Soloppgang i Similans 

Klokka er så vidt passer 06 om morgenen. Jeg tusler ut av kabinen i pysjen, og de få trappetrinnene opp. Kjenner at jeg enda er støl i beina, men på en god måte. Enda ikke helt våken.

Går ut på dekk, og setter meg på gulvet ved det lave bordet. Snart er Soi der med et hyggelig «Sawadee Ka», et stort smil og en kopp kaffe – hun vet akkurat hva jeg vil ha.

Jeg kjenner treverket under meg, litt småfuktig av morgendugg og luftfuktighet enda. Det er overraskende godt å sitte rett på «gulvet». Hører knirkingen fra tau, taljer og den umiskjennelige lyden av trebåt. Luktene av salt sjø og ren luft.

Helt stille sitter jeg der og skuer mot horisonten. Jeg ser et par båter et stykke unna, men har likevel følelsen av å være alene ute på havet. Fargene har allerede begynt å endre seg, det lyser rosa, rødt og oransje, og snart titter solen så vidt opp av havet.

Denne morgenstunden er noe av det mest hellige jeg opplever,  så meditativt og vakkert. Jeg er ydmyk over å få lov til å oppleve den luksusen det er å sitte midt utpå havet og se solen stige opp på himmelen på denne måten. Alt er ro, alt er glede. Jeg hilser dagen velkommen med et smil og en stor glede i hjertet jeg ikke har kjent på lenge.

Flere av båtens «innbyggere» har våknet og kommer til. Som ved en uskrevet avtale er det ingen som er høylydte eller pratsomme – denne stille morgenstunden skal vi bare nyte.

En av mannskapet kryper frem fra baugen der han har sovet på dekk under et tynt teppe – hvorfor stenge seg inne i en kabin under vannlinjen når man kan sovne med stjernehimmelen over seg og båtens forsiktige vugging?

En stim med små fisk bryter vannskorpa i et sølvskimrende lite plask, det er noen som jakter på dem. Det lover godt, kanskje det er noe spennende der nede?

Det begynner så vidt å bli liv på kjøkkenet, og lukten av nystekte croissanter kommer smygende og pirrer matlysten. Solen er oppe – det er på tide å få på seg klærne og si god morgen til de andre.

Vi har en flott dag foran oss, med blått hav, grønne øyer vi skal seile forbi, masse latter, og forhåpentligvis mange spennende opplevelser under vann.

Det er en ny dag på Diva Andaman – og det er intet annet sted jeg kunne tenke meg å være.

~

Som dere skjønner har jeg vært på tur. Det kommer kanskje flere historier. For den som er litt nysgjerrig, ligger det bilder på Instagram, og det kommer flere.

Takk for at du leser.

Cathrine