LITT førjulskos har det blitt…

4

Jeg må innrømme at da jeg første helgen i advent gikk så ned for telling at jeg var nærmest komatøs, da så jeg ikke lyst på hverken adventstid eller julefeiring(ene)*.

Med en kraftig luftveisinfeksjon både i bronkiene og bihulene, høy feber og veldig dårlig allmenntilstand ble jeg liggende der.

Nå synes kanskje noen at det virker dramatisk å se for seg avlysning av jula allerede 1. desember, men jeg kan forsikre dere om at erfaringene med ME + infeksjoner = svært langvarig forløp med masse komplikasjoner.

Men så, med god hjelp fra lege, har det lysnet litt de siste dagene, og for et par dager siden kunne jeg faktisk kose meg med lys, julemusikk, gløgg og pepperkaker. Nå håper jeg at det fortsetter å gå oppover!
IMG_8318-0.JPG
IMG_8313.JPG

Jeg prøver jo å holde ambisjonene lave, for å bli friskere så fort som mulig, og for å ikke overanstrenge meg slik at jeg får et ME-tilbakefall/forverring i månedsvis.

Men HVIS jeg får til å bake noe, så blir det tiarapepperkaker!! 😀 <3
IMG_8325.JPG

Så det er bare å krysse fingrene, ta én ting om gangen og håpe at det ordner seg til jul på et vis.

* Når jeg skriver julefeiring(ene) i flertall der ja, er det rett og slett fordi det er lagt opptil flere planer her:
1) Familiehelg med bonusbarnet og overnattingsbesøk av venninne i helga – og hun ville så gjerne at venninna skulle få smake vår julemat… Så det blir jo en mini-feiring. Vi må dessuten få til pepperkakehus-pynting, som det ikke ble tid til sist gang bonusbarnet skulle være hos oss. Juleverksted skulle vi også gjerne ha hatt… men vi rekker ikke så veldig mye på 1,5 dag uansett.
2) «Førjulsfeiring» med bonusbarnet helgen etter, siden hun ikke skal være hos oss i jula dette året. Men vi vil jo feire litt sammen henne likevel… så da har vi hatt en tradisjon med å ha «Førjulsaften» med henne noen dager før, akkurat som vanlig Julaften, med alt som hører til.
3) Planen er så å hive seg i bilen og dra til Trondheim og feire Julaften med min del av familien. Må jo få truffet dem en gang i blant også, og når jeg ser min syke mor kanskje to ganger i året, så har jeg både ekstremt lyst til og føler at jeg «må» komme meg dit…Selv om hun sier at jeg må tenke på helsa, så hører jeg jo klumpen i halsen hennes når jeg sier at jeg ikke vet om jeg klarer å komme.. 🙁

Men, det er tross alt familien som er viktigst! Så skal noe prioriteres, så er det dem. Og da er det bare å bite tennene sammen og presse på maks så lenge det går. 🙂 Som bonusmor har jeg lært at man alltid må sette barna først, og det prøver jeg jo å holde, selv om jeg kanskje synes at 2 helger med mye aktivitet før selve julefeiringen er litt i drøyeste laget for hva som kan forventes. Men jeg er bare bonusmor og ikke den som bestemmer, så det er bare å smile og nikke og prøve å henge med!
Selv om mannen tar seg av all matlagingen (som han er fantastisk på!) blir det jo masse ekstra å gjøre for meg likevel. Så lenge jeg ikke må ofre å få feiret jul med min kjære mamma skal jeg nok klare å stå i det på en eller annen måte.
Ønsk meg gjerne lykke til! 😉

Share.

About Author

4 kommentarer

  1. Hyggelig å høre at det går littebitt oppover igjen! Krysser fingre og tær for at det fortsetter. Ha en riktig fin førjul og julefeiring <3

Leave A Reply