Huset ble plutselig stille, og jeg sitter her med mange tanker og et formidlingsbehov og en irritasjon.
Jeg skriver om trivialiteter – men ønsker å skrive mer om aktualiteter!
Jeg irriterer meg over at det meste jeg klarer å prestere av blogging for tiden er trivialiteter – hverdagslige hendelser og «fjås» som mange sikkert vil kalle innlegg om høstneglelakker. 😉
Da jeg begynte å blogge var jeg ganske aktiv med å skrive om både dagsaktuelle saker og andre temaer jeg var interessert i. Gjerne var det diskusjoner som gikk over flere blogger, og hvor man spant videre på andres innlegg.
Nå merker jeg at jeg ikke har krefter til å drive med denne type blogging i samme grad, og det irriterer meg noe fryktelig. For selv om jeg er ganske slått ut av sykdom og smerter, så leser jeg nyheter, jeg følger med på hva andre skriver og jeg har fortsatt meninger!
Men det koster for mye. «Jammen du skriver jo nå?» er det kanskje noen som tenker. Ja, men dette er et helt annet innlegg. Det er et innlegg hvor jeg ikke tenker eller planlegger, bare skriver ned det som faller meg inn og ikke tenker så veldig mye på kvalitet.
Det er noe helt annet om man vil skrive et innlegg fordi man ønsker å delta i samfunnsdebatten på et vis. Det krever at man er konsentrert, fortholder seg til flere kilder, kan bruke sine analytiske evner, kan formulere sine egne meninger. Ikke minst krever det også at man kan følge opp når det blir debatt i kommentarfeltet! Jeg kan slenge ut link til en dagsaktuell sak på Facebook og uttrykke frustrasjon eller enighet for eksempel, men det er ikke sikkert jeg har krefter til å gå inn i en diskusjon om saken. Det er ikke engang sikkert jeg klarer å formidle på en sammenhengende måte hvorfor akkurat den saken trigget meg og hva jeg er enig eller uenig i, og hvorfor.
Det er utrolig trist, for jeg føler det er en viktig del av meg som ikke fungerer. Jeg har massevis av blogginnlegg og temaer i hodet, og hver dag samler jeg opp lenker til saker jeg kunne tenkt meg å kommentere.
Men jeg kan love deg at når man er pint av smerter eller påvirket av sterke medisiner, så er det å sette i gang med en slik bloggpost en større prosjekt.
Men jeg håper at det blir bedre etter hvert. Jeg skal prøve å sette av tid og skrive litt mer om saker som opptar meg, kanskje i hvertfall ett innlegg i uka. For jeg føler at det er viktig for meg selv å klare å være litt «med». Selv om jeg kanskje ikke takler en heftig debatt i kommentarfeltet. Jeg får kanskje begynne med saker som ikke er så «brennbare»?
Jeg har i de siste årene skrevet mye om ME, og til tider også gått ganske langt inn i forskningen på feltet. Holdt meg oppdatert og forsøkt å komme med egne diskusjoner og analyser. Akkurat nå kjenner jeg at også det er for mye for meg. Litt fordi jeg er såpass syk at jeg orker ikke bruke de få kreftene jeg har til å skrive om sykdom, tenke på sykdom.
Men også litt fordi det skjer så mye rundt meg i «det virkelige liv», som ikke har med sykdom å gjøre, som krever mye av meg både emosjonelt, psykisk og fysisk. Jeg må holde meg sterk, holde ut – og det er ikke forenelig med å være «ME-aktivist» akkurat nå.
Jeg ligger jo som regel med iPad og telefon i senga, og av og til laptopen som nå. Det er – i motsetning til hva mange synes å tro – ikke for å være «always online», men som regel for å ha en distraksjon fra smerte. Det er én av årsakene.
