Tilsvar om fastleger og engangsleger på sykehus

2

Etter publiseringen av Per Fugellis kronikk i Aftenposten i dag, skrev jeg et innlegg hvor jeg støttet hans ønske om «fastleger» på sykehus.

Jeg har forsøkt å følge med litt på Twitter om dette i dag, selv om jeg ikke har orket å engasjere meg så veldig aktivt.

Nå ser jeg at Wasim Zahid har et tilsvar til Fugelli i sin blogg, i et innlegg med tittelen Ikke fullt så ille, Fugelli. Her snakker han om at vi allerede har en ordning på sykehus med pasientansvarlig lege. Forskrift om pasientansvarlig lege kan du lese her.

Temaet engasjerer meg etter en del sykehusopplevelser -både positive og negative – og jeg har derfor lagt igjen følgende kommentar på hans blogg:

Jeg er litt enig med deg, og litt uenig! Bakgrunnen for det jeg sier er noen innleggelser på forskjellige avdelinger de siste årene.

Du sier: “Under tilsynet snakker legene sammen,”

Her mener jeg det er store variasjoner og mye “slurv”. Jeg har vært på avdelinger hvor ansvarlig lege helt tydelig har vært et godt bindeledd mellom ulike spesialister, men jeg har også vært på avdelinger hvor kommunikasjon har vært tilnærmet fraværende og hvor jeg gang på gang har måttet møte ulike leger på vakt, ved undersøkelser etc. som ikke har visst nærmest noen ting om meg. Det er lite tillitsvekkende, ja rett og slett skremmende, og en stor merbelastning når man er alvorlig syk. Faren for feilbehandling er så absolutt også til stede.

Under spesielt ett sykehusopphold ble jeg så lei av alle de forskjellige byttene av vaktleger (jeg skal ikke påberope meg å ha full oversikt, men det var et eller annet med et internt seminar og det dukket opp stadig nye fjes) som kom inn på rommet og ikke hadde peiling på hvorfor jeg var der, at jeg til slutt ba en for meg enda ny lege komme seg ut og ikke stikke nesa innenfor døra igjen før han hadde lest journalen min.

Det er ikke sikkert man trenger fastleger på sykehus slik Fugelli skriver, men man trenger i alle fall en styrking av overleveringen av informasjon blant de legene som allerede er der.

Jeg har muligens moderert meg noe fra innlegget mitt tidligere i dag, men jeg mener fortsatt at kontinuiteten, kommunikasjonen og oppfølgingen av hver enkelt pasient mangler en god del.

Nå vet jeg også at det finnes en forskrift om pasientansvarlig lege, og jeg skummet raskt gjennom denne på Lovdata:

Pasientansvarleg lege skal ha ein samordningsfunksjon for behandling av pasienten, og skal vere det faste medisinskfaglege kontaktpunktet for pasienten under opphaldet. Pasientansvarleg lege skal helst vere den same under heile opphaldet, med mindre omsynet til pasienten og ei fagleg forsvarleg oppfølging av han taler for at ein annan blir peikt ut som pasientansvarleg lege. (Fra Forskrift om pasientansvarlig lege)

Spørsmålet er om dette blir et honnørord, mer enn en god praksis. I denne artikkelen i Tidsskriftet trekkes det blant annet frem at en pasientansvarlig lege ikke vil kunne være tilgjengelig for pasienten hele tiden. Normal arbeidstid, andre oppgaver etc. spiller selvfølgelig inn. Og hvor mye tid blir brukt på å informere for eksempel legen som er på vakt om natten om hver enkelt pasient? Blir det i det hele tatt diskutert, eller får vaktlegen bare en journal (som det kanskje ikke er tid til å lese engang) å forholde seg til? Helsetilsynet har i flere tilsynsrapporter påpekt at ordningen ikke er gjennomført slik lov og forskrift krever. (NOU 2005:3)

Intensjonen er altså at pasienten skal slippe å forholde seg til en rekke leger i løpet av oppholdet, samtidig som fastlegen vil ha en fast kontakt på sykehuset for råd om den videre oppfølging av pasienten i kommunehelsetjenesten. (NOU 2005:3)

Erfaringer med ordningen fra Kongsberg sykehus kan leses i denne artikkelen på Tidsskriftet. Jeg ser at legene der også fokuserer på at de ikke alltid kan være tilgjengelige for spørsmål fra pasientene. Det tror jeg alle skjønner! Det jeg er mer opptatt av er faktisk å slippe å møte leger som tydelig viser at de overhodet ikke kjenner min situasjon! Når jeg ligger og vrir meg i smerter så skal det være et KRAV at vakthavende lege har lest journalen og vet hva som skjer!

Jeg skulle gjerne ha fordypet meg mer i vurderingen av denne ordningen, men må avslutte her på grunn av formen. Vil gjerne høre deres erfaringer i kommentarfeltet! 🙂

Og Fugellis sitat står fortsatt krystallklart og godt:

Det er umulig å være god lege for en alvorlig syk som du ikke kjenner.


Share.

About Author

2 kommentarer

  1. Det må være vanskelig for en lege å ordinere medisin hvis han ikke har journalen med seg.
    Ja, overføring av informasjon er veldig viktig, hvis det skal fungere. Har også erfaret begge deler.
    Det er et kvalitetssikrings arbeide man har å fortsette å arbeide med.

  2. Pingback: Guidet sykehusliv eller valgkamputspill? | ~SerendipityCat~

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.