Den kristne klasseforstanderen

11

Debatten i det siste om kristendomsundervisningen vekket til live minner fra barneskolen.

Vi hadde en kristen klasseforstander, og hun var kristen hun. Ja, jeg tror faktisk hun var så kristen at hun trumfet alle andre jeg har møtt.

Hun så det nok som sin misjon å redde oss små, uskyldige (nåja) barn fra Satans grep, og hun gjorde virkelig en hederlig innsats, hun skal ha det. Hver morgen når vi kom på skolen måtte vi stille opp ved siden av pultene og synge en salme og be Fader Vår. Jeg tuller ikke, og jeg er heller ikke 70 år, det var rett og slett bare slik hun ville ha det. Om noen foreldre stilte spørsmålstegn ved dette vet jeg ikke, i alle fall skjedde det aldri noen endringer, og vi ble knakende gode til å synge salmer.

Ikke nok med det selvsagt, det skulle pugges bibelvers, trosbekjennelser og de ti bud, det skulle fremføres skuespill fra Bibelen og tegnes dramatiske hendelser fra både det gamle og det nye testamentet.

Ble vi barna kristnet? Tja, kanskje det. Vi gjorde vel bare som vi ble fortalt og hvis noen spurte om vi var kristne så svarte vi sikkert «ja», for det var man jo. Det hadde Frøken lært oss, nemlig.

Hadde vi vondt av det? Njeeei, det vil jeg ikke si, men litt mer mangfold hadde for all del ikke skadet. Jeg tror nok også at det kom en del forestillinger med på kjøpet som man selv måtte ut i verden for å få sett at ikke alt hang sammen slik Frøken hadde forklart det.

Jeg humrer bare litt når jeg tenker på det, for jeg tror det ville blitt stor oppstandelse hvis en lærer hadde forsøkt å styre en klasse på den samme måten i dag, og godt er vel det.

Så jeg bærer ikke nag til min kristne klasseforstander. Hun var en streng dame med sine egne ideer, men hun var i alle fall en knakende god norsklærer. Det har jeg alltid satt pris på siden.

Sermon on the Mount Copenhagen Church Alter Painting

Maleri av Bergprekenen – Altertavle (veggmaleri) i Sankt Mattheus-kirken i København.

 

Share.

About Author

11 kommentarer

  1. Akkurat slik klasseforstander hadde jeg også på barneskolen. Tror ingen hadde vondt av det. Tvert om – det ga oss noen verdier som har vært viktig for meg i alle fall senere i livet. Enig i at det er viktig med mangfold, men jeg tror at dersom man skal kunne forholde seg til andres kultur og religion må man vite en del om sin egen kultur og religion. Det blir vanskelig å ta standpunkt om man ikke vet hva man evnt sier nei til 🙂

    • Nei, vondt av det…. Jeg kan jo ikke si jeg hadde vondt av det, jeg lærte jo mye om kristendom da. 🙂 Det var vel mer interessant for meg å lære om det enn for eksempel bilmotorer.

      At vi fikk en del gode grunnverdier tror jeg nok, men gode grunnverdier er jo ikke noe enestående for kristendommen. Jeg tror vel at med et mer balansert pensum så kunne vi lært like mye godt på den måten. Vi ble jo ikke akkurat utrustet til å være søkende i troen, og finne vårt eget livssyn, med den måten vår klasseforstander styrte vår hverdag på.

  2. Det høres jo ganske ut som min barneskolelærer, det. *humrer litt*

    Vi tok gjerne ikke skade av det, men jeg tror vi hadde hatt veldig godt av å lære litt om andre religioner også, andre måter å tenke på.
    Verden er ikke svart-hvitt.

  3. Hei!
    Lenge siden jeg har skrevet til deg her inne! Men jeg kikker innom deg ofte, er bare litt usynlig for tiden.
    Bildet ditt over her fikk meg til å tenke på noe jeg leste om Bergprekenen…. Det fortelles at Mahatma Gandhi en gang sa til den daværende engelske visekongen i India, lord Irwin: «Når Deres land og mitt land kan møtes på grunnlag av de læresetninger som Kristus forkynte i denne Bergprekenen, vil vi ikke bare ha løst våre egne lands problemer, men hele verdens.» (!!!)

    Det var ikke så dumt sagt,- for når man leser Bergprekenen den dag i dag ser man at de ordene stemmer fortsatt.
    Mens jeg lette etter sitatet ovenfor fant jeg også dette: Den amerikanske psykiateren J. T. Fisher kom med et lignende vitnesbyrd om Jesu bergpreken da han mot slutten av sin løpebane skrev at Bergprekenen langt overgikk alt det verdens filosofer, psykologer og diktere kunne frambringe.
    Nor å tenke på…
    Så det var iallfall gode verdier læreren din ville gi dere!
    God helg, kjære deg!