Men tilbake til saken. Det har altså vært en del fjas i det siste, men jeg har ikke tenkt å bare fortsette så nye og gamle lesere bare ender med et inntrykk av at dette er en fjaseblogg! Så en målsetning i høst må være å legge noe til side, og bruke bittelitt krefter på å produsere gode innlegg med aktuelle tema – jeg vil sitte igjen med en følelse av å ha skrevet noe det er verdt å ta vare på og dele med andre! Jeg mener selvfølgelig også at små hverdags-historier og neglelakk-nyheter er verdt å dele, men det er ikke det viktigste å skrive om.
Med disse halvt forvirrede nattetanker skal jeg la dette ligge for i dag, og heller håpe at neste uke blir såpass mye bedre på andre fronter at jeg klarer å realisere mitt ønske om aktualitet fremfor trivialitet. 🙂
(Håper dere skjønner hva jeg mener nå da… :-))
Det hadde vært interessant for meg å vite hva dere synes om dette, så jeg har et konkret spørsmål:
34 kommentarer
Hei søta,
Jeg elsker jo bloggen din akkurat som den er, jeg da.
Det som kommer her, er det du byr på akkurat da. Og jeg vet jo hvorfor det er sånn.
Jeg liker koselige hverdagsinnlegg også, det er godt med glade tanker! 😀
(Jeg har til gode å IKKE like et innlegg hos deg, så for meg er du helt perfekt!)
Du setter veldig godt ord på det jeg selv føler ifht dette med samfunnsdebatten osv,
jeg er rett og slett for syk til å henge med. Men har jo likevel meninger når jeg leser rundt.
Det er frustrerende at så store deler av meg/oss er på «pause»…
Det må bli likar imårra (eller sånn ca…. 😛 ) Man må bare gjøre det beste ut av det.
Om du klarer 1 innlegg i uken, og det går bra så -Go for it, Girl!
Sender deg gode tanker og en varm KleM! <3 😉
Tusen takk for gode ord Bella! Ja det er som om noe er «på pause».
Men man får bare ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av det.
Gode tanker og en varm klem til deg også! <3
Hei!
Jeg liker veldig godt at du skriver om hverdagslige ting også jeg. Men det har nok noe med at jeg heller ikke er i form til å engasjere meg i den store verden om dagen, og det er et savn for meg også, så skjønner veldig godt at du ønsker det!
Også føler jeg meg nok endel hjemme i disse «hverdagslige problemene», og derfor er det allright å lese om andres små gleder og frustrasjoner, for da føler man seg ikke så alene om det 🙂
Fordelen er jo at da kan man samles om «pludringa» og at det er gjenkjennelig for flere! 😀 Skulle jo selvfølgelig ønske at vi alle var superspreke, men føler meg i alle fall ikke alene med så mange gode kommentatorer og hyggelige hilsninger.
Jeg liker godt innlegg som omhandler aktuelle temaer, men jeg er også glad i «fjaseinnleggene» dine 🙂 Håper du greier å realisere planen din!
