SÅ BRA! Sa NAV-damen…
Etter å ha hengt på telefonen et par dager og snakket med den hyggelige sentralborddama på NAV St.Hanshaugen, måtte jeg bare le og si at “Du, jeg er visst ganske uheldig med de tidspunktene jeg prøver å ringe på når jeg prøver å få tak i hun veilederen min,” (møter, lunsj, møter, klient, ikke på kontoret) og sentralborddama lo godt tilbake og sa at “her er vi høyt og lavt skjønner du, det er virkelig ikke enkelt, men jeg skal be henne ringe deg tilbake så fort hun kan”. Og så lo vi litt til og ønsket hverandre en god dag.
Og fem minutter senere ringte NAV-damen min tilbake gitt, og jeg kunne fortelle henne at “DU! Det har skjedd så mye bra i det siste og nå vil jeg forsøke å jobbe litt igjen!”, og hun sa “Så bra!!!” og var kjempeglad på mine vegne, og forklarte at dette var ikke noe problem i forhold til rehabiliteringspenger og det skulle vi fikse ja!
Så nå har jeg sendt henne skriftlig beskjed i tillegg, med kopi til lege og arbeidsgiver, og det var virkelig ikke noe problem og jeg er bare så glad at jeg måtte fortelle dere det!
~
Og så er jeg videre i Tordenbloggen da dere, så utrolig artig!!!
Ingen relaterte poster.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
Eurofoto (1)
Kenneth (1)
PoPSiCLe (1)
Rosa (1)
Så herlig med en positiv NAV-opplevelse. Jeg er glad jeg ikke jobber der, for de får mye pepper. Fint at du forteller om de gode også.
Og så klart du er videre
Iskwews last blog post..Forbrukernes samfunnsansvar
Reply
Kanskje det er litt lettere den veien? Å si fra seg en stønad i stedet for å søke om en. Men det var jo flott de var så hyggelige da, det skal de ha. Jeg har ikke hørt et ord etter at jeg sendte en søknad for 12 uker siden.
Grayladys last blog post..Torden(blogg)tale
Reply
Iskwew: Ja, jeg har jo lovt å fortelle det som er bra også, ikke bare det jeg synes fungerer dårlig.
Det er tydelig for meg når jeg snakker med NAV-folkene på telefonen og er hyggelig og blid til dem at de faktisk blir ganske letta, jeg skjønner at de er vante til å få mye pepper, og de trenger også noen hyggelige ord av den som ringer.
Når det er sagt ville jeg selvfølgelig sagt greit i fra om ting ikke fungerte.
Graylady: Hehe, ja det kan du si, men jeg tror ikke veilederne bryr seg så mye om du får eller sier fra deg egentlig. Jeg vet ikke. Men du bør jo purre på søknaden din da, 12 uker var veldig lang tid synes jeg.
Reply
Oj, så gla jeg er på dine vegne! Deilig når ting går litt på skinner!
Og GRATULERER med å komme videre i Tordenbloggen!!
Bell4trixs last blog post..Tordenbloggen og snart jul og sånn…liksom..
Reply
Bell: Tusen tusen takk!!!!
Reply
Det er virkelig godt å se at iallfall noen NAV-kontor fungerer som de skal. Jeg håper at jeg selv kanskje har funnet et, det vil vise seg etter eksamen.
Ellers får jeg gratulere med at du gikk videre i TB!
Shaminis last blog post..Eksamenstider.. igjen
Reply
Ønsker deg lykke til Shamini, både med NAV og eksamen!!!
Reply
Jeg er så utrolig glad på dine vegne – så bra at du føler deg bedre. Lykke til
Hege Renates last blog post..Hanssen vil ha «e-Helse» i Norge
Reply
Så utrolig hyggelig, både at det går så bra med deg (mest det!) og den hyggelige nav-opplevelsen. Og ja, vi bør jo si fra om det som er positivt også! Jeg har hatt noen gode nav-opplevelser som mest av alt handler om at jeg har møtt enkeltpersoner som har virket interessert i å hjelpe. Det varmer veldig!
Har også opplevd forskjellen på hvordan jeg blir møtt hvis jeg er kjempefrustrert og hvis jeg er blid og hyggelig. Skjønner jo hvorfor også, men hva når man er midt oppi masse greier og er frustrert og sint og redd og lei seg? Da er det ikke enkelt å skulle fremstå som imøtekommende og hyggelig selv om man kanskje vil…
Men altså… så flott å lese – lykke til!
Lothianes last blog post..Håpløs valgkamp
Reply
Hege Renate: Tusen takk!!!
Lothiane: Det som er vanskelig er nettopp at man er i en klemt og vanskelig situasjon selv. Og det føles så blodig urettferdig noen ganger at det er _jeg_ som skal være hyggelig og overbærende, når det er _de_ som ikke tar telefonen eller er utilgjengelige i dagesvis. Men det er noe med å så goodwill som jeg prøver å terpe på for meg selv, noe med å klare å puste ut og legge sinne og frustrasjon til side før jeg tar den telefonen. For klarer man å holde seg saklig og relativt rolig, så er det ofte lettere å få gjennomslag.
Når det er sagt: Jeg har hele tiden vært redd for NAV-spøkelset i forhold til min sak, og har en liste med nummer til advokater liggende som jeg ringer straks hvis det kludrer seg til…
Og takk for koselige kommentarer, jeg skal ikke ta av med NAV-prat her nå, det er tross alt det positive som teller mest.
Reply
Så utrolig bra at du kan ut i jobb litt igjen!
)
Det er en seier verdt å feire (med guitar hero kanskje?
Tordenlills last blog post..Skolen før og nå.
Reply
Tordenlill: Ja, det er helt enormt å tenke på når jeg stort sett har vært sengeliggende i ett år. Egentlig litt skummelt også, men så DEILIG. Nå vet jeg jo ikke hvordan det går enda da, men skal ikke ta noen sorger på forskudd.
Uanset møter jeg så mye positive tilbakemeldinger og støtte fra alle rundt meg, og det hjelper!
Reply
Og bare det å komme seg ut å prøve er jo en ok ting. Det gjelder bare å holde igjen å ikke bli FOR ivrig. En vil jo så gjerne gjøre så mye en kan av det som gir en mening i livet, som det å gå til en jobb.
Men en som har vært sengeliggende har gjerne lært hvor forsiktig en må være.
Tordenlills last blog post..Skolen før og nå.
Reply
Absolutt, man VIL jo så gjerne. Ja, jeg tror kanskje ikke noen skjønner hvor hardt man virkelig vil når man har vært så mye syk med alle de konsekvensene man har. Men det gjelder å bli kjent med sine egne begrensninger, tørre å sette de grensene man trenger å sette, og selvfølgelig kreves det en del fra omgivelsene også i form av at de må akseptere at det finnes noen begrensninger der.
Det er nok det siste jeg er mest spent på egentlig; hva skjer når jeg ikke bare kan være et ja-menneske, men må tvinge andre til å forholde seg til meg som en person med begrensninger, krav og behov for tilrettelegging. Det er jo sånn at arbeidsgivere har plikt til å legge til rette, men vi vet jo alle at teori og praksis er to vidt forskjellige ting. Kanskje vet hverken den som er syk eller den som er arbeidsgiver hvordan man _kan_ legge til rette for at det skal fungere?
Vi får se! Jeg satser på at det går bra jeg!
Reply