Tekster som treffer

Mormor er havna på sykehjem, gammel og dement, med Parkinsons i tillegg. Det er jo ikke noen lett situasjon for henne eller familien, men tross alt får hun hjelp og jeg kan ikke se annet enn at hun har det så bra som hun kan ha det – hun er trygg, har tilsyn og selskap, næring og medisiner. Selv om enkelte andre slektninger er litt uroliget over at hun ikke har fått noen fast sykehjemsplass enda, er jeg altså beroliget og ikke i stand til å ta frem «og slikt skjer i velferdsstaten Norge!!» som klage på noe som helst, hun får fast sykehjemsplass når det blir noe ledig (foreløpig korttids, men hjem kan hun ikke) og sånn er det altså nå. Etter at medisinene ble kontrollert har hun også fått riktigere doser som gjør at hun slipper å se «de små kineserne som kommer susende inn vinduet og gjemmer seg under senga» – en bieffekt av Parkinsons-medisinen som øker dopamin-nivået; og for mye dopamin henger jo sammen med psykoser og hallusinasjoner. (Spennende tema, jeg skulle studert mer nevropsykologi.)

Det som «trigget» denne lille, uryddige kveldsposten var den knakende gode teksten «hjerte» som jeg fant inne hos Othilie, og hvis du har tid og rom til å bli rørt, og begeistret, så beveger du deg dit før du stenger av for i kveld.