Forresten så syns jeg det er ltit vanskelig det å blogge «selv om» jeg har ME. Jeg har store problemer med å skrive noe fagrelatert, type artikler og essays i skolesammenheng (har ikke greid å skrive noe på over 3/4 år, og før det var det ikke samme kvalitet som jeg greide å få til før jeg ble syk), men jeg får kommentarer om at «du greier å blogge, ja». Det er jo totalt annerledes enn å gjøre skolearbeid! Sånn, nå har jeg luftet den frustrasjonen, haha 🙂 Jeg fortsetter jo å blogge – det er fint å få brukt hjernen og norskkunnskapene litt, selv om det er på et relativt lavt nivå…
Jepp, det ER en frustrasjon! Skjønner ikke helt at folk ikke ser forskjell på det jeg da… Noen ganger blogger jeg ett bilde og tre linjer, og så får jeg kommentarer som at «ser nå du har kommet deg opp med blogging ja». Eeeh… det kan faktisk gjøres via iPhone, under dyna, i halvsøvne/smertetåke…
Jaja… dem om det! Hyggelig at du liker bloggen i alle fall! 🙂
Du? Jeg syns bloggen din er helt topp. Jeg har etter at jeg begynte å blogge, fått høre at «du kan ikke være syk som orker å blogge», har du hørt sånt nonsens! For øvrig kjenner jeg meg godt igjen, og kanskje vi ikke skal stille så høye krav til oss selv med tanke på konstruktive, lange, sammenhengende, meningsfulle ytringer i samfunnsdebatten? Tenke at ting går i perioder, at du skal tillate deg å være syk og å håndtere at andre ting i livet dukker opp. Jeg har noen blogginnlegg som jeg kjenner at jeg ikke har overskudd til å formulere, det er krevende å skrive noe man selv føler man kan stå for i litt større sammenhenger. Jeg skjønner frustrasjonen din. Deler den, men tenk på alt du HAR skrevet og alt du KOMMER til å skrive, bare ikke akkurat nå. Og så herlig å kunne skrive om neglelakk og annet som viser at du er et mangfoldig menneske og ikke endimensjonal! stor klem fra Kjersti
Tusen takk for klemmen du la igjen i bloggen min snille SerendipityCat 😀
Ja… det er litt mye slit for tiden men det var dette med at motbakker fører oppover da og jeg får klore meg fast i den tanken og smile når jeg føler det tungt. Har heller ikke klart å blogge stort i det siste og dagene liksom bare blafrer forbi utenfor glugga uten at jeg har krefter til å delta. Det kommer nok bedre dager og humøret er merkelig nok ganske bra 😆 Klem til deg !
Godt å høre at du klarer å beholde humøret C!! Det er noe av det viktigste tror jeg, og i hvertfall galgenhumoren. Vi får bare forsøke å le litt av det hele, og så får dagene bare rase forbi utafor glugga når det trengs! 🙂
Ser for meg deg der ute i skogen med kattene nå. 🙂 Litt koselig bilde faktisk.
Hej! Har ME och absolut inga förslag (de hör kanske ihop). Ville bara säga att det var ett mycket bra inlägg. Du satte ord på kampen mellan ME-inlägg, nagellack och annan distraktion, och viljan att spela en riktig roll i samhället eller åtminstone sin närmiljö. Tack för dina tankar!
Hei Anja! Takk for kommentar, velkommen hit. Jeg har tydeligvis truffet en frustrasjon flere kjenner på.
Det handler jo litt om ønsket om å bli «sett» som et menneske med betydning og mening også.
«Sånn er de bare» sies det, Og det høres ut som en floskel. Men for mange av oss er det en sannhet. Dagene er ikke like. Jeg forstår veldig godt lengselen din etter å ha lange tanker, klare argumentasjonsrekker som du aner vil provorsere, engasjerer, oppmuntre og mere til. Og så en dag er kreftene der, og du er den du liker at du er. I mellomtiden : Vær glad i deg selv likevel, og del tankene slik de er.
Tusen takk! 🙂
Jeg savner sånn den tiden det fløt gjennom meg med den største naturlighet, og hvor jeg ikke trengte tenke meg om for å ta ordet i en samtale eller forfatte en e-post. Nå sitter jeg her med et viktig brev og jeg ser hvor vidløftig og feil formulert det blir når jeg leser gjennom. Men ordene, sammenhengene… de er borte akkurat nå.
Legen min beroliget meg litt i dag, det er ingen varig tilstand. Det vil bli bedre. Det er ikke mulig å være helt sammenhengende når man sliter med så mye smerter og problemer.
Det er nok den «vær glad i deg selv»-biten jeg trenger å jobbe mest med akkurat nå kjenner jeg… 😉
Liker det du skriver jeg, selv om jeg ikke er det ringeste interessert i neglelakk. Synes du har en fin blanding av alvor og skjemt og neglelakk her. Og du skriver godt, det vet du sikkert fra før. Dette innlegget her f.eks. hvor du sier du skriver i vei, det er veldig forfriskende, synes jeg.
