Jeg har lest: «Lyden av asfalt» – Yngve Kveine

 Ketchup på skjorta,
og sennep i ræva
Goggen fikk juling
Og jeg blei taua

Vi skulle på kino
men hva fikk vi se
en sjappe med alkohol og
og det var det
_{(Jokke & Valentinerne – To Fulle Menn)}

Gjenkjenner du versene over og hører musikken i hodet når du leser det er jeg ganske så sikker på at du vil ha glede av Yngve Kveines debutroman «Lyden av asfalt».

I dag ville Jokke rundet 50 år, og hva passer da bedre enn å skrive noen ord om en bok der Jokke og musikken spiller en stor rolle.

I oppvekstromanen «Lyden av asfalt» møter vi en guttegjeng fra Groruddalen i Oslo, og boka handler mye om å finne seg selv i asfaltjungelen. Hovedpersonen som forteller er litt forsiktig, ganske spinkel, går med mange drømmer og tanker i hodet og har foreldre som er skilt og bor på hver sin side av Trondheimsveien  på Linderud, som med sitt evige sus er det han sovner til hver kveld.

Guttegjengen er sentral i historien, og samlingene i «penthousen» hos Slegga (alle har selvfølgelig kledelige kallenavn) et sted der man både lærer og lærer fra seg om livet, for ikke å snakke om – blir introdusert for Jokke.

«Kvelden de oppdaga Jokke forandra alt. Sangene virka så jævla viktige. Deres nye helt sang ballene av både Raga, Dum Dum og deLillos. Der de andre stoppa, dundra Jokke videre så blodet spruta ut av høyttalerne.

Alltid hadde hovedpersonen i boka følt seg litt på sida. Sagt gale ting til feil tid. Men nå. Gjennom musikken. Dypt nede i kjellerstua til en kompis. Lytta han endelig til en som skreik ut all sin smerte til hele verden.»

De bakser med de samme tingene som alle unge gutter gjør – foreldre, skole, damer, å være kul nok, tøff nok og bli bedt på fester. Følelser, mennesker, krav, fysiske omgivelser – alle har vi vært gjennom perioden hvor vi strevde med å finne vår plass i dette landskapet på et vis.

Innimellom skjer det også mer dramatiske ting som både gjør dem mer sammensveiset, men også fører dem fra hverandre på et vis. Drømmer vokser frem, og noen av dem knuses så det river langt inn i hjerterota når man leser boka.

Hver by, hver bydel har sine egne rammer og utfordringer, og personlig synes jeg det er interessant å lese om steder folk lever på jeg selv ikke har fått opplevd. For meg som ikke har vokst opp i Oslo synes jeg det er spennende miljøskildringer fra Groruddalen – andre vil nok nikke gjenkjennende som blant annet Tom Egeland har gjort. Og om jeg ikke kjenner Groruddalen selv, så kan jeg i alle fall si at  Yngve Kveine maler et bilde av området og folkene der for meg som både er levende og spennende.

Disse gutta i boka er på min alder, og når vi kommer opp i skoleårene og de blir russ (heia Russ ’96!), lever jeg meg bare mer og mer inn i historien. For hva var vel en fest på videregående uten Jokke på anlegget? Hva var vel en russefest uten håpet om å få klina med den man likte ekstra godt? Oooh, tider…

For denne guttegjengen er Jokke noe mer enn «god musikk», han er en helt for dem, en som setter ord på hva som skjer i den virkelige verden, en som står på arbeiderklassefolkets side og uredd og rølpete synger om sosial urettferdighet. Ubehagelig, rått, utleverende – og med et mer enn røft nok liv som bakgrunn.

Denne boka er kanskje litt som Jokkes tekster – det er ingen solskinnshistorie, det blir ikke nødvendigvis noen lykkelig slutt. Det er rått, ærlig, brutalt og hardt – akkurat som livet er for de aller fleste.

Til tider syntes jeg at språkbruken i boka ble noe opphakket og at det manglet litt flyt, men noe av dette kan være luket ut i den siste korrekturen. (Jeg har lest et leseeksemplar, ikke korrekturlest.) Men Kveines språk er godt, han treffer meg med skildringene av de sosiale utfordringene med å være innafor eller utafor i alle fall. Så kan det godt hende at jeg tenkte «ah, litt for mye guttebok» i starten, men gjenkjennelsen blir større jo eldre karakterene i boka blir, og jeg er hundre prosent sikker på at jeg har mange gamle kompiser i Trondheim som ville ha digga denne boka! Det er en lettlest og underholdende bok, om enn ganske trist til tider.

«Lyden av asfalt»  (319 sider) er utgitt på Tigerforlaget, og er i salg fra 08.09.2014. Det er den første boka forlaget gir ut.
Du kan for eksempel bestille den hos Bokkilden, og kanskje du kan få med deg boklansering på BI også (09.09.14, BI Nydalen) eller lanseringsfesten 18. september.

Les også:

Intervju med Yngve Kveine: «Det sorte får», groruddalen.no

PRprat 09.06.14: Lyden av asfalt

«Lyden av asfalt» på Bokelskere.no

Denne bokomtalen er basert på leseeksemplar tilsendt fra forlaget.