Dagdrømmer om jobbdager

9

Dette er en slags dagdrøm jeg har igjen og igjen. Den tar meg tilbake til tiden før jeg ble syk, og jeg bruker den av og til som en slags meditasjon ~ da ligger jeg her og puster rolig og tenker og denne dagdrømmen får meg alltid til å smile.

Jeg drømmer at jeg våkner til lyden av vekkerklokka ~ ikke av smertene som blir for sterke eller en kropp som protesterer. Nei, bare en helt enkel, vanlig ringeklokkelyd som trekker meg ut av søvnen og forteller meg at det er på tide å stå opp. Noen morgenfugl har jeg jo aldri vært, men samtidig har jeg heller ikke vært av typen som forsover meg eller kommer for sent. Jeg er rett og slett flink til å «komme meg opp om morran». 😉

Jeg finner stor glede i et morgenrituale som blant annet består i å kle meg opp i det antrekket jeg har valgt ut kvelden før ~ kanskje et pent, knelangt skjørt, matchende bluse og sko? Jeg elsker pene drakter for eksempel!

Det skal være enkelt, klassisk, sofistikert, og jeg vil føle meg pen og seriøs. Sminke må på – diskrét, men samtidig slik at det gir meg litt av «gløden».

I denne dagdrømmen er det alltid tidlig på høsten, og mens jeg spiser frokost ser jeg ut av vinduet på trær som brenner i høstvarme farger mens sola er på vei opp. Den kalde, klare høstlufta stikker litt i kinnene når jeg går mot bilen, og jeg bare går – jeg trenger ikke kjempe for å holde meg oppreist eller plages av lydene rundt meg. Kroppen bare beveger seg, og jeg tenker ikke noe nærmere over det!!

På kontoret møter jeg flere av mine gode kollegaer, og etter å ha satt fra meg veska og hengt av meg frakken blir det en liten morgen-oppdatering rundt kaffemaskinen. Ingenting starter dagen så bra på jobb som de hyggelige kollegaene mine og en god kaffeslurk.

Så er jobbdagen i gang, og i dagdrømmen min består den mye av det samme som jeg gjorde før – en kombinasjon av forsknings- og rådgivningsoppgaver. Jeg trives med å bruke ulike sider av meg selv, både kunne være analytisk, organiserende, kreativ og ikke minst engasjert. Jeg ser nok meg selv i en rolle hvor jeg ikke er bundet opp til bare én faglig problemstilling eller retning, og det passer meg godt å være prosjektleder for ulike temaer.

Jeg jobber selvfølgelig i et knallgodt team av flinke og smarte mennesker som utfordrer, støtter og løfter hverandre. Vi har både store og små prosjekter, og gjerne noe internasjonalt arbeid hvor jeg kan få brukt erfaringen og kunnskapen min med å jobbe på tvers av kulturelle, faglige og geografiske grenser. Med utstrakt bruk av dagens tilgjengelige sosiale teknologi er det ikke noe problem å holde tempoet oppe selv om kollegaen sitter i Aten, og jeg er like mye på videokonferanser som jeg er rundt møtebordet. Får jeg velge, og det gjør jeg jo i min egen dagdrøm, planlegger jeg også en forretningsreise i et viktig prosjekt, og gleder meg til å møte andre kollegaer i et annet land om ikke lenge.

Møter er en byrde for mange, men jeg gleder meg alltid til å holde presentasjoner om prosjektene mine, ha forberedt den kreative prosessen og få løst utfordringer vi støter på, jobbe sammen om å komme frem til neste milepæl og sy sammen det ferdige resultatet.

Så vet jeg også at jeg alltid har vært sterk på kundeoppfølging, og at jeg får gode tilbakemeldinger på det.

Slik går dagen – ganske hektisk, veldig spennende. Det må helst skje litt!

Etter jobb stikker jeg hjem og lager mat sammen med min kjære mann, og vi har mye å fortelle hverandre og prate om over middagen. Å lage mat sammen og å dele et godt måltid er en av de tingene som binder hverdagene sammen og holder oss nærme hverandre. Det er et samlingspunkt og et hvileskjær for oss begge.

Siden vi er så heldige å bo sentralt i byen, blir det også tid til å stikke en liten tur på treningssenteret. Kanskje får jeg blitt med på en yoga-time, kanskje svømmer jeg en stund, jeg sitter helt sikkert litt i badstua og kjenner dagen renne av meg.

Kvelden er ikke lang, jeg er som regel tidlig til sengs, men det blir da alltids litt tid til å prate med kjentfolk på telefonen, sende noen meldinger på Facebook og Twitter, kanskje poste et lite blogginnlegg og svare på kommentarer?

Jeg føler meg heldig, glad og sliten når en dag er over, og leser noen sider av en god bok før jeg sovner. Helt av meg selv.

~

Dette er altså det jeg dagdrømmer om. Ikke rikdom, ære og berømmelse, ikke tindebestigning eller å krysse Grønland på ski. Rett og slett bare helt vanlige, innholdsrike hverdager.

Hva dagdrømmer du om?

Alle bilder i denne posten er hentet fra Microsoft Office Online sitt galleri.

Share.

About Author

9 kommentarer

  1. Helt, helt nydelig! Drømmer med deg, men for sliten til å skrive mer. Det er et liv vi har, det ligger der, fikst ferdig på innsiden, og det er GODT å kjenne på det 🙂

  2. Åh, det var så fint skrevet! Kjempeflott! <3
    Unner deg så å komme tilbake dit! Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves satser vi på! 😉

    KleM

  3. Drømmen eller målet er godt å ha! Min drøm er, for de som er kjent i Bergen, å gå over Vidden fra Ulriken til Fløyen. På en krystallklar høstdag med masser av flotte farger rundt meg. Da skal jeg nyte! hvert eneste steg på turen og gi meg god tid til å ta inn synet av all den flotte naturen. Fikk heldigvis gått den turen noen ganger før jeg ble for syk så jeg kan «kjøre film» i hodet når det passer 🙂

  4. Vakkert skrevet! Jeg tror og haaper at om ikke lenge faar du det nettopp saann!! Jeg likte spesielt godt denne setningen: «Jeg jobber selvfølgelig i et knallgodt team av flinke og smarte mennesker som utfordrer, støtter og løfter hverandre.» Drommekollegaene! 🙂 Folk sier ofte at jobben ikke er alt, og det er jo sant, men den er jo veldig viktig, man tilbringer mange av dagens timer der! Gleder meg til aa lese bloggen om et par aar naar du innrapporterer fra forretningsreise eller viser frem en ny fin drakt!

  5. Jeg trodde ikke jeg drømte om jobbdager, men etter å ha lest innlegget ditt tror jeg faktisk jeg gjør det også. Dette rørte i alle fall meg!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.