Ønsker for deg at du får bedre dager.
Tusen takk kjære ugle! 😀
Det er litt komisk med bloggere man følger som noen ganger skriver om ting man ikke er det minste interessert i, men så leser man litt likevel. Som en IT-blogger jeg følger som en gang hadde lange innlegg om _telt_. Jeg har veldig lite interesse for telt, men leste hver eneste telt-anmeldelse likevel. 😀
Gode dager ønskes deg også!
😉 kjennner æ gliser litt og nikker og e enig i det du skriver i dag…. som lette innlegg og de innleggene en vil skrive… og folket som ikke skjønne’ forskjellen… Kanskje som A_ sier pause hele gjengen… funker ikke her heller – på tyttebærtur… da blir alt det lille en klarer å skrive deretter…
derfor va’ det nu fint at du sa det for oss i dag cath 🙂
.. og ikke skal æ klage på egne vegne heller… som ikke rørte en data på nesten to år og ikke klarte å skrive noe særlig før i fjor vår… kunne bare ikke fatte og begripe kordan noen klarte å skrive heftige lange innlegg og inn i saftige diskusjoner med «idet hele tatt» kjapt 😯
…jepp hjelper å bli litt friskere og mindre kognitiv svikt – men AU!! den kommer jo tilbake – i tide og utide… 🙁
… vi får håpe på rask forbedring av hue og kropp, for snart kommer mella og fluge, og boka til Jølstad…. ^^ 😆 vi får samle kreftene når vi skal skrive anmeldelser… hehe men først må jo en klare å lese boka 😕
jadajada, men vet du ka? æ synes at du har en allsidig blogg og en valgfrihet til allsidighet med måten du har lagt opp bloggen på – det kan jo æ si fordi æ e grønn og ny og ikke egentlig har uttalesesrett som fersking 😉 men da ser en jo også kanskje ulikhetene…. og jepp leste ett innlegg av en blogger som skriver om blogging, sånn gode tips og sånt… mye fornuft denne karen sier for sånne som mæ trenger å høre, tja og kanskje en har glemt det også: http://thomasmoen.com/bloggtips-for-nybegynnere/
som denne kommentaren: «Vær stolt av hvert tredje innlegg
Jeg har en regel at jeg skal prøve å være stolt av minst hver tredje innlegg jeg skriver. Det kan virke mot sin hensikt og svært gode innlegg hver gang – dette setter press på deg som blogger og kan gjøre at leserene blir slitne av å måtte konsentrere seg når de leser alle innleggene dine.» (æ trur ikke æ fortia ikke e i stand til å lese mine egne innlegg engang, ikke husker æ at æ har skrivd det heller så…. hallooo…)
😎 ja og neglelakk passer best og ser fint ut på andre – trur ikke æ tåler lukta av neglelakk for tiden heller så det må jo sies å være ett tilleggsproblem 😳
ja vi trenger litt humorfjas – det er mye bra i fjas også….
Akkurat nu satser æ på å glimte til i neste sekund – selv om ønsker og ha sånne glimt all the time!
*klæms* det årner sæ alltids vet u’ 😀 kanskje i mårra ja….. ( 😆 ja æ brukte til å kommentaren ja..nhee oooff..)
Tusen takk for oppmuntrende ord! 😀
Jeg har bestemt meg for å skrive i vei når jeg har lyst og tid, og så får det bli som det blir da vettu 😀 Vi får være litt runde i kantene og tåle at det går litt opp og ned.
Det beste med hele blogginga er for meg ikke at jeg skal sitte her og produsere høyttravende tekster eller litterære perler, men faktisk alle de flotte folka man kommer i kontakt med og kan utveksle meninger med.
Stor klem til deg!!
