Debutanten Tiger Garté har skrevet en rå og tett skildring av oppvekst og ungdomstid i bygda Surnadal på Nord-Møre. I romanen «Burnout» møter vi kameratene Trym og Robban, og deres mer eller mindre vellykkede forsøk på å være innenfor eller utenfor – selve være eller ikke være i den lille bygda. I overgangen fra barne- til ungdomsskole faller Robban utenfor og Trym klarer ikke å forsvare ham fra mobbingen.
De korte kapitlene i bokas tre deler (barndom, ungdom og sommernetter) virker som kjappe og drivende glimt inn i livet til ungdommene, sett med Tryms øyne. Dette er en en rå, trist og vond bok å lese, og selv om jeg til tider nærmest ble kvalm av nærgående skildringer av brutal mobbing, var dette en bok jeg ikke klarte å legge fra meg så lett. Språket er tøft og humoristisk, og de korte kapitlene gjør også de ulike historiene fengende og tværer ikke ut teksten.
Der historiene fra barndommen med epleslang og herjing er ganske uskyldig moro, er ungdomstida mye råere og lovene for overlevelse mye hardere. Det gjelder å ikke skille seg for mye ut, gli i ett med de andre som setter standarden for felleskap og dermed unngå å bli et mål for de mest kyniske mobberne som ikke går av veien for fysisk avstraffelse om det er noen de ikke liker trynet på eller som har prestert bedre enn G i standpunkt, for ikke å snakke om ellers sjenerte jenter som skjenkes fulle og utnyttes på ville fester. Bil og råning blir sentralt i ungdomstida, og en fellesnevner for vennskapet mellom Trym og Robban som humper videre selv om de har havnet på hver sin side i det sosiale livet.
Det er mye gjenkjennelse i denne boka fra min egen ungdomstid også, for eksempel kapittelet «Drømmer» hvor Trym beskriver inntoget av Levis-buksa som en viktig sosial markør for andreårs ungdomsskole-elever. Det riktige merket er plutselig det som gjør om du er innenfor eller utenfor, og «Jenter begynner å gå rundt og løfte på genserne og skjortene til hverandre for å se om andre er med.» (s. 108) Jeg fikk helt frysninger da jeg leste det, for akkurat slik var det da jeg gikk på ungdomsskolen. Og jeg var ikke en av de heldige som fikk Levis-bukse kjapt, det tok meg lang tid å overbevise mine foreldre om at denne «luksusen» var noen man faktisk måtte ha for å ikke bli stående alene i utkanten av skolegården. Jeg husker enda i dag hvor stolt jeg var da jeg endelig kunne gå i den riktige buksa jeg også, og hvordan de kule jentene måtte sjekke at jeg ikke hadde kopi-bukse ved å se på innsida av bukselomma om den hadde riktig trykk.
Jeg kunne ha fortsatt med flere historier, for så godt treffer Garté at selv om enkelthistoriene er spesielle er romanen også generell og tar tak i den usikkerheten og sårbarheten som preger ungdomstida så ekstremt for de aller fleste. Tiger er selv oppvokst i Surnadal og sier i et intervju med Aftenposten at «Jeg har nok skrevet boken i sympati med dem som havnet utenfor. Jeg sto i midten og observerte. Jeg deltok ikke i mobbingen, men senere har jeg innsett at jeg burde grepet inn.» Tiger bor nå i Trondheim hvor han utdanner seg innen film/TV, og ønsker å tjene nok penger på boksalget til å kunne kjøpe seg egen bil i følge «Tidens Krav».
«Burnout» har fått veldig gode kritikker blant annet i Dagbladet, hvor C. Krøger skriver: «Men så skjer det en sjelden gang at en debut er så formfullendt at alt liksom sitter fra første setning. Slik er et med Tiger Gartés «Burn out». Hans brutale bygdeskildring fra Surnadal er helt imponerende gjennomført i stil og tematikk.» Og den karakteristikken må jeg si meg helt enig i!
13 kommentarer
Fin anmeldelse! Jeg så Tiger hos Anne Lindmo i Store Studio, da snakket de mest om råningens poesi.
Tusen takk 🙂
Jeg måtte finne frem klippet av dette, artig å høre. Overrasket meg egentlig litt å se Tiger snakke så varmt om råningen. Det er jo helt klart et viktig bakteppe i boka, men jeg leste meg kanskje litt utenom det… Det har nok noe med graden av gjenkjennelse å gjøre; for meg er råning noe veldig fjernt og litt uinteressant og da jeg leste boka så jeg det bare som én del av historien.
Kan jo godt hende du hadde rett også, at råning ikke var ment å være så viktig i boka. I intervjuer snakker vel de fleste forfattere lydig i vei utfra journalistens vinkel.
Har tenkt på det en del i det siste, når jeg leser en bok som er mye omtalt, at jeg ofte sitter igjen med et helt annet inntrykk enn før lesningen, litt sånn «men denne boka handlet jo ikke om det xyz i det hele tatt??». Kanskje er det fordi de fleste bøker handler om Livet, Kjærligheten og Vennskapet, mens journalistene trenger en knagg som virker mer spesiell?
Hmm… jeg har den samme følelsen, får ofte noe annet ut av en bok enn jeg har forventet, eller blir overrasket over å lese anmeldelser etterpå. Kanskje nettopp fordi det er som du sier at uansett rører bøkene ved De Store Tingene? Og hvor mye påvirker egentlig ens egen person og historie den måten man leser boka på? Ville jeg likt andre bøker bedre om jeg hadde en annen historie for eksempel?
Her skulle jeg vært litteraturviter/forsker kjenner jeg 🙂 Dette er det helt sikkert noen som har sagt noe lurt om en gang!
Hei, og takk for veldig fine kommentarer rundt min bok. Synes det er morsomt når Oda sier at «I intervjuer snakker vel de fleste forfattere lydig i vei utfra journalistens vinkel», noe som faktisk er helt riktig!:) Jeg fikk en forespørsel om å være med i StoreStudio og snakke om boka, og så kom de på at de ville ha med en råner også litt seinere.. Og da har man ikke noe annet å gjøre enn å følge opp for selvfølgelig vil man få vist frem boka si på tv, det betyr mye.. For meg er råninga bare en slags ramme rundt fortellinga, selve historien handler jo om den vanskelige ungdomstida, om mobbing og ens kamp for å holde seg innenfor. Så jeg er fornøyd om dere ikke bet dere så veldig merke i akkurat råneperspektivet når dere leste. Og veldig glad for at dere diskuterer meg og boka på denne sida!
Vh Tiger
Oi! 😀 Nå ble jeg veldig, veldig gledelig overrasket! Kan ikke si jeg hadde forventet å få kommentar fra forfatteren selv, så jeg må bare si tusen takk!!
Pingback: Oi! « ~SerendipityCat~
Hei, dette var gøy! Fint at vi ikke var helt på jordet i tolkning da. Så kan vi fortsette å lese bøker med vårt eget blikk 🙂
Pingback: Tenk det!! (Mer om sosiale medier, blogging som ressurs og annet snadder.) - ~SerendipityCat~
Pingback: ~SerendipityCat~ » Oi!
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/08/514378.html
Hei Cathrine Krøger?
Pingback: ~SerendipityCat~ » Jeg har lest…”Fordi jeg fortjener det?” (Kristin Oudmayer)
Bra skrive!
Lurer på om du har noko syn på dagbok-utdraga i boka? Er dei skrive i ettertid, eller skreiv Trym dei medan ting føregikk? Og kva skjedde eigentleg med Robban?
Håper på svar, for sit igjen med fleire spørsmål etter å ha lese boka..
Frida