~SerendipityCat~

Fordi:

Sosiolog Hannah Helseth har skrevet en bok som heter Generasjon Sex, som slippes på Manifest mandag 30. august.

De vil heller bli tatt på rumpa enn å bli oversett. De legger seg halvnakne ut på deiligst.no. Hannah Helseth har skrevet boken om Generasjon sex.

En bok om overgrep og kjærlighet, erobring og sårbarhet. Og ambivalens: Gir seksualiseringen jenter makt, eller bekrefter den jenters avmakt?

Brennaktuell bok om dagens seksualiserte ungdomskultur.

Dette er et interessant tema, og jeg kommer garantert til å lese boken med stor glede. Virrvarr har allerede fortalt at hun gleder seg til å blogge om boken – heldiggrisen har lest den allerede!

JENTENE I GENERASJON SEX er likestillingens døtre. Samtidig vokser de opp i en tid hvor det florerer av glamourmodeller, artister, reality-stjerner og andre kjendiskvinner som stikker kløften fram, rumpa ut og gjør som best de kan.

Dette skaper flere paradokser. De skal være likestilte, men ikke sinte. De skal være sexy, men ikke billige. De skal være frigjorte, men ikke vulgære. (“Tre råd til Generasjon Sex”, Dagbladet)

At seksualiteten kan være makt tror jeg mange kan skrive under på, men makten i flørten kan ikke overføres direkte til makt i samfunnet. I Harvard Business Review kunne man nylig lese om hvordan sex på arbeidsplassen skader spesielt yngre kvinners muligheter.

Seksualiseringen i samfunnet fratar faktisk kvinner makt, skriver Helseth, og trekker også inn klasseaspektet i analysen.

Det ligger en ufrihet i å skulle etterstrebe et seksualisert ideal for kvinnelighet som er så urealistisk og så på mange måter vondt,  at det nesten blir uvirkelig å ta inn over seg. Avstanden mellom kroppene på reklameplakatene er så stor til kroppene i det virkelige liv – og jentene sitter lett igjen med spørsmål om hvorfor de aldri blir bra nok. Og jentene selv er også med på å opprettholde rollene.

Boken kan bestilles her.

Klassekampen: Sexy, likestile – og ufrie

Dagbladet: Tre råd til Generasjon Sex

bt.no: Generasjon Sex

Feminisme, Sosiologi Feminisme, Generasjon Sex, Seksualisering, Sex

Altså… jeg hadde ikke tenkt å blogge noe mer i dag, men nå kribler det sånn i fingrene at jeg klarer ikke å la være. Dere får tilgi meg den noe sleivete omgangen med alvorlige tema, dessverre henger ikke hodet med til lengre redegjørelser.

FY 1: Legen som ikke stilte på vakt, men dro på konsert i stedet

Når man dropper å stille på jobb på legevakten fordi man heller vil dra på konsert med Iron Maiden, fortjener man minst å bli strøket av vaktlistene fremover! I følge bt.no mener den omtalte legen at bergenserne er utålmodige og kommer på legevakten med bagateller, og at det uansett er kø der så det må sikkert gå greit å vente litt mens legen er på konsert. Pasienten som vred seg i smerte med gallestein er kanskje ikke helt enig, og jeg vrir meg i vantro og synes dette er motbydelige holdninger av en lege. Bare synd at bt.no ikke gir oss navnet på legen, slik at det hadde gått an å vite hvem man skal holde seg unna. (Heldigvis bor jeg ikke i Bergen…). Å høre at enkelte leger har slike holdninger til pasientene sine gjør simpelthen underverker for oss som allerede har problemer med å oppsøke helsehjelp fordi vi føler at det kan være vanskelig å bli tatt på alvor!

Jeg tror ikke vi kommer unna at en del leger har tildels svært oppblåste ego, men det får da være måte på hva man skal måtte tolerere! Håper alle pasientene som måtte vente klager saken inn for Fylkeslegen og Helsetilsynet etc.

