⭐️ Godt nytt år! ⭐️

Riktig godt nytt år til dere, kjære blogglesere! 

Nå håper jeg at dere har hatt en fin start på det nye året. 🙂 Med eller uten nyttårsforsetter!

Vi hadde juleselskap her dagen før nyttårsaften, så overgangen til det nye året ble feiret meget forsiktig med en kort besiktigelse av tåkete Oslo-himmel opplyst av raketter her og der over hustakene. Samt de obligatoriske stjerneskuddene på balkongen og nyttårskysset med min kjære, så klart. 🙂

Deretter ramlet jeg hodestups ned i nyttårsgrøfta, som vanlig etter en hektisk førjuls- og juletid. Det er bare å se på Timehop-appen min, så skjønner man fort at tradisjonen her er at jeg går ned for telling ved nyttår. Hva skal man si…. Vel, det er kanskje ikke drømmen å starte et nytt år med forkjølelse og luftveisinfeksjoner, men slikt skjer når man presser en ME-kropp for langt dessverre. Da kommer det fort infeksjoner og baksmell.

MEN, jeg har ikke lagt meg ned av den grunn, og har slett ikke mistet humøret heller. 🙂

Det skyldes nok først og fremst at jeg om ikke så veldig lenge kommer til å befinne meg i omgivelser som illustrert her.

Jepp, vi tar oss friheten å rømme fra kulda som ble kastet ut over Oslo på nyåret, og skal til varmere strøk for å bedrive rehabilitering. 😉 Som jeg har skrevet om før blir ME-pasienter ofte bedre i varmere klima,  selv om vi ikke vet nøyaktig hvorfor. Jeg gleder meg uansett til litt mindre smerter, litt mer krefter og litt bedre utsikt enn sofakroken her kan tilby!

Kanskje blir det også litt av dette…

Vi får se hva dagene bringer! 😀

Mitt fravær fra nett har altså skyldtes en hyggelig familiejul som har glidd over i pakking og organisering med feber og frostrier, og da må noe annet ut. Det er lite annet å kutte i, så nettaktiviteten går da nedover.

Om du er en av de (mange) som har skrevet mail eller meldinger til meg så vit at jeg leser, men at jeg ikke har kapasitet til å svare alle. Kanskje hører du fra meg i februar, hvis alt går som det skal. Jeg prøver å ta et skippertak innimellom. Ellers må jeg bare beklage at jeg ikke klarer å håndtere alle henvendelsene jeg får via blogg og Facebook, men jeg er dessverre for syk til å holde oversikten og respondere på alt som kommer min vei. Håper dere klarer å slå dere til ro med det, og det hjelper dessverre ikke med «purremailer», jeg får ikke mer krefter til å svare av det…

Samtidig tar jeg det selvfølgelig som et kompliment når folk leser noe jeg har skrevet og tar kontakt, så vær så snill og ikke ta det personlig eller som en avvisning, for det er virkelig ikke ment slik. <3

Jeg prioriterer nok å passe på meg selv mye mer nå enn jeg gjorde i begynnelsen av sykdommen, da jeg gjerne satt til langt på natt for å være sikker på at alle mailer etc. ble besvart. Det gjorde meg dessverre bare dårligere… Det siste året har jeg måttet kutte ned på alle fronter.

Men nå skal jeg avgårde og oppleve litt frihet, smake litt på livet og endelig få litt alenetid med min kjære ektemann. Det blir himmelsk! At jeg må lide meg gjennom en flyreise (les: tortur!!) med påfølgende kræsj i noen dager får så være. Dette SKAL jeg klare, og jeg er helt sikker på at det blir bra. 🙂

Alt godt!

<3