Legen Pernille Nylehn blogger og skriver helsespalte i Stavanger Aftenblad. Hun har lagt ut den siste spalten sin i denne bloggposten, den har tittelen «Selvforskyldt syk?». Anbefaler å lese den!
Temaet hun tar opp er såkalte livsstilssykdommer, og om det egentlig er riktig betegnelse. Jeg vet jeg har snakket en del tidligere på denne bloggen om dette med skam, skyld og overdreven ansvarliggjøring for egen sykdom. Det er, slik jeg ser det, «et tegn i tiden».
Vi tenker at de som får diabetes og KOLS er litt late og dumme, og ikke bryr seg om helsa si. Hvis de bare fulgte rådene fra helsemyndighetene, ville de holdt seg friske!
Ja, for er det ikke litt sånn? For ikke å snakke om overvekt og sykdommer som følge av dette? Det er jo bare å trene mer og spise mindre!
Det er så lett å vende blikket mot enkeltindividet og redusere alt til en tro på at vi som mennesker alltid har muligheten til å foreta rasjonelle og opplyste valg. Så vet vi mye om at det ikke egentlig er slik det fungerer, og at vi alltid tar disse valgene innenfor normer, samfunnsstrukturer osv. Men det glemmer vi ofte, når debatten står på.
Jon er ingen tosk. Han vet at han burde trent mer, spist sunnere, og holdt vekta. Men han tenker i sitt stille sinn at den doktoren kunne prøvd selv. Han synes han ser henne ta seg en joggetur langs Autobahn i Tyskland, og spise medbrakt grovbrød, grillede kyllingfileter og salat i førerhuset. For veikroene serverer ikke slikt.
Kanskje ser vi ikke hverandres utfordringer godt nok? Kanskje er det for lett å trekke på skuldrene og si «Jammen, kan han ikke bare ha med seg sunn mat da?», «Kan hun ikke bare begynne å trene da?».
Men Nylehn peker på noe veldig viktig: «Vi har alltid hatt sykdommer som henger sammen med samfunnsforholdene.»
9 kommentarer
Pingback: Tweets that mention Livsstilssykdom eller sivilisasjonssykdom? | ~SerendipityCat~ -- Topsy.com
Kjempebra skrevet, og med dine egne kommentarer traff dette meg veldig. Fint å lese! Håper at samfunnet sakte men sikkert kan endre seg. Det er rart at to som har levd helt like, «perfekte sunne» liv, så kan den ene feks oppleve å få alvorlig sykdom likevel. Vi kan ikke garantere oss mot sykdom, men vi kan gjøre vårt beste for å være best nok fit til å takle det dersom ulykken er ute. Eller gjøre vårt beste innenfor de rammer vi får presentert med sykdommen vår. Men å plassere skyld er en uting….En STOR uting.
hei Sereat:) jeg linket innlegget ditt på bliggen din: viktige tanker å spre rundt ,så flere får noe å tygge på de også 🙂
Beste hilsen fra
Lilljekonvall som holder på å blåse bort og for så å muligens snø ned iløpet av søndagformiddag.
Jeg har også linket det her innlegget til min blogg og gjort en del refleksjoner til.
Det er veldig viktig det du og Pernille Nylehn tar opp.
Vi får et kallt samfunn hvis vi bare skal skylde på de som er svekket, og man har definitivt mistet helheten.
Skal vi få en bra folkehelse må vi se i de store sammenhengene.
Vi som er syk ser mange som lever et liv der de risikerer å bli de neste syke. Og de lever som de fleste andre gjør, og lever etter ideal som vi lar oss forføres å ta til oss.
Har nettopp lest boken «Hjernestress» av Christina Doctare (anbefalt på en ME-blogg, husker ikke hvor), hun er opptatt av det samme i bokas første del. Sykdom handler ofte om «normale» reaksjoner på et «sykt» samfunn /livsbetingelser. Ingen blir friskere av å ta på seg/bli pålagt skyld i tillegg.
Jeg har skrevet om Christina Doctare på flere plasser og hun skriver virkelig bra. Har møtt mange som har hatt stor glede av den boken. Når den kom ut syntes jeg det var merkelig at den ikke ble mere kjent. Problemet er jo like stort i Norge som i Sverige.
Blir man pålagt skyld når man er syk øker det bare hjernestressen, og det er ikke en god behandling. I en god behandling kjenner man som pasient at man kan legge sine byrder fra seg når man går ut ur behandlingsrommet. Når man går ut ur rommet kjenner man seg mer avslappet og å tatt på alvor. Da har dialogen fungert i et godt fløde.
Koselig at noen mer har fått opp øynene for Hjernestress boken.
Takker for interessant tips! Skal se om jeg får lest den boken, den virker spennende og relevant.
Jeg leste engang en artikkel der noen påsto at om vi blir syke stort sett skyldes at man er uheldig. Røyking øker sjansene for lungekreft, overvekt øker sjansene for hjerteproblemer, osv, men om man blir syk eller ikke avhenger stort sett av hvor heldig eller uheldig man er.
Men derfor ser jeg selvsagt ingen grunn til å anbefale dårlig kosthold og et stillesittende liv, altså! Det er bare det at vi kan ikke garantere oss mot sykdom.
Og eksemplet med langtransportsjåføren er interessant; hva må til for at folk i slike jobber skal ha en bedre sjanse til å ta vare på helsen sin? Og da kan vi likesågodt ta med i betraktningene at mange amerikanske firmaer som har helsestudio på jobben og tilogmed betaler ansatte for å trene stort sett ikke kan vise til særlig gode resultater.
Interessant. Ja, jeg tror dessverre det er sånn at vi i mange tilfeller overvurderer hva vi selv kan gjøre for å unngå sykdom.
Ikke tvil om at vi kan gjøre mye! Men illusjonen om at vi har kontroll over alt er litt farlig, for da blir den mentale fallhøyden så stor hvis vi skulle kræsje fysisk. Det kan ødelegge folk helt.