Mange har nevnt dette på Twitter i dag og det er nå toppsak hos Dagbladet.

FY 2: Hanne Kristin Rohde

Lederen i vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo-politiet mener kvinner tar dårlige beslutninger, som gjør dem mer utsatt for å bli voldtatt, og oppfordrer til å passe seg. Ja, det er visst bare bra at kvinner blir litt skremt, så vi holder oss mer unna det offentlige rom og ikke kan ferdes fritt uten å være redde.

At politiet har for mange oppgaver og for lite ressurser, og at innsatsen for å trygge gatene slik at kvinner kan ferdes trygt, se det skal vi ikke snakke så mye om akkurat nå.

Men denne formen for victim-blaming finner vi oss ikke i, og krever at ansvaret legges der det hører hjemme: Hos voldtektsforbryterne. Hvorfor retter ikke Rohde sine oppfordringer mot dem?  (I denne posten skriver jeg om at guttene må passe seg.) Nei, la oss heller kapitulere og se på voldtekt som noe uungåelig som jentene må passe seg for….

Skal du lese noen som har skrevet mer saklig og utfyllende om denne saken anbefaler jeg blant annet Cracked Actor, Hva Hun Sa, VamPus, Undre og tiqui.

I denne samleposten har jeg en del anbefalinger fra tidligere om gode blogginnlegg når det gjelder voldtekt og ansvar.

Det er direkte opprørende – ja, en falitterklæring for Norge som en sivilisert rettsstat – når seksjonsleder i Oslo-politiet, Hanne Kristin Rohde, må gå ut i media og si “det er ikke trygt for kvinner å gå hjem fra byen alene”, fordi man da risikerer å bli overfalt og voldtatt. Hva slags samfunn har vi fått, når lovens håndhever – den myndigheten vi frivillig avgir vår personlige frihet til for felles beskyttelse – kan gå ut og kapitulere på vegne av halve befolkningen? Hva slags samfunn er det vi ønsker, når vi angriper problemet med at det finnes noen – få – menn med særdeles avstumpet respekt for livet og andre mennesker, på denne måten? (Cracked Actor)

Konklusjonen med det hele (for min del angående dagen i dag) må bli at det ikke er sunt hverken for humøret eller blodtrykket å oppdatere seg på nyhetsbildet…

Frustrasjoner, Helsevesenet, Samfunn og politikk

Sociological Images er en interessant side jeg besøker ofte, og som du burde ta en titt på. I dag fant jeg en post som visualiserte noe jeg har tenkt på lenge. (Satter’s Hierarchy of Food Needs)

Vi hører ofte at fattige, eller folk med dårlig råd, eller dårlig helse, burde velge annerledes og sunnere mat enn de gjør. Implisitt ligger det i dette en moralsk formaning om at dårlig helse (for eksempel) kan bli bedre med andre matvaner, og at man kan “skylde seg selv” for en del av de problemene man har om man ikke spiser riktig. For mange er mat også blitt noe som definerer oss, og gir oss en plass i klassehierarkiet.

Basert på Maslows behovspyramide har Ellyn Satter, som såvidt jeg kan se er en slags ernæringsspesialist, laget følgende modell som viser oss noe om mat og ernæring:

Figur fra opprinnelig post her.

Hele artikkelen til Satter kan leses her (pdf), men selv om jeg ikke har hatt mulighet til å fordype meg i detaljene synes jeg modellen synliggjør et viktig poeng.

Å ha nok å spise er nemlig det viktigste for folk, for å kunne dekke vårt grunnleggende behov for å ikke sulte ihjel. Deretter følger kravet eller ønsket om du vil om å ha mat tilgjengelig som er akseptabel – for eksempel mat du ikke er allergisk mot. Jeg vet min mann er allergisk mot paprika, men om det ikke fantes annet tilgjengelig (virkelig ikke fantes), så ville han også spist mat som inneholdt paprika for å bli mett.

