Du må bare lese dette!
I går var det verdensdagen for ME/CFS. Jeg tenkte å skrive noe om dette, og begynte på et innlegg om sykdom og identitet. Men akk, jeg er så langt inn i tåkeheimen i disse dager at det ble bare krøll.
Men du må lese dette innlegget hos Tante Grønn. Jeg sniker meg til et lite utdrag:
Jeg har erfart at slitenhet har mange nyanser. Den trykkende følelsen i hodet når man har hatt en lang samtale, lest en artikkel for mye i avisen eller møtt på en barnehage på bussen. Den tunge følelsen i kroppen når man har gått 100 meter for langt. Den paniske slitenheten når man innsett at man har gått over grensen og lurer på hvordan man skal klare å komme seg hjem. Den deprimerende følelsen når man er sliten flere dager etter en tur på kafe.
Kanskje noen liknende poster:
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Å, tusen takk, Cat! Det var hyggelig at du lenket til meg, og ikke minst at du likte det jeg skrev. Tror i grunnen jeg har brygget på det innlegget i mange måneder, før det endelig ble til ord
Og jeg er ganske overveldet av responsen jeg har fått.
Tante Grønns last blog post..Et viktig møte