Jeg vet jeg burde sove, men noen ganger er det så mange tanker som vil ut… så kanskje greit å bare få det ned og heller legge seg litt senere med et lettet hjerte. 🙂
~ Oslo Katedralskole – her var jeg og stemte i går. Bilde fra Instagram. ~
Valgdag er noe spesielt. Det er jo ikke en helligdag, men det føles litt som høytid likevel, syns jeg da. Derfor var det å komme seg ut for å stemme det eneste som stod på programmet i går. Det hører med å pynte seg litt ekstra også, så formiddagen ble brukt til å finne et pent skjørt, bluse og ny ørepynt. Selvfølgelig hadde jeg også nylakkerte negler – mørkerøde. 🙂
Selv om det er bare drøyt 400 meter å kjøre, måtte jeg ha taxi til valglokalet – men stemme skulle jeg! Jeg hadde til og med med meg huskelapp, slik at jeg skulle være sikker på å få med de slengerne jeg ønsket å gi en personstemme til. 🙂 (Mange av dem nettvenner som jeg har et så godt inntrykk av at jeg bare måtte gi dem en ekstrastemme.)
Jeg har stemt ved hvert eneste valg siden jeg ble myndig, og det er liksom en selvfølge for meg at man stemmer. Etter det angrepet på vårt demokrati som terroraksjonene i sommer representerte, ble det ikke mindre viktig.
Derfor ble jeg veldig skuffet da jeg våknet i morges og oppdaget at valgdeltakelsen hadde vært så lav. I mitt valgdistrikt har bare 56% av de stemmeberettigede avgitt stemme!
Ja, jeg hadde forventet en høyere oppslutning om valget som følge av det ekstra fokuset det har vært på hvor viktig det er å stemme nå. Kan ikke si at jeg har vært like opptatt av det før, men interessen er økende. Men det ble ingen valgmobilisering etter 22. juli.
Hva kan grunnene være? I dag har jeg hørt mange uttalelser og spekulasjoner. Som at «Utøya-effekten» viste seg i at FrP-velgerne ble hjemmesittere. Ikke det helt store tapet, spør du meg, men da burde de funnet seg et annet parti å stemme på.
En annen forklaring som er gitt er selvfølgelig at de unge velgerne ikke har giddet å stemme – tror vi på det? Jeg ville vel trodd at det var flere unge som ville stemme etter god oppslutning på skolevalgene blant annet.
Ellers har jeg sett forklaringer på at syke og andre ikke har kommet seg til valglokalet. Det kan nok stemme, det var med nød og neppe jeg klarte det selv. Det var også pasienter på sykehus som ikke fikk stemt.
Den tristeste teorien jeg har hørt i dag er at folk rett og slett har «meldt seg ut»…. som om det ikke angår dem, som om det ikke er noen vits i å bry seg. Kanskje det er noe i det.
Valgkampen har vært veldig diffus for min del, ikke fordi det har vært noe galt med den, men fordi jeg ikke har hatt mulighet til å følge med på grunn av sykdom. Likevel er jeg enig i de som sier at det godt kunne ha vært mer fokus på lokale forhold, og ikke så mye på rikspolitikk.
Det er helt sikkert et samspill av faktorer som gjør at valgdeltakelsen totalt er så lav og at vi ikke ser de resultatene av mobiliseringen som vi ønsket. Det skal bli spennende å prøve å forsøke å følge med på analysene av dette i alle fall.
Likevel – det er den høyeste kommunevalg-deltakelsen på 20 år. Det er da en trøst!
10 kommentarer
Jeg tror nok det er mye i teorien om at mange har «meldt seg ut». Blant folk i arbeiderklassen, som jeg selv tilhører, er det mange som føler at det politikerne snakker om ikke angår dem. Den virkeligheten man selv opplever likner lite på den virkeligheten det snakkes om. Folk føler at de ikke blir sett, og gir rett og slett opp. Dette burde partiene på venstresiden ta tak i, for det er der mange av disse egentlig hører hjemme. Jeg tror mange stemmer Frp fordi de føler at de ser dem, at politkken deres ville føre til et ytterligere brutalt arbeidsliv, som nettopp ville ramme disse hardt, ser det ikke ut til at de forstår. Jeg er overrasket over at mange av frp-velgerne ble hjemme, selv om jeg ikke akkurat gråter på grunn av det.
Valgdagen kom veldig brått på meg, siden jeg akkurat hadde kommet hjem fra England, og mens jeg var der ofret jeg ikke valget en tanke. Og jeg var litt usikker i år, men jeg bestemte meg i løpet av søndagen. Så jeg stilte i valglokalet på mandag, med oransje negler og lilla Dr. Martens. Og jeg har bestemt meg for at i år skal jeg ikke angre på mitt valg, selv om jeg antagelig kommer til å stemme på et annet parti ved stortingsvalget om to år.
Takk for innspill Laila!
Ja, jeg tror du har rett. Det virker ofte «virkelighetsfjernt» det politikerne snakker om. Avstanden fra liv til politikk blir kanskje for stor? Ville det hjulpet å forsøke å få flere til å engasjere seg i lokalpolitikk i stedet for å mase om høyere valgdeltakelse?
Jeg har ingen klare svar i hodet, men synes det er interessant!
Og så veldig bra med fargerikt valgantrekk. 😀
I de rike kommunene er valgdeltakelsen høyere fordi det er faktisk er penger til lokale prioriterte saker, i motsetning til fattige kommuner der pengene i hovedsak går til lovpålagte saker og altså lite fleksibilitet og spillerom.