Når man både har nok mat tilgjengelig, og maten er av en akseptabel kvalitet (ikke råtten, muggen, noe man ikke er allergisk mot), har man overskudd til å bekymre seg om matens smak. Og har man nok, akseptabel, pålitelig tilgang på velsmakende mat, kan man tillate seg å prøve ut nye matopplevelser og gjøre valg om hva man skal spise av hensyn til for eksempel kalorier, en velbalansert kost og så videre.

For de aller fleste av oss som lever her i den lykkelige vestlige verden er dette noe vi tar så for gitt at modellen kan høres uutsigelig banal ut. Jeg kan dog skrive under på, at det til tross for dette er en veldig reell problemstilling også for mange i “verdens beste land å bo i”. Aleneboere som er rammet av alvorlig og invalidiserende sykdom, er i mange tilfeller helt prisgitt hva som finnes tilgjengelig av mat, og har svært reduserte muligheter til å kunne ha et velbalansert kosthold. Tilgjengelighet, pris og at det tar kort tid /er lett å lage, er ofte prioritert fremfor smak eller næringsverdi når man er syk. (Prøv å følge en oppskrift med ME-tåkete hode da..haha!!)

Vi kan snakke opp og ned i timesvis om hvor reelle våre “valg” av mat egentlig er, men at valg av mat er mer enn et inviduelt, rasjonelt valg er i alle fall helt sikkert. Man er ikke en dårlig person fordi man velger å spise usunn mat med lav næringsverdi, det kan kanskje noenganger hende at det er andre behov som må komme i første rekke. Å gjøre sunn og god mat lett tilgjengelig, gjerne i ferdige porsjoner for dem som ikke klarer å lage selv, til en overkommelig pris, burde være høyt prioritert.

Jeg tillater meg et personlig hjertesukk på slutten av denne posten. Mange med ME har hatt god nytte av å regulere kostholdet sitt. Noen kutter ut sukker, fett, andre mel eller melk, og opplever at dette er med på å føre til bedring av symptomer. Slik er det også for meg, i varierende grad.  Jeg er dog litt lei av denne vage formaningen om at “du skal ikke gjøre noe med kostholdet da?” fra folk som hverken vet hvilket kosthold jeg har eller hva det koster å klare å ha det kostholdet jeg gjerne skulle ha hatt.

Kom gjerne tilbake  med formaningene dine den dagen du kan stille deg til disposisjon som handlehjelp, kokk og servitør. I mellomtiden – vit at jeg gjør så forbaska godt jeg kan og at noen ganger strekker ikke kreftene lenger enn til å ha nok å fylle magen med, uten å bruke for mye krefter på å få gjort det.

Og når jeg kan – er det ingenting annet som å nyte et deilig måltid sammen med min kjære. (Jeg priser meg lykkelig over at han både vil og kan trylle med alskens deilige råvarer!!)

Helse, Mat og drikke, Sosiologi

Språk er makt. Hvordan vi omtaler fenomener er med på å gi eller frata dem viktighet. Bagatellisere eller fremheve. Gjøre uviktig eller viktig.

Slik vi ser når Rakkestad Avis omtaler voldtekter som “et lite skår i gleden” for et Gatebil-arrangement, som jeg ble gjort oppmerksom på gjennom bloggen “Grubleplassen”:

“Et lite skår i gleden var at det ble tatt syv promillekjørere samt at det var tre voldtekter.” (Rakkestad Avis, 12.07.2010)

“Et lite skår i gleden…”

Jeg kan ikke uttale meg om arrangementet, det kjenner jeg ikke noe særlig til. Men her har avisen bomma på hvordan man omtaler noe så alvorlig som en voldtekt, det er i alle fall sikkert og visst!

Merk hvordan voldtektene blir omtalt – i forhold til hvordan det blir et skår i gleden for arrangementet.

Venstre-politikeren Gjøby som står bak bloggen Grubleplassen har heldigvis gått avisen i møte med leserinnlegg og følger opp saken i egen blogg. Avisen har gått ut på lederplass og sagt at tre voldtekter er tre for mye. Men skaden har allerede skjedd, voldtektene er allerede omtalt på en, synes jeg, bagatelliserende måte.

