Hun definerte seg som feminist, sa hun, og jeg skjønte jo det ut fra diskusjonen vår. Vi var så enige om mye.
«Ingen skal ta fra meg retten til å kalle meg feminist selv om jeg har valgt å ta silikonpupper,» sa hun.
Jeg dro på det og mumlet noe som skjønnhetsidealer og sånt, men det var så vanskelig å være kritisk mot henne også.
Nå som det snakkes mye rundt omkring i bloggeby om feminisme, hva synes du?
22 kommentarer
Ja til feminister med silikonpupper. Likestilling burde ikke ha noe med utseende å gjøre..
Confiteors last blog post..Syndsbekjennelse
Klart man kan være feminist selv om man har silikonpupper, det er jo det som er det fine, man kan være feminist og mene nesten hva som helst?
Men kan man være feminist og være mot selvbestemt abort? DA begynner det vel å bli vrient;-)
Hjorthens last blog post..Og så til avdelingen for elendige unnskyldninger…
Tja. Hvis man kan være feminist og kutte seg selv med barberblader, kan man vel være feminist og ha silikonpupper?
Det kommer vel bare an på hvorfor man velger silikon, da. Kvinner som synes de må for å se ut som menn vil at de skal se ut er neppe kvalifisert til å kalle seg feminister, men det finnes jo endel andre grunner også.
Marinas last blog post..Glug!
Tja, litt vanskelig å skjønne, men er er jo ikke feminist utenpå, men inni seg, i tankegang og meninger.
Grayladys last blog post..Presentasjon – Elfa og Sjira
Eller man kan være for likestilling og likeverd uten å gidde å kalle seg feminist. 🙂
viljars last blog post..Uheldig symbolbruk i offentlige sammenhenger?
Ja til å være feminist og gjøre som man vil uansett 🙂
Samme her:
Ja til å være feminist og gjøre hva man vil uansett!
Det er hennes kropp, det er hun som bestemmer.
Den med selvbestemt abort er vrien. Uten å ha tenkt gjennom alle sider tror jeg at det er vanskelig å si at man er feminist samtidig som man legger føringer for hva andre kvinner skal ha av rettigheter til egen kropp. Det har jo paralleller til temaet du tar opp også, med silikonpupper, hvem er vi til å bestemme over andre?
saccarinas last blog post..Kunsten å ikke være en kvinne
Ja, som hjorthen sier. Hvis det ikke betyr noe å være feminist kan man selvfølgelig kalle seg feminist uansett. Som Ellen Arnstad (redaktør i Henne) sa for noen år siden.
«Dagens unge kvinner er både feminister og ikke-feminister.» Eller var det dagens feminister er både feminister og ikke-feminister? Videre blir det ikke. Stå på.
Lindkvists last blog post..Feminismekonferanse
Pingback: Revolusjonært roteloft » Virrvarr batler feministbøygen
Alt er så flytende, men at må ha et visst utseende eller ta avstand fra et annet er jeg egentlig ikke med på.
Jeg henger meg mer opp i samfunnsstrukturer og sosiale mønstre, det er DE som først og fremst avgjør hvilke muligheter jeg som kvinne har i livet mitt, uavhengig av stylingen på håret mitt.
Samtidig er jeg på en måte «indoktrinert» til å oppfatte at for eksempel jenter som tar silikon har «bukket under» for en skjønnhetsmyte som er undertrykkende. Det kan føles rart å sitte overfor noen som overhodet ikke gir det inntrykket, som ikke kobler sine nye pupper til det å være «kvinnelig», som bare er dritglad fordi hun synes at hun har fått deilige pupper. Jeg mener, hvem vil ikke ha pupper man selv synes er deilige?
😀
Kan man kalle seg feminist og redusere brystene? Ja. Da må man kunne kalle seg det om man gjør dem større også.
Men den er litt kinkig 🙂
Iskwews last blog post..I is cootifying da Corner
Jeg syns ikke det er så vrient, heldige meg.
Man kan være feminist og være full av silikon og mot selvbestemt abort på en gang hvis man vil.
Hvis man er en feminist med silikon kan man f.eks være en feminist som bare interesserer seg for økonomiske vilkår og skjevheter i arbeidslivet.
Hvis man er en feminist mot selvbestemt abort kan man f.eks være i et dillemma der kvinnens rett til å bestemme over egen kropp står mot at man ser på et startet liv som noe ukrenkelig.
De færreste av oss har vel syn på alle ting som henger absolutt sammen, vi syns det er synd det er så mye elendighet i verden men lever ganske godt med det likevel, vi syns silikon er djevelens verk men nåde den som ikke har puppene sine i bh eller tar tannregulering på ungene sine.
Jeg er feminist og er oftest uenig med andre feminister jeg treffer. Jeg er oftest uenig med folk jeg diskuterer politikk med også.
fr.martinsens last blog post..En jobbsamtale
fr. martinsen: Det synes jeg var godt sagt, man trenger ikke være enig i alt alle som kaller seg feminister står for, for at man skal kunne kalle seg feminist. (Det ville tatt seg ut, når feminisme absolutt ikke er én ting.)
