Jeg er en av dem som gjerne ville sett flere forskningsblogger. Blogger om forskeres hverdag, om pågående prosjekter, om interessante seminarer, om gode og dårlige resultater, om samarbeid med andre forskere, rapporter fra innsiden av forskningsmiljøet og så videre.
Men som Aftenposten meldte i går ~ forskere blogger ikke.
Jeg synes det blir for snevert hvis de lar være å blogge fordi de tror blogging handler om dagboksskriving og moteblogging, kom igjen da, snart må vel folk skjønne at spennvidden er litt større enn dette? Når NRKBeta og Vampus ligger på Twingly topp 100, så er i alle fall det en viss indikasjon på at blogging er noe mer.
Forskere bør uansett bli flinkere til å formidle resultatene sine, og jeg vet at forskere av og til synes det er vanskelig å snakke med journalister fordi det de presenterer risikerer å bli misforstått og forvrengt. Hvorfor vil man da gå glipp av muligheten det er å kunne skrive korte eller lange innlegg om det man selv driver på med? Å klare å presentere det man gjør på en interessant og lettfattelig måte burde så absolutt være et mål for forskere, og en blogg er god skrivetrening og et sted hvor man lett kan få tilbakemeldinger også.
Argumentet om at forskere ikke har tid til å blogge kjøper jeg heller ikke helt. Hva skal forskningen være for, hvis man ikke tar seg tid til å dele kunnskap? Hvilke koblingsmuligheter og tilbakemeldinger kan man gå glipp av om man ikke deler kunnskap? I enkelte tilfeller skal ikke resultatene deles offentlig, det er nå så, men generelt? Det er jo tross alt forskningsstoff man driver på med til daglig, det burde ikke ta lang tid å skrive noen interessante snutter om dette underveis.
Hvilke forskerbloggere kjenner du til i dag? Finnes det noen virkelig gode forskerbloggere der ute? Jeg kjenner ikke til så mange, men har blant annet vært inne hos Jill Walker Rettberg, som faktisk også har skrevet en bok om blogging. (*Legge til på leselista*)
Jeg er ikke helt enig med Ystenes om at man nødvendigvis må få en begrenset leserkrets, det handler jo også mye om hvordan man markedsfører sin egen blogg, gjøre seg kjent både i bloggmiljøet og gjøre bloggen kjent blant sine kolleger, kontakter og hvorfor ikke media?
Ja til mer forskerblogging sier jeg!
Jeg ønsker meg også blogger fra for eksempel mastergradsstudenter ~ hva med å opprette en blogg som følger deg gjennom hele mastergradsforløpet? Hvor du tar for deg ideer, oppturer og nedturer, innfallsvinkler og perspektiver osv osv. Bloggverktøyet er enda ferskt for mange ~ men det har få begrensninger.
God blogging!
26 kommentarer
Du dette var et KJEMPEFORSLAG! Er masse sånt som er intertessant, her må det tas tak! Skulle i det miste vært en forskerbloggen.no eller noe sånt.
Ja! Forskerbloggen.no! Hmmm…
Dette var et godt forslag.
Jeg synser og mener litt:
Det er nok en del norske forskere som blogger, men de jeg vet om blogger ikke om forskning. Det kan ha med skille imellom jobb og privatliv å gjøre. Problemet kan være å få arbeidsgiver til å skjønne verdien av å blogge om forskningen.
Det er faktisk noe å tenke på, prøve å rekruttere folk til å være med på å starte en slik blogg.
Jeg vet jo at det blogges på http://www.forskning.no/blog
Det er forsåvidt også interessant. Men jeg skulle likevel ønske at flere forskere blogget.
Jeg skjønner som Petter sier skillet mellom jobb og privatliv, åja, og det skal sikkert en god del til å overbevise en del arbeidsgivere om nytten av dette. Men likevel… det burde gå an, ikke sant?
Jeg får starte med å si at jeg er forsker. Og jeg blogger. Jeg blogger ikke om egen forskning, men om alt mulig annet rart, inkludert forskningsnyheter. Jeg er enig med deg i at forskerblogger hadde vært en kjekk ting å ha, men det er faktisk endel problemer, og jeg er uenig med deg i flere av tingene du sier her.