Det er selvfølgelig veldig lett i etterkant å komme og si at “ja, vi synes dette er veldig forferdelig”. Men det er ikke det som er viktig. Det er når du sitter der, der og da, enten det er som journalist eller som venn rundt et kafébord og uttaler deg, at det kommer til syne hvordan vi faktisk omtaler noe så grusomt og ødeleggende som en voldtekt er.

Det er når noen fleiper med det på fest, og ingen tar til motmæle, at voldtekter fortsetter å ikke være viktige nok.

Det er når man fortsetter å henvise til kvinners antrekk i forbindelse med voldtektssaker, at man er med på å gjøre det vanskeligere for neste kvinne som voldtas å anmelde, og bli trodd.

Vi har alle et ansvar når det kommer til hvordan vi omtaler overgrep, for å ikke bagatellisere alvoret i det. Media har et enda større ansvar, da de er med på å forme folks virkelighetsoppfatning. Å omtale voldtekter som “et skår i gleden” – det gjør man bare ikke.

Feminisme, Samfunn og politikk Gatebil, Rakkestad Avis, Språkmakt, Voldtekt

Bloggposten “Bastant ydmyk” hadde en video på slutten som minte meg på hvor mye jeg liker Taylor Mali. Han er bare helt fantastisk. Mali er en slam poet, lærer og voiceover artist.

Nedenfor finner du noen Mali-videoer som absolutt et er verdt noen minutter.

Her er den første Mali-videoen jeg så:

“Speak with conviction” er også veldig bra.

Det finnes mange flere der ute på YouTube!

Samfunn og politikk, Underholdning og spill Taylor Mali, Underholdning, Video, YouTube

Da jeg ble intervjuet av TV2 forsøkte jeg å få sagt noe om det vi gjerne kaller “digitale innfødte” – generasjoner som nå vokser opp med et helt annet forhold til teknologi enn det vi gjorde.

This is about how a generation feeding on absolute control and connectivity will have a completely different perception of media overall, and video in particular.

Se for eksempel på denne artikkelen “What a toddler can tell you about the future of media” (Advertising Age – DigitalNext). En 18 måneder gammel gutt er allerede en erfaren iPhone-bruker, og møter en iPad for første gang. Klippet er helt overlegent. Han kan ikke snakke enda, men navigerer stødig på iPaden. Jeg synes det er imponerende, og jeg skulle gjerne ha hørt mer fra pedagoger og barnepsykologer om hva de tror dette kan ha å si for barns utvikling og læring.

En annen video (se nederst) om dette finnes også på YouTube, og viser hvordan en 2,5-åring bruker iPad med blant annet et ord-læringsprogram. (For øvrig en app jeg veldig gjerne skulle ha sett på norsk!)

Men tilbake til artikkelen om gutten på 18 måneder – den sier noe meget sentralt, og det er at vi som konsumenter i fremtiden ikke er fornøyde med å bare være passive, vi vil ha programmer og underholdning som fremmer interaksjon og som gjerne kobler ulike typer opplevelser sammen. Times Magazine gjør blant annet dette nå gjennom sin iPad-app, der er det selvfølgelig tekst og artikler, men også videosnutter som kan spilles av, gallerier, muligheter til å dele innhold med andre og så videre. (Se en demo på YouTube)

Selv sitter jeg og er litt snurt over at jeg ikke får norske bøker inn i min Kindle app eller iBooks. Hva er det som tar så lang tid? Ja, jeg vet at det er avtaler og det ene og det andre, men dette har dere da visst skulle komme veldig lenge? Jeg tror den tiden hvor jeg bestilte store bokpakker med bøker til 3-400 kroner stykket som jeg måtte hente på postkontoret er forbi. (Ja, jeg bestiller det jeg trenger på nett, jeg flyr lite i butikker.) Når jeg hører om en bok jeg har lyst til å lese, vil jeg nå ha den rett inn på iPaden og trukket fra Visa-kortet takk. Ellers blir det rett og slett nedprioritert. Og nei, jeg vil ikke måtte legge fra meg iPaden, laste ned en pdf-fil på PCen, legge den inn i iTunes, og så synce iPaden før jeg får lest boka. Det er mye større sannsynlighet for at jeg kjøper boka jeg hører om og får lyst på hvis jeg kan gjøre det med 2-3 bevegelser. Så, synd for norsk bokbransje det der. Håper det skjer noe på den fronten snart.