Ja, jeg bekjenner meg jo til Lindkvists definisjon på feminisme:
Feminisme er forståelsen av at det finnes strukturell urettferdighet knyttet til kjønn og et ønske om å endre dette. Feminisme betyr at kvinner og menn er like mye verdt og ergo bør de ha samme rettigheter og muligheter. Feminisme er ønsket om å eliminere kjønn som en kategori eller nærmest en egenskap å bli evaluert etter. Feminisme er ønsket om å sprenge alle kjønnskategorier og kjønnsstereotypier sånn at man kan velge fritt det man ønsker, uten at kjønn skal være avgjørende. Feminisme er den radikale ideen at kvinner er mennesker.
Dette er et minste felles multiplum skulle jeg mene, men utover dette er det jo rom for en hel masse forskjellige feministretninger. Også et nei til selvbestemt abort og et ja til silikonpupper?
Hjorthens last blog post..Parkerte bilen utafor Førdehuset
Hvis ikke syns jeg man blir å likne med enkelte kristne som f.eks sier at man ikke kan være kristen og praktiserende homofil, ikke kristen og pule for mye og gud vet hva.
I setningene over er det jo mange muligheter for å være uenige og tenke nøyere etter. Hva innebærer det f.eks å ikke bare ha samme rettigheter men også samme muligheter? Eller den siste setningen, den har mer sprengkraft enn ved første mulige øyekast.
fr.martinsens last blog post..En jobbsamtale
Hjorthen: Der hadde Lindkvist en glimrende definisjon!
*notert*
Tror den dekker det som er viktig, uten å bli for avgrensende. Som fr. martinsen sier er det mange muligheter for tolkning og uenighet også, det er bra.
Jeg har kost meg hos Mihoe i dag, og velger å svare med følgende sitat i hennes blogg:
«Du trenger ikke å se ut som en feminist, ei heller kalle deg selv en Guccifeminist for å få lov til å definere deg som en. Feminisme er noe annet enn det. I et intervju med Der Spiegel sier Katha Pollitt mye klokt om de to siste generasjonene feminister:
“Our generation won a lot of the very clear battles, the ones that had to do with with winning rights and liberties. The battles that young women face are much more ambiguous and they are harder struggles.[…]What is different is they stay away from the aspect of “the personal is political” that means you can tell another person what shoes she can wear. For them feminism is women having the freedom to make choices. That is not an easy fit because someone like Sarah Palin will come along who is making a bunch of choices that to a feminist are really terrible. How do you deal with that? […] You have to remember that choices may not be as free as people think they are. I oppose the kind of “You go, girl!” feminism that applauds every effort by a woman to gain self-confidence. If a woman says, I am getting these breast implants to gain self confidence, then I have to ask, What kind of a society do we live in where a woman’s self-confidence depends on having a dangerous, expensive and painful operation on a perfectly healthy body?”»
Med andre ord, en ting er hva man individuelt gjør – du kan skjære i kroppen din og være feminist. Men er det du gjør uproblematisk? Nei, jeg synes ikke det. Jeg synes det er problematisk fordi det gjør noe med samfunnet når godt voksne kvinner opperer seg forde de opplever at det gjør dem godt.
Jeg ser ikke forskjellen på dette og på å brekke ribben for å få smalere midje, eller snøre bein for å få mindre føtter. den eneste forskjellen er at det skjer i vår tid, hos din og min nabo, det blir gjort av moren din eller søsteren din eller datteren din, og man blir derfor blind for det man så lett ser er et problem i andre kulturer eller andre tider.
Beates last blog post..Guttejente? Nei takk!
Så, med tanke på at en mann kan si seg enig i definisjonen som Hjorten skrev; Hva er da jeg? Mannlig feminist? Maskulinist? Går det an å mene dette uten å måtte tilhøre en type gruppe slik Viljar sier det? Eller blir det da feil å mene det (fortsatt Lindkvists def.) og likevel påstå at jeg ikke er feminist?
Var/er ikke en av hovedpoengene til feministene (de som kalte/kaller seg feminister) at de Aktivt kjempet/kjemper for like rettigheter/muligheter?
Og angående det å forandre på sin egen kropp: vil ikke det kunne være et uttrykk for at man har fullstendig kontroll over seg selv dersom man gjør det for sin egen del? (Blir jeg bare en tankeløs gris som elsker større og fastere pupper siden jeg er mann som sier dette?) Indoktrinering av hva f.eks. velbehag og skjønnhet er trenger ikke nødvendigvis å være en negativ ting.
Jørgen: Vel, det går vel an å kalle seg feminist om man er enig? Eller man kan la være, hvis man ikke ønsker å kalle seg noe.
Det er på en måte litt rart for meg at det skal være uønsket å kalle seg feminist, men om man ikke føler noen tilhørighet til det så blir det jo feil å forsøke å «tvinge» noen også. Å ikke ønske å definere seg som feminist vil jo ikke automatisk si at man er _uenig_ i at man ønsker like rettigheter/muligheter.