Jeg liker veldig godt å lese her på bloggen din, her henger jeg med fra begynnelsen til slutt. Og det er ofte min utfordring/ problem : jeg klarer ikke å henge med og forstå lange innlegg. Derfor er jeg så glad for at du skriver lett om smått og stort, alvor, humor og neglelakk :). Håper at du blir tatt godt vare på og du blir bedre. Hilsen og klem fra Kari
Tusen takk Kari, og klem tilbake!!
Det er kanskje bra at det blir en blanding av kort og langt, humor og alvor. 🙂
Jeg er i det slaget at jeg er ikke i stand til å formulere meg med så mange ord i dag. Jeg vil bare si at jeg synes bloggen din er en hyggelig distraksjon fra «hverdagen» uansett om det er fjas eller ikke 🙂 Kommer det et innlegg med mange ord så leser jeg, kommer det et innlegg om neglelakk så nyter jeg bildene og drømmer meg bort i neglelakkens verden. 🙂
Tusen takk for det Marianne! 🙂
Kjære Cathrine
Tror du treffer et smertepunkt i alle oss som er syke og «som gjerne vil, men får det ikke helt til…»
Det å måtte leve med seg sjøl, i alle begrensningene, skuffelsene, sorgen over å ikke alltid kunne være «som de andre», være en del av fellesskapet. Ikke kunne bidra på like villkår. Bruke ressuresene sine slik man vet man gjerne ville, hvis bare….Parallelt med dette skal skal «motoren» holdes i gang. Man må «holde seg sjøl varm» mht til det å skape en meningsfull hverdag på trass og på tross av…En hverdag hvor man har en konstruktiv og positiv dialog med seg selv. Man må skape ny mening…
Synes du har vært fantastisk flinkt til det siste, Cathrine :), gjennom bl.a bloggen din…
Til glede og berikelse for så mange.. :).
Synes du har en fin blanding av alvor og skjemt jeg, som i livet ellers…
Vi som er syke forstår og ser begrensningene dine kjenner dilemmaene du beskriver på kroppen. Opp i dette kan jeg ikke gjøre annet enn å ta av meg hatten for deg. Jeg er imponert over arbeidskapasitenen og viljestyrken du viser i en situasjon som kunne ha knekt den sterkeste….! Når det kommer til avd for «fjås o.l» synes jeg det faktisk er en livsnødvendighet i alt alvoret som følger av å leve med langtidssykdom. Man skal da kunne puste og le litt også 😉
Og da er trivialitetene gode å trykke til sitt bryst, gjerne med en god posjon galgenhumor.
Synes du skaper et givende, interessant, fargerikt, inkluderende, morsomt og varm univers for mange i «unntakstilstand-land»….Med skarp penn og varmt hjerte… 🙂
Stor klem fra Lilja
Tusen tusen takk for den kommentaren Lilja. 🙂 Stor klem tilbake!
Jeg synes det her innlegget gir en god innblikk i hvordan det er å ha ME. Det er stor forskjell på tekst og tekst. Jeg bruker også mye fri assosiering når jeg skriver blogg. Det å organisere en tekst krever mye mere av våre «executive functions», som er det første som ryker ved sykdomer og traumer som rammer hjernen. Det er ikke så lett for den utenomstående å se det på oss som er utdannet og opptrentet på de verbale evnene, men vi som er der vet! Vi vet hva det koster og hva vi har mistet. Det finns gode dager og de mindre gode dagene. Vi trenger alle å gi utrymme for lettsinne og overfladiskhet. For helsepersonal som ønsker å lære seg mer om ME kan det sikkert være interessant å følge med på din blogg. Jeg synes at du skal fortsette å være deg! 🙂
Tusen takk!
Jeg liker egentlig dette med å skrive med fri assosiasjon når jeg ikke er i form til noe annet.
For eksempel nå har jeg «lovt bort» et innlegg om ME-sengeplassene på Aker og mine opplevelser med det. Men jeg kjenner at jeg har ikke krefter til å strukturere det helt i disse dager, så det må bare vente.
