Om å prøve å glede seg til noe.

5

Da jeg våknet 04.30 i natt av at jeg satt i senga og gråt av smerte (satt, fordi det gjorde for vondt å ligge), da tenkte jeg at det er fanden meg ikke mye å glede seg over i dette livet.

Det er umulig for meg å formidle til friske mennesker hvor steinhardt et ME-liv med kronisk sterke smerter er, og hvor mye jeg må jobbe mentalt for å klare å glede meg over noe. Det er så lett å bli motløs.

Men jeg synes jeg fortjener litt kred for at jeg alltid prøver å finne noe å glede meg over, selv om det er små ting som andre kanskje ikke legger merke til en gang.

Mai måned har vært en kald tid i Oslo, med veldig mye vekslende vær. Denne stadige skiftningen mellom sol/oppholdsvær og regn, nattetemperaturer ned i 5 grader, kjølig vind – det gjør absolutt ikke godt for en ME-kropp. Kjølig vær med høy luftfuktighet er det verste været for meg sånn smertemessig. Det er kanskje ikke rart jeg har lyst til å rømme fra denne kroppen. Smerter gjør rare og vonde ting med både tanker og følelser.

Men det var dette med å glede seg til noe da, og mens jeg har ligget her på sofaen i smertetåka i noen timer så har jeg tenkt på at i helga har jeg i alle fall noe å glede meg til!

Lille Sprell (bonusbarnet) skal komme til oss i dag, og nå som hun ikke har vært her på 7 uker gleder jeg meg  veldig  til å se henne igjen. Ja, vi bonusmødre savner også bonusbarna når vi ikke treffer dem. Så jeg gleder meg til å ha familiehelg igjen! (Jeg regner selvfølgelig bonusbarnet som familie, og føler at vi tre er en liten familie når vi er sammen.)

Som om ikke det er nok glede i seg selv, så skal vi feire bursdagen min sammen med henne i helgen! Det er i alle fall planen. Nå har jeg ikke bursdag før på tirsdag, men jeg synes det er viktig at vi får feiret familiebursdager sammen, selv om jeg egentlig bare er «den barnløse bonusmoren litt på sidelinja». Å feire slike merkedager sammen er viktig for oss mennesker, sier sosiologen i meg. Det fungerer som sosialt lim og det er et godt og nødvendig avbrekk fra hverdagen – kanskje spesielt betydningsfullt når hverdagen er så tøff som den er!

827205-happy-birthday-wallpaper

Å ha bursdagsfeiringer handler også om å få en anledning til å vise at man setter pris på hverandre. Det er jo ikke bare slik at den som har bursdag skal feire dagen sin, det er også at familien skal feire den som har bursdag. Få lov til å gjøre stas på, gi oppmerksomhet, gaver, gjøre hyggelige ting for «bursdagsbarnet». Tenk på ordet verdsette. Tenk på hvor glade barn blir når de får lage tegninger og gi gaver til foreldrene! 😀 DEN følelsen.

Alle familier har sine tradisjoner for hvordan de feirer bursdager og andre merkedager. Det finnes ingen fasit på hva som er rett eller galt, bortsett fra at jeg synes det må være veldig trist for dem som opplever å aldri bli feiret. Det gjør noe med selvfølelsen tror jeg, hvis ingen har lyst til å markere dagen din.

Her i vår familie bruker vi å ha bursdagsfrokost, og så går vi ut og spiser middag på et sted den som har bursdag får velge. Noen ganger blir det annerledes, selvfølgelig. Men vi prøver å strekke oss langt for å få til dette. 🙂

Ingen av oss har noen stor slekt eller familie i Oslo, og dermed blir det ikke noe stort familieselskap. Jo, jeg savner det litt slik vi hadde da jeg var lita trønderpie, og hele familien møttes til alle bursdager og andre lag. Men samtidig vet jeg at jeg er veldig heldig som i det hele tatt har min lille familie å feire sammen med. Jeg kunne ha vært helt alene…

For min del skal jeg ta dagen i dag med så stor ro som mulig, for å lade opp til i morgen slik at helsa ikke skal være en stopper for bursdagsfeiring i alle fall. Jeg kan jo aldri garantere noe, men jeg kan påvirke så mye jeg kan ved å hvile masse, ikke gjøre noe husarbeid og ved å gjøre gode ting for kroppen min (både fysisk og psykisk ja – det henger jo sammen). God planlegging er et helt nødvendig fundament!

