Ja til mer glam!!

12

Det er ingen tvil om at det er tiden for fest og moro, det tikker inn i alle kanaler på sosiale medier.

Bilder av venner som er på julebord, skal på julebord eller har en intern vits å dele fra julebordet de har vært på. Nye kjoler, høye hæler og bobler i glasset. Glade mennesker, sammen.

Jeg får opp bilder på min Timehop-app. Dette er tatt for fem år siden. 20131214-221752.jpg

Det er tatt på et venners-venner-julebord vi var på, en stor samling med mange hyggelige og feststemte folk. Nye og gamle venner, god mat, mye latter.

Jeg lå og så på det og kjente brakkesjuken flomme over meg, et sårt savn etter å få pyntet seg, etter å få være noe annet enn hun som tusler hjemme og gjør alle pliktene, men ikke har krefter eller anledning til gledene.

Jeg har mye å være takknemlig for, og det føles som en riktig prioritering å bruke kreftene på familien, på hyggelige juleforberedelser, på adventsgleder med bonusbarnet og å ikke ligge langflat etter å ha overmobilisert krefter. Ja, det er mye godt!

Men jeg savner så sterkt å leve utenfor huset. Jeg savner jentekvelder, julebord og julelunsjer. Jeg savner kjoler, sminke, høye hæler og bobler i glasset – uten å måtte slepes hjem som et vrak etter en time i et selskap. Jeg savner flere anledninger.

Nå ligger jeg her og tenker at målet for 2014 må være flere anledninger og mindre hverdag, slik at jeg ikke visner helt. Slik at ikke jeg glemmer verden, og at verden ikke glemmer meg.

Hver dag kan ikke være en fest. Men det bør søren meg bli flere festdager! <3

Share.

About Author

12 kommentarer

  1. JA til flere opplevelser i 2014!

    Jeg savner også. Veldig mye. Også synes jeg det er vondt at det også hindrer mannen min fra å delta på ting han ønsker, fordi jeg ikke klarer være mamma alene. 2014 skal ha plass til mer utenfor den trygge hverdagen. Jeg trenger plass til mer av meg ❤️

    God førjulstid.

    • I 2014 bør festlige opplevelser stå i kø, med medfølgende energipakke!! 😉

      Jeg kjenner også på at det er flere enn meg som blir «skadelidende» av dette… prøver å sende mannen ut alene med venner slik at han skal ikke gå glipp av så mye, men det blir jo ikke heeelt det samme…

      Krysser fingrene for oss. 🙂

  2. Kjenner meg slik igjen. Føler sorg over å miste det som er et «normalt» liv når man ennå er ung. Når man ikke har vært i jobb og derfor heller ikke på julebord på mange, mange år, så blir alle bildene av festkledde venner en trist, sår påminnelse. Håper 2014 blir året da veldig mange får tilbake flere normale dager med flere anledninger! Stor juleklem til deg og takk for at du setter ord på det mange opplever!

    • Det er absolutt en trist påminnelse.. Selv om man gleder seg på andres vegne, så er alltid savnet der etter å kunne delta selv.

      Håper at 2014 blir et år hvor vi alle får realisert flere drømmer! 😀

  3. Er så enig så enig…. Det er spesielt i disse juletider jeg kjenner mest på savnet etter ett sosialt liv. Godt du skrev om dette Cathrine for det er noe mange av oss lengter etter spesielt nå.

    • Følelsesstormen har truffet meg med full styrke de siste dagene, utålmodigheten river i kropp og sjel. Jeg er virkelig takknemlig for det jeg har, og jeg har mange gleder i livet, men likevel…

      Det er en stor frihet vi har mistet, og det blir så ekstra synlig i disse dager.

  4. Veldig, veldig enig. Har også som mål i 2014 at det skal blir flere slike anledninger. Prioritere de mer enn husarbeid osv. Må være mer levende tilstede i livet rett og slett og glede meg mer over de sosiale treffene jeg får til. Fokus på hva man får til 🙂 Være mer taknemmelig – da tror jeg jeg blir mer lykkelig i min situasjon. Gode ønsker for 2014!!

    • Ja, vi får ha det som mål at det blir flere anledninger. 🙂

      Men jeg synes det er veldig vanskelig å prioritere med så lite krefter jeg altså… Når et kafébesøk «koster» 3 hele dager (opplading, gjennomføring, hvile) og jeg ikke får gjort _noe_ annet fornuftig de dagene (ikke svart på mailer, ikke laget mat, ikke gjort noe annet husarbeid, ikke tatt telefonen), så må jeg si det er vanskelig å sette av en halv uke bare til å gjøre noe sosialt. For alle de der hverdagstingene ligger jo fortsatt og venter, og hoper seg gjerne opp, selv om man prioriterer dem vekk for en hyggelig sammenkomst eller to. Jeg vet ikke om jeg kan koste på meg å gjøre det mer enn maks en til to ganger i måneden, uten at det renner helt over og jeg må presse meg til skippertak jeg egentlig ikke makter og som bare blir mer stress…

      Samtidig så kan man ikke bli sittende helt fast i hverdagsrutinene heller da! 🙂

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.