Litteratur, Sosiale medier, Sosiologi, Teknologi, Underholdning og spill Digitale innfødte, eBøker, iBooks, iPad, Kindle, Læring, Media, Teknologi, Times Magazine, Underholdning

I forrige uke skrev jeg om forslag til endringer i TT-kortordningen i Oslo. Det tok ikke mange dagene før jeg fikk svar fra Byrådet og Oslo Kommune faktisk, men det har skjedd så mye annet at jeg har ikke hatt krefter til å sette meg ned og formulere noe om dette. (Jeg synes det er greit at det jeg skriver har en viss sammenheng og mening.. )

Men altså:

Jeg fikk svar fra Hedda Aas, som er prosjektleder for TT-anskaffelser. Hun jobber i Helse- og Velferdsetaten i Oslo Kommune.

Hun takker for innspill, og har faktisk lest bloggen (poeng for det!), og sier at det er verdifullt med innspill fra brukerne, også fra de som utgjør en mindre gruppe.

Hun sier:

Vi jobber med saken og det er for tidlig å si noe enda. TT-tjenesten som helhet er kompleks og det er mange forhold å ta hensyn til. Dagens kontrakter med kjørekontor, spesialbil og drosje utløper ved nyttår, og vi må finne en løsning slik at TT-brukerne har et tilbud fra 1.1.2011.

Hun skriver videre at det nå er usikkert om løsningen blir slik det er skissert i presentasjonen og at Oslo Kommune vurderer alternative løsninger, noe jeg tolker positivt! Vi får håpe de legger fra seg den lite gjennomtenkte ideen om at all TT-kjøring må være forhåndsbestilt via kjørekontoret.

Mer om saken nedenfor, blant annet hvilket svar jeg fikk fra Byrådet!

Read more…

Helse, Samfunn og politikk Byrådet i Oslo, Forhåndsbestilling, Helse- og Velferdsetaten, Oslo kommune, Prøveprosjekt, Samkjøring, TT-ordning

Jeg er blitt fryktelig glad i kommunen min! Skal jeg fortelle deg hvorfor?

Jo, fordi de faktisk hjelper meg og fikser ting for meg!

Som i går, da lå det et brev fra dem i postkassa. Oslo Kommune er det ikke farlig å få brev fra. De har nemlig oppdatert vedtaket mitt om hjemmesykepleie og godkjent videre ordning. Det gjør de en gang i blant, uten at jeg trenger å løfte en finger. Ingen fortvilt ringing rundt til opptatte spesialister for å få en nyere bekreftelse på at jeg fortsatt er sjuk og trenger hjelp. Ikke side på side med skjemaer som skal fylles ut og sendes innen knappe frister. Ingen som må purres på, ingen å forholde seg til andre enn hjemmesykepleierne – som tydeligvis er oppegående nok til å vurdere tilstanden og rapportere videre sånn at ting skjer. Det er faktisk den type hjelp jeg trenger!

Ære være Oslo Kommune for det!

Jeg kunne ha skrevet om flere eksempler, men akkurat nå er jeg bare glad for dette.

Glede, Helse, Samfunn og politikk Helse, Hjemmesykepleie, Oslo kommune, Tjenester

Hva gjelder det?

I forrige post skrev jeg om hvordan det er diskutert forslag om å stramme inn på ordningen for transport for forflytningshemmede (TT-kort) og hvordan dette vil ramme meg, og sikkert også andre, som ME-pasienter.