Det eneste jeg vil fokusere på i dag er å pusle forsiktig med å lakke neglene, finne frem et pent antrekk jeg kan ha på meg når vi går ut og spiser i morgen, kanskje til og med klare å dusje og stelle håret.

Håper dere kan krysse fingrene for meg – jeg trenger virkelig denne helgen, jeg trenger så utrolig mye å kjenne at min lille familie vil feire meg, jeg trenger og lengter virkelig etter å kunne gå ut med mine kjære og spise ute – uten å måtte tenke på handling, matlaging og tre dager med opprydning etterpå! 😀

Nå er det sånn for oss ME-pasienter at det å skulle være med på aktiviteter dessverre aldri er 100% ren glede. Vi må mobilisere krefter, ofte mer enn sunt er, vi må holde ut å være i omgivelser som ikke er optimale for oss (smertefullt med støy, lys, masse bevegelser, sitte oppreist lenge), og vi må som regel betale ganske dyrt i etterkant – med smerter, feber, lys- og lydoverfølsomhet, svimmelhet osv. osv. Rett og slett en forverring.

Det er nærmest umulig å bare «slappe av» hvis vi en sjelden gang er ute og gjør noe – jeg føler av og til at minst 50% av hjernekapasiteten går med til å takle utfordringen med å være ute, samt kalkulere risikoen ved alt som skjer (må jeg gå tidligere siden de satte på høy musikk nå? klarer jeg å sitte gjennom desserten siden stolene her var mye vondere enn forutsett?), samt å alltid være klar over at det er en pris som må betales (blir det ekstra smerter fordi jeg måtte stå oppreist i fem minutter lenger enn planlagt og vente på taxien? hvor lenge blir jeg liggende i mørket etter dette? er jeg inne i en god nok periode til at kroppen min ikke går helt i vranglås lenge etter å ha vært ute?). Så det er litt ambivalent – jeg er både glad for å være ute og samtidig er det vanskelig og jeg gruer meg til tilbakebetalingen.

MEN – jeg vet jo alt dette. Og jeg skal velge å ikke la bekymringene og den kræsjen som kan komme være det jeg tenker mest på i helga. Om så hele neste uke utgår, om jeg så ikke klarer å skrive et eneste brev, ta en eneste telefon eller gå på butikken en eneste gang, så skal jeg glede meg til og kose meg over denne helga med familien. <3

Vi må jo ta de gledene vi får, ikke sant? 😉

Jeg skal i alle fall finne frem tiaraen!! ♕

 

Share.

About Author

5 kommentarer

  1. Hurra for at du har tatt frem tiaraen uansett!
    På tirsdag blir det jo skikkelig tiaradag for din del 🙂
    Jeg har bursdag på onsdag og er sensor i norsk muntlig da, så det spørs om jeg bør droppe den rosa tiaraen med fjær og glitter på 😉

  2. Vel overstått!
    Har nettopp feiret bursdag selv, tre dager etter selve dagen nettopp fordi jeg ikke «traff» på formtoppen på riktig dag. Håper du fikk feira på rett dag og at dette året blir det beste vi kan få. Kjenner meg som vanlig igjen i mye av det du skriver og heier på deg. Ikke gi opp. Det bli likar i morra. Eller en anna dag. Vi får leve som best vi kan!

    Blir litt NM i floskler her nå, men greier ikke finne kloke ord i dagens hjernetåke. Alt godt i det nye året vi har fått. Jeg piper HURRRAAAAA og holder begge tomler opp over kanten på pleddet.

Leave A Reply