Jeg er enig i at det er viktig å stemme, men ikke på selve valgdagen. Kanskje deltakelsen ville blitt høyere dersom det lå flere oppfordringer til å forhåndsstemme? På den måten ville det vært enklere for bl.a folk med ustabil helse å stemme.
I lokalvalg er det opp til den enkelte å få tak i informasjon. De fleste partiene sender ut valgprogram og jeg tenker at det er her den viktigste informasjonen ligger, i tillegg til vurdering av personlig egnethet og evne til å lede og gjennomføre, noe som ofte viser seg i tidligere styringsperioder. Å se valgsendinger på Nrk og Tv 2 anser jeg for å være meningsløst da de snakker om de lange linjene, ikke om lokale saker. Med så mange kommuner og fylker vi har er det urealistisk å vente på lokale debatter.
Godt poeng med at man kan gjøre det lettere å forhåndsstemme og informere mer om det!
Mer info om lokale saker også.
Jeg tror også det ligger mye i det om at noen har meldt seg ut. Men jeg tror også det ligger en del i at det i visse kretser ikke er «kult» å stemme, at det å ikke interessere seg rett og slett er normen. De som bare ikke «gidder» har jeg lite til overs for. Det er ikke så mye mer arbeid enn å lese de forskjellige partiprogrammene og se hvem man er mest enig med, eller å følge litt med i lokalpressen på hvem som prioriterer og fronter forskjellige enkeltsaker man sympatiserer med. Når det er sagt så irriterer det meg grenseløst at media fokuserer på rikspolitikerne. Jeg vil gjerne se debatter med kommunepolitikerne til kommunevalget! Hvorfor ikke la for eksempel lederne for de forskjellige partiene i Bergen stille til debatt? Eller lederne for de forskjellige partiene et lite sted i landet? Da tror jeg faktisk folk kommer til å få et klarere bilde av forskjellen på kommune-og rikspolitikk, og på den måten bli mer opplyst og klar på hvem de vil stemme.
Skal forresten huske å forhåndsstemme neste gang. Jeg, som deg, drassa meg ut til stemmelokalet i en helt forferdelig form!
Nemlig, det skal ikke så mye til for å sette seg litt inn i ting, og man trenger ikke bli ekspert for å kunne velge ut noen å stemme på heller.
Flere debatter med kommunepolitikere er jeg også helt enig i! Jeg må jo innrømme at jeg ikke har klart å følge med på noen av TV-debattene, men forhåpentligvis neste gang. 🙂
Vi som lever i et fritt og demokratisk samfunn holder demokratiet levende ved bl.a å delta i valg.
Det er «vi» som er demokratiet. For meg personlig er det en plikt og glede å avgi stemme ved valg. Jeg føler meg takknemlig og priviligert som lever i et av verdens beste land, hvor man har mulighet til å bli hørt og kan påvirke via flere kanaler Nå er det slik at til tross for at mye fungerer bra i landet vårt, så vet jeg så indelig godt at det ikke gjelder for alle.
Mange mennesker lever f.eks under fattigdomsgrensa, mange har tunge bører å bære og sliter for å få livet til å henge sammen på et verdig vis. Jeg må også si at jeg ble overrasket over den relativt lave valgdeltakelsen. Det skal bli interessant å se om stemming fra egen stue (via nettet), altså økt tilgjengelighet til å avgi stemme øker valgdeltakelsen i årene som kommer. (tror det vil komme…)
Har registrert at det er under utprøving i noen kommuner allerede. Det blir interessant å se om «22.juli-generasjonen» vil gjøre utslag på valgdeltakelsen ved de neste valgene. Ellers er det vel et faktum at resignasjon, politikerforakt (dvs holdninger som f.eks at det er bortkastet tid å stemme/ alle politikere er like og gjør ingenting osv er mer utbredte og legitime…) I tillegg kommer opplevelsen av fremmedgjøring og manglende interesse for poltikk. Man er ikke nødt til å «ta stilling»/ være engasjert i politikk for å ha et godt liv i Norge i dag. Mange synes de har et godt liv og har mer enn nok med seg og sitt. I tillegg er det noen som også sender et politisk signal ved ikke å stemme…
Jeg kom meg også helt fram til valgurnene i går til tross for en noe labil dagsform…
Ønsker deg en fortsatt god dag 🙂
Takk for kommentar!
Ja, kanskje vi glemmer noen ganger hvor priviligert vi er?
Jeg husker så godt et år jeg jobbet i Makedonia da det var valg der, og hvor utrolig viktig det var. Fikk et innblikk i de regelrette kampene for å få folk til stemmelokalene og gjennomføre valget, det gjorde så stort inntrykk på meg.
Håper du har gode dager Lilja! 🙂
Jeg kjenner ei som aldri har stemt. Hun har aldri fulgt med på politikk og vet svært lite om hva de forskjellige partiene står for. Derfor stemmer hun heller ikke. Det synes jeg faktisk er en ærlig sak. Men så klager heller aldri på «disse håpløse politikerne» og alt de dumme de gjør og ikke gjør. Da synes jeg det er verre med de som tar en stemmeseddel i blinde og blåser i om den viser FrP, Rødt eller Sp. Hva er poenget med det, liksom?
Ellers tror jeg at Laila har gode poeng i sin kommentar.
Selv har det vært noen ganger jeg ikke har stemt, og det har utelukkende vært fordi jeg ikke har kommet meg til stemmelokalet pga dårlig helse. Lurer på hvor mange som ikke får stemt av samme grunn?
Det skulle vært forsket litt på det Diva, hvor mange som gjerne skulle ha stemt, men ikke får gjort det på grunn av dårlig helse.