Jeg er helt enig i at forskere bør bli flinkere til å formidle resultatene sine, men det oppstår mange komplikasjoner i skjæringspunktet mellom forskning og populærmedier. Det er nok derfor mange forskere skyr litt unna media, fordi forskningsresultater som egentlig kommer med usikkerhetsberegninger, kanskjer og hviser og muligenser blir omgjort til skråsikre fakta i den kulørte (og ikke fullt så kulørte presse). Det er ikke rom for statistikk og helhetlige bilder i VG og Dagbladet, noe som gjør at forskningspresentasjonen utarmes og folks tillit til forskerstanden svekkes.
I tillegg er medias bruk av ‘eksperter’ meget selektiv. Istedenfor å prøve å gå til den forskeren i landet som har størst kompetanse på et felt når de trenger en ekspertuttalelse, velger de en de har brukt før. Som har vist seg å være medievennlig. Av det får vi en håndfull eksperter (og klovner) som går igjen i annenhver nyhetssending, og som, selv om de garantert er flinke på det de driver med, kanskje ikke alltid er riktig mann for jobben. Her har universitetene litt å gjøre også, det eksisterer ikke (ihvertfall ikke på mitt universitet) en sentral oppdatert liste over hvem som driver med hva og hvilket telefonnummer man kan ringe om man har et spørsmål. Det hadde gjort det mye lettere for journalister å komme i kontakt med rett forsker til rett sak.
Og så kommer vi til selve bloggingen. Det er helt sikkert mange forskere som ville likt å skrive litt om hva de gjør i det daglige, ta litt bilder og få ut frustrasjoner og gleder. MEN. Innenfor mange forskningsretninger, særlig de naturvitenskaplige, så er man dønn nødt til å publisere artikler. Så mange så mulig og i så gode tidsskrifter som mulig. Publiseringen avgjør i stor grad din suksess, kredibilitet og fremtidige karriere- og jobbutsikter. Og det er en konkurranse. Det er om å gjøre å få data ut så fort som mulig før noen andre har funnet ut av det samme, eller tilogmed har stjålet ideene dine. Jeg tror det er få forskere som vil være villige til å skrive om preliminære data eller halvferdige prosjekter i frykt for at noen skal tuske til seg originale ideer. Det finnes også en annen gren. Det er mange innen biologisk eller biomedisinsk forskning som forsker på dyr, og om man ikke vil bli personlig angrepet, er det en fryktelig dum ting å gå ut offentlig med. Jeg kjenner flere som ikke engang tør å fortelle venner og familie om hva de egentlig jobber med pga frykt for reaksjonene.
Ang. tid. Åja. Forskere har faktisk ganske lite tid. Jeg har ikke tall på det her og nå, men alle undersøkelser jeg har sett, og all min erfaring tilsier at forskere (ihvertfall på universiteter) jobber gjennomsnittlig ganske mye mer enn vanlig full arbeidstid. Selvsagt uten å få noe overtidsbetalt for det. Og når man har sittet hele dagen igjennom og skrevet på artikler, finaniseringssøknader, forelesninger og foredrag, frister det ikke alltid å sette seg ned med en gang man kommer hjem og skrive mer. Det gjelder selvsagt ikke alle.
Men jo, om det er noen som vil transcendere disse utfordringene så sier jeg jo, mange takk til en forskerblogg 🙂
Forøvrig kan man følge med på blogg-seksjonen til http://forskning.no/ (og artiklene selvsagt, det er et vanlig sted norske forskere faktisk går ut med sine halv- og helferdige prosjekter og spennende resultater), eller om man vil ha litt innblikk i hvordan tilværelsen er for doktorgradsstudenter, kan man sjekke ut http://www.phdcomics.com/
…og her har jill tatt for seg bloggen på forskning.no:
http://jilltxt.net/?p=2300
Hei og velkommen Isobel, og takk for en meget grundig og interessant kommentar! Jeg fikk ikke svart deg i går (i natt) da det begynte å bli litt sent.
Kanskje jeg burde ha sagt at jeg jobber med forskning selv, jeg har riktignok ingen lang forskerkarriere, men er på vei.
