Den blå nattkjolen

15

Jeg ryddet i kjelleren og gikk igjennom sekker med klær som hadde stått på lager en stund. Endelig skulle jeg ut fra kollektivet og inn i egen leilighet. Jeg fant mange «nye» klær den dagen, plagg jeg hadde glemt og gledet meg til å bruke igjen.

Kjellerlukta satt i tøyet, og vaskemaskina gikk nesten konstant de følgende dagene. Da jeg tok ut den siste vasken av tørketrommelen stod jeg plutselig med den blå nattkjolen i hendene, og det stakk hardt og vondt inne i magen et sted.

Den blå nattkjolen som jeg hadde sett, som jeg forsåvidt ønsket meg, fordi jeg visste at jeg selv måtte velge ut noe og fortelle deg hvor du skulle gå for å kjøpe da jeg hadde bursdag. Du klarte ikke engang å legge merke til hvilken størrelse jeg brukte, etter så mange år.

Det stakk i meg, at det alltid var sånn. Så lite energi du la i det å velge ut noe personlig til meg eller overraske meg med noe. I stedet ga du meg dårlig samvittighet hver gang du «måtte» anstrenge deg for å gjøre noe for meg.

Noen minner vil man bare ikke kjenne på, den blå nattkjolen….det forundret meg hvordan jeg hadde klart å fortrenge den følelsen av å være betydningsløs som du klarte å gi meg. Da jeg kjente klumpen i halsen var det eneste riktige å stappe den blå nattkjolen langt, langt nederst i søppelposen, slik jeg skulle gjort med din likegyldighet mange år tidligere.

Share.

About Author

15 kommentarer

  1. Jeg har hatt en eks. som likte å kjøpe ting til meg.
    Men jeg har også hatt en som slengte penger mot meg, slik at «du kan gå og kjøpe deg blomster sjæl, dersom det er så om å gjøre!» da det var brylluppsdag. Han stakk forresten av i sitt eget bryllupp, og var borte i noen timer for å drikke seg full sammen med en kamerat, fordi han kjedet seg sånn i selskapet…

  2. Selv tror jeg paa baal. Brenn det som brennes skal. Det foeles godt, og da vet man det er borte for godt, samtidig som man kan kose seg med flammer ei lita stund.

    (men soepla funker, den ogsaa.)

  3. S: Bra det er en eks da, veldig lite sympatisk oppførsel!!

    Alter Ego: Bål er kjempebra og har stor symbolverdi! Lyden av felles innkjøpte tallerkener som knuses når de kastes i container er også deilig. Generelt må det renses opp tror jeg. (I ettertid har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ikke ga bort de kjøkkengreiene til Fretex eller noe, det skal sies.)

    Minneapolise: Tusen takk!! 🙂

  4. Jeg er mer opptatt av hverdagene i stedet for bursdagspresangene (det hender jeg må komme med tips der). At man kan si hvor glad man er i partneren, helt spontant. Gjerne at man får høre det på et tidspunkt der man slett ikke føler seg tiltrekkende på noe slags vis.

    Jeg har en slik mann.

    Menn som gir en vonde klumper i magen er ikke noe å samle på.

  5. Synline: Selvfølgelig, det viktigste er at man føler seg sett og verdsatt i et forhold. Det hjelper ikke hvis man får flotte gaver til sin bursdag, hvis man føler seg oversett og ubetydelig ellers. Den følelsen skal man ikke gå med…

  6. Jeg går ikke med den følelsen. Jeg er nok veldig heldig med kjæresten min 😉 Ville bare kommentere for å si at jeg liker siden din og måten du skriver på! Fortsett og så jeg har noe å lese!

  7. Veldig bra skrevet.

    Kjenner igjen følelsen, og det er ikke noe gøy. Rart hvordan så mye følelser kan sitte i enkle ting.

    Men søppelbøtta er heldigvis super i sånne tilfeller. 🙂

  8. Miriam: Takk! Det er rart hvordan så enkle ting kan vekke sterke minner ja, men godt at man kan bli kvitt dem også!!

    Confiteor: Ikke godt med sånne sårede følelser, bra man klarer å komme seg videre fra det. Ingenting å spare på.

  9. Dette høres litt kjent ut, ja!
    Selv vil jeg egentlig ikke ha noen gaver i det hele tatt, verken fra kjærester eller slektninger. Det er så mye som er viktigere i livet enn materielle ting.

  10. Det er vondt når sånne minner dukker opp fra ingensteds liksom, og du beskriver det sånn at man nesten kjenner smerten i magen selv.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.