Det er noen ganger jeg hater å bo i by.
Sommernetter og tidlige sommermorgener.
Biler, busser, søppelhenting og andre bråkebøtter.
Er så lett på søvnen, så jeg sover aldri skikkelig med vinduet åpent. Skulle ikke hatt soverom med vindu mot gata i alle fall.
Har ikke engang følelsen av å ha sovet, bare døset og viklet lyder inn i merkelige, utslitende drømmer, kaster kroppen inn i merkelige stillinger og våkner med kink i nakken.
Hater bybråk, hater trafikkbråk, vil rømme på landet.
Byhat
7
Share.
7 kommentarer
Om det er til noen trøst, så er du en del av en trend.
Hmm 🙂 Men bare på morran da. Resten av dagen er det greit! 🙂
Ser den. Jeg liker heller ikke hvor hett det blir i sentrum av byen i disse klamme tidene. Heldigvis bor vi en drabantby. Det eneste som bråker er bussen.
Merkelig nok er Los Angeles ganske stille. Men da mener jeg bare byen, altså. Naboen som har vekkeklokke som begynner å tute og pipe klokka 5:30 om morran og ikke slutter før etter at jeg har dratt på jobb er en annen sak. Det må jo alltid være NOE!
Har du prøvd å putte «sov-i-ro» i ørene? Jeg har en vifte på nattbordet som blåser kjølig luft i ansiktet mitt. Jeg hater å ha det for varmt når jeg skal sove. På grunn av viften trenger jeg ikke å åpne vinduet. Det durer litt fra viften, men lyden er så ensformig og monoton at jeg ikke plages av den. Det er en vanesak.
Sover alltid med ørepropper, men kanskje jeg burde prøvd en bordvifte ja!
Pingback: Topp Ti Kommentatorer i 2010!! | ~SerendipityCat~