Bonusmødre blogger ikke

2

Bonusmødre blogger ikke. 

Det er min konklusjon etter å ha trålet bloggverdenen etter gode blogger om det å være bonusmor eller stemor. Blogger som har bonusmorens perspektiv. Jeg har funnet noen gode enkeltinnlegg her og der, og det danske nettstedet StedmorDanmark.dk har en del gode blogger.

Kanskje finnes det også en del engelskspråklige blogger jeg ikke har lest. Men her hjemme? Lite.

Generelt har vi lite offentlig diskurs om bonusmorens eller stemorens rolle. Det har vært noen gode artikler, og de har jeg egentlig lyst til å komme tilbake til.

For jeg tror at det er mulig å snakke om hvordan det er å være bonusmor eller stemor, jeg tror at det er mulig å blogge om den rollen på lik linje som det blogges om morsrollen. (Og det er helt sikkert like mange meninger om bonusmorrollen som om morsrollen!!)

Det krever kanskje en litt stødigere hånd på visse områder, men jeg tror det er mulig. Og jeg tror det er mulig å få til en debatt om hvordan det oppleves å være stemor, og hva man kan gjøre for at de «sammenbrakte familier» skal fungere best mulig – uten å utlevere private detaljer eller kaste dritt i full offentlighet.

Så kanskje jeg skal prøve på det. Fra en bonusmors perspektiv.

Hva tror du?

Jeg kan innlede med et sitat jeg fant på en av de danske bloggene. Det er så absolutt ikke den hele og fulle historien, og ikke den eneste sannheten, men det kan jo være en begynnelse.

«Men det er for ensidig å se slik på det, at når en kvinne møter en mann med barn så må hun bare ukritisk ta «pakken»: barn, ekskone, fortid og at samme pakke altså også inneholder en fraskrivelse av retten til å ha noe å skulle si i sitt eget hjem, og en total overtagelse av alle verdisett og oppdragelsesformer som den partner man finner sammen med har hatt med sin ekskone eller selv har bygget opp som skilsmisse-far.

For fars kjæreste vil «pakken» høyst sannsynlig allerede være et kompromiss, som hun inngår, fordi hun elsker mannen, og ikke nødvendigvis noe hun har ønsket seg, og det bør være ok for henne å forvente at noen også møter henne på halvveien.

Også selv om hun ikke selv har barn.

Hun er også en «pakke» som skal tas i mot. Hun teller likeså mye som de øvrige i familien, også selv om hun rent matematisk er i mindretall. Hun utgjør den ene halvdel av hjemmets voksne og som regel forventes å ta ansvar. Dermed bør retten til medbestemmelse i hjemmet på like fot med kjæresten være helt naturlig.» (Hentet fra Spildt mælk)

2015-08-13 10.53.03-1

 

Share.

About Author

2 kommentarer

  1. Jeg tenker det er en god idé! Tror mange føler seg ensomme i rollen og lengter etter andres fortellinger for å føle seg mindre aleine. Bonusforeldre er nok annenrangs i manges øyne, det er synd for det ligger masse ressurser i en ekstra nær voksen som bryr seg.

    For et par år siden hadde jeg en bloggserie om livserfaringer på lammelårtanker. Vet ikke om du leste bidraget Verdiløs Bonusmor? Legger lenke til det her: https://lammelaartanker.wordpress.com/2013/03/07/bloggserie-om-livserfaringer-verdilos-bonusmor/

    Jeg gleder meg til å lese bonusmor-innleggene dine!

    • Tusen takk for innspill!

      Ja, jeg har jo selvfølgelig snakket med en del bonusforeldre, og de bekrefter det du sier: Føler seg ensomme, har mange ting de vil snakke om, savner å diskutere akkurat sin rolle.

      Og så tror jeg dessverre du har rett i at bonusforeldre er annenrangs i manges øyne, og det er utrolig trist. Jeg skal komme litt tilbake til det senere, men det finnes faktisk forskning som viser at spesielt bonusmødre tar mye ansvar for bonusbarn, uten at det nødvendigvis blir anerkjent eller verdsatt.

      Så flott at du minnet meg på innlegget «Verdiløs Bonusmor?» Jeg VISSTE at jeg hadde lest det, og nå er det lagret i linksamlingen også. 🙂

Leave A Reply