I denne posten vil jeg si noe om hvordan du kan være med på å si fra om hvilke konsekvenser dette forslaget vil ha, hvis det blir gjennomført. Ved å komme tidlig inn i prosessen, håper vi å kunne informere politikerne slik at de tar et valg som ikke kommer negativt ut for allerede utsatte grupper.

Hvem bør vi si fra til?

Nedenfor vil du finne litt mer kontaktinformasjon til medlemmer i Byrådet, og eksempel på en tekst det går an å sende til dem.

ME-foreningen har ikke fått noe forslag til offisiell høring enda. Kommer tilbake til dette når jeg eventuelt vet mer.

Jeg har sendt mailer til Byrådet for å få mer informasjon om dette forslaget, og har spurt Byrådslederen på Twitter (@Byraadslederen) om han kjenner til saken. (Ingen av disse har svart så langt.)

Jeg vil også sende en mail til:

Helse- og velferdsetaten i Oslo Kommune, ved

Prosjektkoordinator Synnøve Rødsten, Synnove.rodsten@hev.oslo.kommune.no

Seksjonsleder Tone Fostervold, tone.fostervold@hev.oslo.kommune.no

(Disse to står nevnt på presentasjonen av endringer i tjenesten som kontaktpersoner).

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H)- byradsleder@radhuset.oslo.kommune.no

Byråd Sylvi Listhaug (FrP), Byråders nestleder/byråd for helse og eldre – sylvi.listhaug@radhuset.oslo.kommune.no

Byråd Jøran Kallemyr (FrP), Byråd for miljø og samferdsel – joran.kallmyr@radhuset.oslo.kommune.no

Byråd Anniken Hauglie (FrP), Byråd for sosiale tjenester – anniken.hauglie@radhuset.oslo.kommune.no

Det er mulig å si fra til Byrådslederen – Stian Berger Røsland – via Twitter: @Byraadslederen

Det lønner seg også å sende mail til gruppelederne i bystyret samt medlemmene i bystyrets komité for miljø og samferdsel. E-postadresser til disse kan du søke opp på denne siden.

Hvordan kan jeg formulere meg?

Under har jeg klippet inn noe tekst fra mailer jeg har sendt. Det står deg fritt å bruke dette som du vil, og du trenger ikke å si at du har lånt det herfra. Om du vil, kan du godt lenke til posten jeg skrev om saken: Vil Byrådet i Oslo begrense min bevegelsesfrihet? #ME #TT-kort (@Byraadslederen)

Jeg håper at politikerne som får denne e-posten fra meg og deg og andre tør å komme inn hit og kommentere saken. Det er jo blant annet på blogger vi “på grasrota” diskuterer, og det hadde jo vært hyggelig om politikerne tok turen hit også!

Til Byrådsleder og Byråder i Oslo.

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det har vært drøftinger mellom Byrådet og organisasjoner som representerer funksjonshemmede i forbindelse med endringer i TT-ordningen.

Derfor ønsket jeg å kontakte dere for å si fra om hvilke konsekvenser dette vil ha for meg og mange andre i min situasjon.

Jeg har selv ME/kronisk utmattelsessykdom (http://www.serendipitycat.no/wp-content/uploads/2010/05/ME_alvor.pdf), og er til tider helt husbunden, og helt avhengig av dør-til-dør transport. Uten TT-kort ville jeg ikke fått handlet, besøkt venner, stukket innom arbeidsplassen for å holde kontakten med dem eller rett og slett besøkt et sted hvorsomhelst det går an å kjøre til. Uten TT-kort ville jeg heller ikke hatt muligheten på å ta sjansen på å dra steder som er vanskelige, da jeg plutselig kan bli dårlig av for mye aktivitet. Da er jeg avhengig av å kunne få tak i en taxi raskt, og ikke måtte vente på allerede bestilt transport.

ME-pasienter er en spesielt utsatt gruppe som både rammes av fysiske plager så vel som kognitiv svikt (konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer etc.). Dette gjør at vi er avhengige av fleksible og tilrettelagte ordninger for å kunne delta i samfunnet. En innstramming av TT-kortordningen i forhold til at man kun kan forhåndsbestille reiser via kjørekontoret, vil kunne føre til ytterligere sosial isolasjon og praktiske problemer med å mestre hverdagen for mange pasienter.

