Det sa hun faktisk

12

Da jeg la ut en oppfordring

om at friske kvinner kunne melde seg

for å hjelpe ME-forskningen,

da fikk jeg

sms, e-post og meldinger på Facebook.

Fra friske venner,

nye og gamle

som ville hjelpe til.

Og de sa fine ting

«du er så sterk», sa hun

som jeg ikke har møtt på mange år.

Flott, tøff, heier på deg.

Sa de også.

Jeg leser det du skriver, sa de.

Så rart å tenke på,

at jeg har en slags usynlig heiagjeng

av gamle venner.

Som leser og følger med,

selv om de ikke sier så mye.

Det kan føles så tomt

når jeg sitter her i min egen boble.

Som om ingen vet.

Men de sa, at signalene jeg sender ut

faktisk treffer.

Det må være lov å bli glad da.

Sterk.

Det sa hun faktisk.

 

Testkodesnutt: blogglisten_f97d1ebb1325ed127ab22a3b4cfd7d40

Share.

About Author

12 kommentarer

  1. Det er kjempevanskelig å være venn med noen som blir sliten av at du er vennlig, fordi alle synlige måter å være vennlig på i bunn og grunn koster. Så da blir det litt stille heiagjeng istedenfor.

    Husk det når du trenger.

    Heia deg!

    • Det har du helt rett i, Cecilie. Jeg har tenkt en del på dette altså, det kan umulig være lett å finne ut hvordan man skal vise at man bryr seg, når «alt» er plagsomt.

      Heldigvis har jeg en del kreative venner. 🙂

      Takk for heiarop! <3

  2. Du skriver så flott, og heldig er du som har både ordet i din makt og gamle venner i behold 😉
    Å kunne skrive er virkelig noe jeg savner etter at jeg ble syk, men en dag….

    Klem 🙂

    • Ja, Kristin. En dag. 🙂
      Jeg priser meg lykkelig at det er dager hvor jeg kan skrive. Andre dager er det helt umulig. Det hoper seg vel opp mye som vil ut…

      Klem tilbake! 🙂

  3. Så bra skrevet! Fortsett ditt gode opplysningsarbeid du, her får du bevis på at det når langt utenfor våre rekker, det-: Er mer en gull verdt! Takk atter en gang 🙂 Stor og varm klem 🙂

  4. Du er sterk!

    Du har en klar røst, du skriver så bra om både ME (viktig!) og neglelakker (kos) og annet.

    Takk for at du deler ordene vi andre ikke finner.

    Klem.

  5. Å – så bra at du fikk gode og fine tilbakemeldinger. Det er jo alltid hyggelig å høre at det man gjør/skriver treffer hos folk rundt forbi, men jeg tror det er ekstra viktig for oss som har en slik usynlig sykdom da det er så lett å bli glemt fordi man ikke er tilstede hele tiden. Godt å høre at du har kreative venner og heiagjeng! Jeg heier på deg i alle fall 🙂 Liker det du skriver også for du får sagt så mye som ikke jeg klarer å få ut! Klem

    • Jeg har sagt til noen venner at det føles nesten som om jeg lever i en parallell verden… Vårt liv blir så annerledes på en måte.

      Det er kanskje ikke rart at man er redd for å bli glemt?

      Takk for gode ord! <3

Leave A Reply