Det er interessant det du skriver om forskere og populærmedier, og jeg har absolutt forståelse for problemstillingen. Det er der jeg mener at blogging kan være en mulig måte for forskere å formidle på slik at folk kan bli kjent med forskerstanden på en annen måte enn gjennom media, og også da med de mindre bombastiske slagordene pressen av og til krever.
Kanskje ville det at forskere blogger aktivt om egne felt, og at bloggere blogger om forskning føre til at media også ble litt «oppdratt» i bruk av eksperter? Jeg vet ikke, og det er godt mulig min tro på mulighetene i bloggverktøyet er overdrevet, men nå synser jeg. 🙂
Jeg ville ikke ønsket blogging av forskere som en konkurranse til publiseringen (ikke at jeg tror du mente det), men som et tillegg. Det er ikke noe vits i at forskere blogger _i stedet for_ å publisere artikler i hvertfall, men hva med å for eksempel blogge en liten omskrivning av abstract når man har gitt ut en artikkel?
Det er mange nyanser her, jeg skjønner at det er følsomt slik du forteller om forskere som ikke kan fortelle sine nærmeste engang om hva de driver med. Det er klart man må trå varsomt, alle bør ikke blogge og ikke alt kan blogges om.
Jeg fremstår sikkert som litt naiv og overentusiastisk som vil jage alle forskere opp på blogg-barrikadene, men tro meg, jeg _ser_ nyansene. Men at de problemene som faktisk finnes skal holde _alle_ forskere fra å blogge, har jeg ikke noe tro på.
Forskere er også veldig travle mennesker som du sier, så absolutt. Men er de travlere enn alle andre? Har de ingen tid som kan omprioriteres noe for å formidle noe _for eksempel_ gjennom en blogg? Hva med forskere som allerede er aktive i samfunnsdebatten på en eller annen måte gjennom leserinnlegg og kronikker, jeg synes det ville vært interessant om de hadde samlet sine tekster på en blogg for eksempel.
Arbeidsgivere, enten det er på universiteter eller andre forskningsinstitusjoner burde også fått øynene opp for (og implisitt: fordelt ressurser til) at man publiserer og presenterer seg i mer utradisjonell medier. Det handler fortsatt om å gjøre forskning mer tilgjengelig, bryte ned barrierer og spre kunnskap.
Men det vil til slutt avhenge av den enkelte forsker så klart, noen har mer tid og mulighet til å kunne for eksempel blogge, noen har ikke interesse for det, noen passer det ikke for i forhold til deres felt eller prosjekt osv osv. Det burde ikke forhindre at forskere som sådan ble mer oppmerksom på mulighetene i _for eksempel_ blogging. Diskusjonen kan trekkes videre til politikere, organisasjoner osv.
Vi får se om det dukker opp noe etter hvert, jeg skal i alle fall lese mer i bloggen din nå! Og takk for linken til phdcomics, det er en kjempemorsom serie jeg liker veldig godt! Anbefales til dere andre som leser dette også!
Takk for kommentaren igjen, som du skjønner er jeg optimist på vegne av nye medier, og håper inntil det lengste at forskere såvel som andre tar dem i bruk og skjønner at det kan ha en nytteverdi.
Det er bra du er optimist, jeg var kanskje litt pessimist i går kveld, jeg er jo hjertens enig med deg i at forskerblogger hadde vært en super ting. Jeg kommer nok til å forskerblogge litt (mer) når jeg er ferdig med doktorgraden også, kanskje starte en separat forsker-blogg også. Hm, det hadde vært gøy. Men det får bli når det er mer tid (sukk) og energi (dobbel-sukk).
Jeg har aldri tenkt over før at blogging ville kunne nå fram til journalister og media og ha en effekt på hvordan de håndterer forskningsnyheter. I UK har Bend Goldacre (http://www.badscience.net/) hatt både en avisspalte og blogg ganske lenge om håpløs forskning, håpløse forskningsnyheter, kvakksalveri og «health scares». Dessverre har kvaliteten (på bloggen ihvertfall) dalt litt i det siste, det kan jo hende det er fordi det ikke er fullt så mye håpløst å skrive om fordi han har satt fokus på det over så lang tid. Man kan jo håpe.