Ønsker dere å lese mer, har jeg blogget om saken her: http://www.serendipitycat.no/?p=3851

Jeg håper at dere tar disse med i betraktning, og vil gjerne høre deres kommentarer. Jeg forbeholder meg retten til å publisere på min blogg vår e-postkorrespondanse.

Med vennlig hilsen,

Cathrine

Helse, ME, Samfunn og politikk Byrådet, Forflytningshemmede, Helsepolitikk, ME, TT-kort

Via Ivar Johansens blogg ble jeg gjort oppmerksom på at det er stilt forslag av Byrådet (Høyre/FrP) i Oslo om å endre TT-ordningen på en slik måte at brukernes bevegelsesfrihet vil bli vesentlig påvirket.

For de som er ukjent med hva “TT-ordningen” eller “TT-kort” betyr, kan jeg kort forklare at det står for “Transporttjeneste for funksjonshemmede”, og er en kommunal tjeneste for forflytningshemmede som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport. Man får da dekket et bestemt antall reiser med taxi eller spesialbil i året, mot en liten egenandel for hver tur. (Les mer på Oslo Kommunes hjemmesider).

Å ha muligheten til å være sosialt aktiv til tross for at en ikke lenger kan kjøre selv eller reise kollektivt, er svært viktig for dem det gjelder. Mange forteller at ”dør-til-dør” transport legger til rette for et selvstendig og meningsfylt liv. (Helse- og sosialombudet i Oslo)

Forslaget går ut på å stramme inn ordningen, slik at brukerne ikke kan benytte seg av en taxi de for eksempel finner på holdeplass, på gata eller bestiller fra Oslo Taxi-sentralen, men kun ved forhåndsbestillinger transport via kjørekontoret. Mange gjør dette allerede når de har en avtale, men valgfriheten og muligheten til å kunne ta en “vanlig” taxi uten forhåndsbestilling er helt nødvendig for de fleste.

Forslaget, som du kan lese i denne presentasjonen fremhever,

Om denne ordningen blir innført vil det ha konsekvenser for meg som ME-pasient og TT-kort bruker. Noen av dem er:

• Jeg vil bli enda mer isolert, siden det er svært vanskelig for meg å forutsi hvilket klokkeslett jeg kommer meg ut på i morgen – det avhenger helt av dagsformen.
• Om jeg er noe sted og plutselig blir dårlig slik at jeg må komme meg hjem vil jeg enten være låst i situasjonen til den avtalte hentingen finner sted, med fare for å bli ekstremt sjuk i offentlighet, eller betale full pris for å komme meg hjem.
• Mer administrasjon av diverse “ordninger” er slitsomt og symptomfremkallende (og dermed helseforringende) for ME-tåkehjerner som ikke engang husker om de har tatt på seg sokker eller ikke før de går ut. (Kognitiv svikt kalles dette, for dere heldige uinnvidde.)

Dersom TT- ordningen blir for vanskelig tilgjengelig, ved for eksempel å måtte bytte transportmiddel underveis eller fordi en må vente på andre passasjerer, er det stor sannsynlighet for at de som trenger det mest ikke lenger vil kunne benytte seg av tilbudet. (Helse- og sosialombudet i Oslo)

(Les også kommentarene under posten, de er interessante.)

NB! Saken er i følge Ivar Johansen (på e-post) ikke gått ut på noen formell høring, bare drøftet med interesseorganisasjonene. Det vil si at vi kan komme inn tidlig i prosessen og si fra om hvordan dette forslaget vil påvirke oss, og at vi er sterkt i mot en slik innstramming!

For mer om dette – se neste post!

Helse, ME, Samfunn og politikk Byrådet, Forflytningshemmet, Helse- og sosialombudet, oslo, Oslo kommune, TT-kort, TT-ordning