk maser om røykeslutt og å spise sunt, trene 3-5 ganger i uka – men STRESSET skal de ikke gjøre noe med??
Her ligger vi an til en stressfri dag og helg! 😀
RT @catwesterby: Ny bloggpost: \»Glorifisering av stress http://t.co/v8Q547El\»
Jeg må si at jeg helt ærlig ikke helt forstår hvor du vil hen! Mener du at folk som snakker om at de er stresset glorifiserer det og hvorfor? Er man stresset så er man stresset, regner ikke med at folk syns det er så veldig gøy, noen lever et mer hektisk liv enn andre, men det er ikke dermed sagt at det er skryt når de snakker om det!
Man kan prioritere annerledes ja, men hvis det er trening, jobb, barn, venner og familie det siktes til her, så kam det blir for mye til tider og det er ikke lett å prioritere bort dette! Noen mennesker har også en tendens til å stresse seg opp for den minste bagatell og med det kan de også føle at de lever et stressfullt liv! Selv blir jeg stresset, jeg kan bli stresset av å sitte stille til og med, og hvis jeg snakker om at jeg er stresset, enten det er fordi jeg sitter stille eller fordi jeg faktisk har mye å gjøre, så er jo ikke det for å skryte! Det er jo ikke noe å skryte av, og tviler på at de færreste mener det som skryt!
Hei Stinena! Jeg trodde jeg hadde uttrykt meg ganske klart og greit i posten, men det er sikkert alltid rom for nyansering.
Jeg mener at _noen_ som snakker om at de er stresset gjør det blant annet (bevisst og/eller ubevisst) for å imponere andre med hvor mye de har å gjøre, eller hvor uunværlige eller viktige de er. Sikkert ikke hele tiden, men i alle fall i deler av tiden.
Noen har et mer hektisk liv enn andre, og alle kan ha travle perioder i livet sitt. Det er ikke det jeg mener.
Å være stressa betyr å oppleve at man ikke har kontroll over situasjonen, at det er for mange krav innenfra og utenfra. Å være stressa er hverken sunt eller bra for kroppen eller psyken. Det kan føre til mange problemer, og også sykdommer. Det finnes mange måter å håndtere stress på, ikke bare å delegere. Noen har også god nytte av å lære hvordan de skal bruke tiden sin bedre, eller av avslapningsteknikker og mindfullness slik at man ikke så lett blir stresset.