  4. Sånn var det vel for oss den gangen, og ingen stilte spørsmål. Og når ingen stiller spørsmål – så er det mye som bare kan fortsette og fortsette. Spørsmål er bra. Og vi hadde jo virkelig ikke hatt vondt av å lære at verden er mer mangfoldig og sammensatt. Jeg synes det er så flott at ungene mine lærer om et religiøst mangfold jeg ikke hadde peiling på da jeg var på samme alder. Samtidig lever de også i et mer mangfoldig nærmiljø enn jeg gjorde den gangen – det beriker også livet deres, beriker forståelse og kunnskap – OG det gjør det naturligvis nødvendig at det ikke står en lærer der i klasserommet og «forkynner» eller leder i bønn for en bestemt religion. Skolen er for alle. Norge er et mer mangfoldig land religiøst sett enn folk ofte tar inn over seg. Vi har en historie der religionsfrihet har hatt trange kår gjennom tidene – og vi bør ta med oss de framskrittene vi kan.

    • Ja, spørsmål er bra!

      Jeg tror det er mye bedre for barna som i dag lærer om mangfold og får et fundament med respekt for ulike religioner og kulturer. Jeg tror at mye av den «ensrettingen» vi lærte den gangen kan ha lagt et grunnlag for fordommer og tanker om «annerledeshet» som ikke var helt sunne. Det kristne, vestlige ble jo fremstilt som «overlegent». Barn tar lett til seg sånn.

      I dag lever vi i en mye «åpnere» verden og må være «verdensborgere», da trenger man andre refleksjonsmåter og fremskritt.

  5. Hehe, dette var som å lese om min klasseforstander også. Der var det salmesang og bønn før man fikk sette seg ned, og stående bønn før man fikk gå fra skolen. Rart å tenke på nå at det ikke er så veldig lenge siden det var fullstendig annerledes. Vet ikke om jeg vil si at jeg tok «skade» av det, men jeg ble i alle fall hjernevasket nok til å kalle meg kristen på tross av ateistiske foreldre. Men det var jo selvsagt noe som forandret seg da jeg ble eldre og begynte å tenke selv.

    Min bror og hans klasse derimot, tok nok skade av det med en veldig kristen gammel dame som klasseforstander. Der kom elevene hjem og var redd for helvete blant annet, og hadde lært seg en hel rekke med ting som var «syndig.» Vi hadde henne som vikar et par ganger, og i en engelsktime fortalte hun oss at det kun var innstendig bønn til gud som kunne stoppe all krig i verden. Man kan jo le av det nå, men det er også ganske alvorlige ting å fortelle barn som ikke har forutsetninger for å sile ut relevant og ikke-relevant og stille kritiske spørsmål.

    Syns etikk og filosofi-delen av faget er det aller aller viktigste. Det er noe man kan enes om, og i diskusjoner om etikk kommer jo begrunnelser for ens egne valg og meninger gjennom for eksempel religion eller fraværet av religion også frem. Jeg mener at religionundervisning som sådan fint kan bakes inn i andre fag, eller gjøres til en liten eller like stor del av et større fag om filosofi, etikk og kulturstudier.

  6. Heisann….lenge siden sist :).
    Kristendomsfaget reflekterte vel bare den store, hvite og «kristne» majoriteten den gang (70/80-tallet) Jeg husker vi tegnet oss gjennom bibelhistorien i løpet av barneskoleårene. Jeg husker aktiviteten i seg selv som positiv. Facinerende historier i kombinasjon med rene meditative stunder for oss som likte å tegne….På ungdomsskolen var klasseforstanderen vår personlig kristen, noe som gjennomsyret lærergjerningen hans. Vi var veldig glade i læreren vår som var et varmt, positivt og inkluderende menneske samt en god formidler, les pedagog. At vi i løpet av året fikk en lysbildefordrag eller to fra besøk på misjonsmarken i Afrika var bare spennende. Jeg husker at lærern vår bruke deler av store-fri på høytlesning fra ei særs spennende bok om ei jente som var blitt narkoman men som klarte å komme ut av narkotikaens klør gjennom frelsen… Det var frivillig å sitte inne å høre på opplesningen, men de aller fleste av oss foretrakk altså det…
    I dag synes jeg religion/livssynsfaget er bra slik det er nå, dvs en tredeling mellom kristendom, andre religioner og livssyn samt filosofi og etikk. Jeg synes det er viktig at faget gjenspeiler samfunnet med det (religiøse) mangfoldet vi har i dag. «Dialog» er et sentralt begrep mht til integrering og det å kunne leve sammen også i årene som kommer…Vi bør unngå en situasjon der elevene søker om fritak fra et felles livssynsfag eller søker seg til private, religiøse skoler slik at vi ender opp med segregering….Det å kunne sette ord på og snakke sammen om viktige tema gjør oss også til helere mennesker….Ellers ønsker jeg deg alt godt & ei fortsatt god uke 🙂 Lilja

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.