~SerendipityCat~

Jeg må stoppe opp litt i de siste dagers bloggekløe før jeg raser videre til neste tema og tenke litt på hvor takknemlig jeg faktisk er for det mediet blogging er. I tillegg til alle de fine menneskene jeg får muligheten til å kommunisere med, tenker jeg tilbake på en del ting:

• Jeg skriver om en bok jeg har lest, og får kommentarer fra forfatteren.
• Jeg skriver om å være pasient og de vanskelige opplevelsene med helsevesenet, og får kommentarer fra andre i samme situasjon, leger og sykepleiere.
• Jeg skriver om datalagringsdirektivet og får massiv respons både av de som er positive og negative.
• Jeg skriver om møter med NAV, og får tilbakemeldinger både fra NAV-ansatte og andre brukere.
• Jeg skriver om det å være sjuk av ME, og føler lettelsen i å finne historiene til flere andre i samme situasjon.

Lista kunne blitt så mye lenger, men jeg blir ydmyk ved tanken på hvilken ressurs denne blogginga er. Ikke bare for å bli hørt, men for å lytte. Ikke bare for å dele, men for å lære av andre. Du har sikkert hørt det meste av dette før, men jeg klarer ikke å la være å la meg fascinere!

Og er ikke bruken av dette mediet spennende? Nå sist selvfølgelig med Virrvarr som anmelder intervjuene hun har vært med på i forbindelse med bokutgivelse. “Bloggosfæren slår tilbake. Intervjuobjekt skriver om journalist.” skriver Jan Omdahl i Dagbladet.  Det er mediahistorie, en metajournalistisk begivenhet!

Det Ida Jackson gjorde i går, kan en mektig næringslivsleder, en toppolitiker, en popkjendis eller en dyktig PR-mann gjøre i morgen. Og når sterke samfunnskrefter med sterke særinteresser begynner å imøtegå journalistikken allerede før den er publisert, har mediene fått en ny utfordring i det digitale domenet. (Jan Ohmdal, Dagbladet)

Var det noen som sa forbrukermakt? Eller “borgermakt”? Bloggemakt!

Som jeg skrev om tidligere – kleskjedene begynner å ta konsekvensen av motebloggernes interesse. Andre vil nok følge etter, selv om noen fortsatt bekymrer seg for sosiale medier.

“…It was an online movement that begot offline behavior, including producing youth voter turnout that may have supplied the margin of victory….” (NYTimes)

Vi vet at Obama bevisst brukte de sosiale mediene i sin valgkamp, og at det nå gjør at han sitter på en database av tilhengere som han og hans administrasjon raskt og enkelt kan holde kontakten med. Vi har beveget oss langt vekk fra telefon- og adresselister for å nå velgerne direkte. Nå ber han velgerne om råd.

“…by bolting together social networking applications under the banner of a movement, they created an unforeseen force to raise money, organize locally, fight smear campaigns and get out the vote…” (NYTimes)

Snart kommer vel også staten på Facebook, eller til en bloggportal nær deg? I rapporten “eBorger2.0. Den alminnelige borger som leverandør av offentlig informasjon?” anbefaler forskere fra SINTEF at offentlig sektor i større grad må se på innbyggerne som samarbeidspartnere, heller enn passive mottakere av informasjon. For nettbrukerne ønsker å spre informasjon gjennom nettsamfunn, og da er det viktig at staten ikke fungerer spm brems. Staten må bruke delingskulturen som finnes!

Over halvparten (53%) av alle nettbrukere i Norge mellom 15 og 75 år
bruker nettsamfunn som for eksempel MySpace, Facebook eller Nettby. (Fra eBorger-rapporten)

Trendene går mot at stadig flere “voksne” brukere tar i bruk sosiale medier, det er ikke lenger forbeholdt “ungdommen”. Normene endres fra at man skal være anonym, til at man er åpen og synlig ~ og skaper sin egen profil på nett. Hensikten med å være del av nettsamfunn er ikke lenger bare å holde kontakten med venner eller underholdes, men likså mye informasjon, jobb og læring. Og ikke minst, trenden går vekk fra rene tekstbaserte nettsamfunn ~ nå deler vi bilder og video, bruker mobilen aktivt osv. (Kilde: Presentasjon av eBorger-rapporten).

Det må altså satses kjappere og friskere, en annen strategi sammenlignet med den offentlig sektor ofte satser på – der komplekse tjenester utvikles over flere år og først lanseres når de er “ferdige”. (Fra eBorger-rapporten)

For et par dager siden postet jeg disse videoene av professor Michael Wesch. De peker hver for seg på interessante temaer ved den nye medievirkeligheten vi forholder oss til hver dag.

The machine is using us – the machine is us.  The machine is us/ing us. We are the web. “When we post and then tag pictures, we are teaching the Machine. Each time we forge a link, we teach it an idea.” We need to rethink a few things…(Se videoen!)
Information R/evolution!

Blogging er ikke bare kommunikasjon, det er kommunikasjon i mange retninger! Jeg skriver et innlegg om mine pasienterfaringer, og får kommentarer på det. Kommentatorene kommenterer hverandre, og ikke nok med det: Kommentatorene (blant annet denne lege) tar med seg dette, skriver om det og viser det til kolleger og medarbeidere. Snakker om erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling! Erfaringsbasert kunnskap er viktig!

Kanskje eksisterer ikke Facebook om 5 år, men våre barn vil forholde seg helt annerledes til bruken av sosiale medier og utnytte fordelene på måter vi kanskje ikke klarer å forestille oss i dag. Er jeg så kun framtidsoptimist? Alldeles ikke, noe er bare bobler også, påpekes det. Noe kan til og med være destruktivt og farlig – ja, som alt annet vi har funnet opp og tatt i bruk i menneskehetens historie! Skremmende, grådig og forførende på en gang. Det er ingen grunn til å ikke være på vakt, men jeg tror jaggu meg det er dumt å ikke henge med i svingene, da kan du fort bli parkert.

“Yes, we have met Big Brother, the one who is always watching. And Big Brother is us.”

Kanskje noen liknende poster:

1. Både profesjonell og privat i sosiale medier
2. Intervju med KK om sosiale medier og identitet! (En liten stemningsrapport)
3. “Non-profits” og sosiale medier

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

~SerendipityCat~ Blogging, Samfunn og politikk, Sosiale medier Blogging, eBorger, Informasjon, Meta, Metajournalistikk, SINTEF, Sosiale medier