Du fikk sagt det lell!
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, akkurat slik er det er.
Syns du skal fortsette akkurat som før, -jeg er veldig enig med de over. Ikke minst et liv å leve. ( og det jeg husker best også, ettersom det var den siste kommentaren jeg leste..)
Bloggen din er en fryd. Akkurat slik den er.
Jeg sliter ofte med min blogg, den er slett ikke optimal, og jeg jobber med saken i det ikke være så sjølkritisk. De som kjenner meg vet jo at dette ikke er hele meg. Heldigvis.
Tror vi må være ekstra snille med oss sjøl og hverandre. ( det er vel kjent at vi er mest kritisk til oss selv..)
Jeg prøver å trøste meg med at vi ikke kan defineres fullt og helt på en tekst skrevet med kognitiv svikt, nypåført dysleksi og ikke minst manglende hukommelse av ord og uttrykk.
Nå kan det sikkert diskuteres om jeg burde skrevet noe i det hele tatt, men jeg er faktisk fornøyd med at mine faste lesere forstår bittelitt mer, og de er veldig forståelsesfulle og skjønner at jeg ikke er mitt gamle jeg. De fleste av dem i det minste. Det er ikke de som kommenterer, men de som sender meg en mail eller en sms, og sier: «fint at vi får et livstegn fra deg!»
Det gjør meg glad.
Jeg håper du også blir glad når vi setter pris på deg -akkurat som du er. Nå.
Klem
Å ja! Jeg kan love deg at når jeg åpnet bloggen og så dette kommentarfeltet her nå – da ble jeg både glad, lettet og rørt.
Jeg mente virkelig ikke å fiske etter komplimenter altså! 🙂 Men jeg føler at «vi» da, som skriver disse bloggene og prøver å henge litt med på hva som skjer… at vi får støtta opp hverandre litt. Jeg vet at jeg har vært supersløv med å kommentere hos andre i det siste, men det er vel ikke så rart når man ligger på sykehus uten internett hehe.
Men uansett – det var en lettelse å lese det dere skriver! Klem
Syns du skal skrive akkurat det som passer deg når det passer deg. Det er tross alt din blogg, og kanskje bør du ikke være så streng med deg selv…. Nyt tiden for deg selv du, så godt det lar seg gjøre…
Jeg tror du har litt rett i det. Det er til syvende og sist jeg selv som må definere mine egne grenser. Noen ganger er jeg nok for streng mot meg selv, og forventer mer enn det som er mulig. Kanskje det ville bli lettere å nyte tiden om jeg ikke var det.
Jeg synes at siden du skriver saa godt og reflektert, saa er egentlig alt det du skriver om interessant! Av personlig interesse har jeg alltid likt godt det du har skrevet om arbeidslivet, kommunikasjon paa tvers av kulturer og den slags, men jeg liker alt det andre ogsaa – reising, neglelakk, aktuelle saker, helse. Og paa en del ting har virkelig laert masse, spesielt naar det gjelder ME og samfunnets holdninger. Saa samme hva du bestemmer deg for blir det sikkert bra!
Tusen takk Irene! 🙂
Å skrive med sjela er bra. Og mer enn godt nok når annet ikke er mulig å få til!
Det godt nok for oss som leser 🙂
Nå hadde du begynt å få dreisen på noe som gikk i riktig retning – også ble det stopp.
Jeg er sikker på at du kommer sterkt tilbake, Cathrine 🙂
Skrive med sjela ja, det er vel det det handler om. 😀
Noen ganger er bloggen mer til for den som skriver tror jeg, ikke alle poster er gjennomtenkte, gjennomarbeidede for et spesifikt publikum. Men det må vel ut det og!
What’s Happening i’m new to this, I stumbled upon this I have found It absolutely helpful and it has aided me out loads. I am hoping to contribute & help different customers like its aided me. Great job.