Kontroll over seg selv i forhold til forandring av kropp – ja. Men hvor går de sunne/usunne grensene? Det er mye fint man kan gjøre uten «skjæring» også. Jeg er ambivalent. Det er trist at enkelte får så store komplekser for kroppen sin at det fører til dårlig helse både mentalt og fysisk. Samtidig er jeg ikke med på at man skal fordømme noen som ønsker å «pynte» på seg enten det er ved piercinger, tatoveringer, botox eller nye pupper.
Men jeg føler meg uvel ved en del av «pornofikseringen» som jeg har kalt det, hvor unge jenters ideal blir en pinnetynn kropp med store bryster og hylbleika hår – og ingenting annet teller!
Beate: Se også det jeg skrev til Jørgen – hva er grensen for hva som er greit/ugreit? Noen vil ha silikonpupper for å øke selvtilliten, hun jeg snakka med hadde ikke hatt verdens største komplekser før, men «bare ville ha større pupper». Er det skjæringa eller det å bli operert som er problemet? Skal vi da også si f.eks. at det er problematisk med folk som kutter tunga si i to eller gjør andre former for kroppsmodifikasjoner?
Jeg synes også det er skremmende drøyt å operere ut ribbein for å få smalere midje, men det er vanskeligere å fordømme det når det er en voksen person som tar et valg om å gjøre det, enn når det er en voksen person som tvinger sin datter inn i et stramt korsett f.eks.
Har ikke noe fasitsvar på det heller…
Jeg tror det er viktig det Indregaard sier noe om her, at feminisme handler om samfunnstrukturer, ikke hva man gjør på individuell basis. Samtidig synes jeg personlig det er problematisk at folk fikser på helt fine kropper, uten at det kanskje faller inn under feminismeideologien. Men «problematisk» i en samfunnskontekst, ikke slik at jeg ville moralisere over det om moren min gjorde det – med mindre hun åpnet for en debatt om det. Stort sett blander jeg meg ikke, og bryr meg svært lite om hvordan folk lever livene sine om det ikke går ut over andre – selv om jeg prinsipielt har et ideal eller syn på hva som er bra eller ikke.
Men som samfunn mener jeg at når voksne kvinner, mer enn unge kvinner, slanker slanke kropper og fikser pupper så er det med på å nøre opp under at unge kvinner slanker seg til døde. Bokstavelig talt. Det er med på en usunn kroppsfiksering.
Men det handler neppe så mye om feminisme? Eller?
Beates last blog post..Ordtak: Grisen og ungen
Selvfølgelig kan du være feminist med silikonpupper. Jeg er feminist som barberer leggene etc. Dette gjør jeg ikke med glede, men omkostningene ved å være en voksen kvinne som ikke steller seg, – med å stelle seg; mener jeg sminke, hårstyr og hudstrev, kropputseende o.s.v., omkostningene ved å gjøre det min mann gjør: stå opp spise, dra på jobb uten å ofre sin hud, sine øyenvipper, sine rynker, sine flekker, sine klær, sin frisyre, sin match av fargeinntrykk, sin vurdering av mote, sitt stell av negler og så videre en tanke, omkostningene for meg ved å la være å bruke uendelig med tid på kremer, foundation, highlighting, skygger, dekking, stifter, pudder, mineralprodukter, omkostningene ved å stille på jobb, i møte, på representasjon, som venn uten dette som filtrerer bort min alder, omkostningene ved å la være å se fin, nystelt, velstelt, trent og ikke truende ut, omkostningene for meg i samfunnet, med omgivelsene, i jobben og med venner, omkostningene: mangelen på respekt, mangelen på tilfredshet av mannlige sjefer over det de ser, mangelen på utfordringer, nye oppgaver, venner… Disse omkostningene vil jeg ikke bære, ikke nå, ikke alltid, ikke hele tiden, ikke alene på jobben, kafeen, kantina, baren, møtet. Jeg vil ikke bli sett som sjuskete, som selvfølgelig ikke er sjuskete, men bare usminket, upolert, unappede øyenbryn, umalte øyenvipper, ingen botox i sinnarynke, ikke bearbeidete neglebånd, med halsfolder, pannelinjer og skjeggvekst. Omkostningen og belastningen ved å ikke bli det samfunnet, jobben, vennene, miljøet, avisene, mediene, omgivelsene ser som en ekte kvinne, disse omkostningene, denne belastningen er ikke til å holde ut. Og slipper jeg ikke unna silikonpupper, vil jeg fortsette å ønske meg et annet samfunn, å være feminist, i hvert fall da vil jeg være feminist, som blir pådyttet disse smertefulle, forandringene av min nyttige friske kropp. Jeg vil være feminist når implantatene må skiftes, er det hvert tredje år? Jeg vil være feminist når de verker, og når de klumper seg, og jeg vil være feminist når mennene, vennene, jobben synes jeg er flott og fantastisk og hvem skulle trodd at du hadde barn/ var 100 år/ er gift med en dust/ har toppstilling på jobben. DA skulle jeg i hvert fall være feminist. Jeg siterer indregard :Jeg har aldri møtt noen feminister som hevder at man av den grunn skal endre kvinnene. Feminister endrer samfunnet.