Mai? Mai!!!
Det skjer så mye, jeg rekker knapt å henge med i svingene føler jeg. Nei, stryk det siste. Jeg rekker ikke å følge med.
Noe fordi jeg har allsidige interesser og mye jeg gjerne vil ha gjort, og noe fordi krefter ut og krefter inn ikke alltid helt styres av meg selv. Sånn er det, når man lever med andre rundt seg.
MEN – nettet forsvinner ikke, selv om det har vært store problemer med plugins, spam og annet her i det siste som har gjort at bloggen har vært treg, har vært nede, og nå er jeg i gang med å re-installere både det ene og det andre.
Jeg tar en bitteliten pause for å dele ut noen varme klemmer til dere som har hengt med her i april og kommentert:
1. Ann-Judith!
3. Vicky!
4. Maria!
5. Beamer!
Hurraaa!! 😀
Dere vet, egentlig så burde jeg ha delt ut mange flere klemmer. Etter hvert som sosiale medier har utviklet seg i rasende fart, har antallet kommentarer på blogger og diskusjonene flyttet på seg. Nå er det mer og mer vanlig at kommentarer kommer:
– Når folk deler en lenke på Facebook. (Ikke alltid jeg ser.)
– Som kommentartråder på den enkeltes profil når bloggposter blir delt på Facebook. (Definitivt ikke alle jeg ser.)
– På Facebook-siden til bloggen. (Ser de fleste, men rekker ikke alltid å svare på alt.)
– På e-post og meldinger fra folk som ikke vil kommentere offentlig.
– Som en kort kommentar på Twitter når en post deles eller retweetes.
Så vi kan si at kommentarer og diskusjoner har blitt mye mer fragmentert, og dermed mye vanskeligere å holde oversikt over.
Men noe vil jo alltids bestå da! 🙂
Ønsker dere lesere en riktig god fredag videre.
Vårbilde fra Ravnkloa i Trondheim
2 kommentarer
Ja, sosiale medier er levande. Forma endrer seg. Det er ikkje lenger råd å fylgja eigne ord ut i verda, og longt mindre responsen. Av og til saknar eg å kunne fylgja med, kontrollfrik som eg sikkert er. På ei anna side er det jo interessant at det ein skriv og tenkjer går sine eigne vegar og kanskje skaper debatt som me ikkj veit om.
Ynskjer deg gode vårdagar. Må nokre av livskreftene som våren kjem med koma deg til del!
Tusen takk for gode ord og god hilsen! 🙂
Jeg er nok litt som deg, og skulle gjerne ha fulgt ordene så langt som mulig… Men samtidig er det også et gode å kunne diskutere andres skriverier uten å nødvendigvis gjøre det «offentlig». Mange trenger å kunne dele og lufte tanker i mer lukkede rom, som f.eks. Facebook-grupper.