Forresten er det jo mange sterke meninger ute og går i forskningsmiljøer, jeg må ærlig innrømme at jeg ser litt med frykt på hva konsekvensene hadde blitt om enkelte av mine kolleger hadde satt seg inn i WordPress…
Også er det hyggelig at du vil lese i bloggen min, jeg skal anstrenge meg for å forskningsblogge litt mer 😉
Isobels last blog post..
Haha, nå tenkte jeg på merkelige forskerkolleger som slipper til på internett
😀
(Et godt eksempel på at ikke ALLE bør blogge.. hehe.. )
Men nå over til pepperkakebaking!
Jeg har forøvrig en målsetning om å blogge litt faglig selv etter hvert, men «real life» trenger seg på.. Nytt år, nye muligheter sier jeg bare!
Forøvrig har jeg registert forskerbloggen.no nå, så det kan jo kanskje bli et prosjekt i 2009….
Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved UiB blogger på Vox Publica, men om det kan kalles en forskningsblogg vet jeg ikke. Mye interessant er det der uansett. 🙂
Thloms last blog post..iPhone, applikasjon: SitOrSquat
Viktig debatt, Cat, og jeg er delvis enig med deg og delvis enig med Isobel. Det er vanskelig å få til gode forskerblogger når arbeids- og publiseringspresset er stort.
Jeg er forsker, om enn litt satt ut av spill for tiden, og har blogget litt om emnet jeg forsker på. Jeg har med vilje ikke kalt det en forskerblogg, men heller kanskje en tematisk blogg der andre som er interessert i temaet kan lese og kommentere. Selv om den bloggen har stått litt stille i det siste, håper jeg å kunne fortsette med å skrive om temaet. Jeg presenterer ikke mine forskningsresultater der, men skriver heller for å skape engasjement rundt temaet. Håper andre som driver med forskning gjør det samme, men jeg har ikke funnet så mange lignende blogger.
Martes last blog post..En vanskelig debatt
Jeg er mastergradsstudent, og har nettopp begynt å blogge. Så langt synes jeg det har vært vanskelig å skrive så spontant som bloggformatet krever, men det er vel en treningssak.. Jeg er foreløpig helt i startfasen (både med bloggen og masteroppgaven), men planlegger å skrive jevnlig framover. Følg med! 🙂
Det er et veldig stort gap mellom blogging og den akademiske uttrykksformen, og jeg tror flere enn meg synes det er ubehagelig å publisere uferdige tankerekker. Men jeg tror også det er nettopp dette som må være målet for akademiske blogger. Hvis forskere først skal blogge må de skrive annerledes enn i bøker og fagartikler.
Det er uansett flott at det blir mer oppmerksomhet rundt forskningsblogger!
Kristian Landsgårds last blog post..Offentlig og privat grådighet
Thlom: Vox Publica hadde jeg ikke lest før, takk for tipset!
Marte: Det høres jo veldig bra ut slik du gjør det, om jeg skulle skrevet en forskningsrelatert blogg ville jeg også konsentrert meg om det tematiske tror jeg. Skal sjekke ut bloggen din!! 🙂
Kristian: Jøss, du er altså i gang! Så bra! Jeg skal definitivt sjekke bloggen din. Og jeg tror også at det er et mål i seg selv at forskere skriver _annerledes_ på blogger (og i andre populariserte medier) enn de gjør i bøker og fagartikler. Det er nødvendig for å formidle forskningen utenfor akademia tror jeg.
Det er ei gruppe forskarbloggar innan bibelvitskap, med eit miljø av bibliobloggar. Eg les fleire av desse dagleg, f eks paleojudaica som normalt blir oppdatert fleire gonger dagleg.
Arnes last blog post..100 “beste” norske bloggar
Arne: Se der ja, det finnes altså en krets av forskerbloggere jeg ikke har vært innom! Tusen takk for tipset!
Interessant tema, SerendipityCat, som jeg definitivt mener noe om! Men jeg blir nødt til å komme tilbake til det i mellomjula, rekker ikke nå. Svarpost, kanskje. God jul!
kamikazes last blog post..kamikazes julemysterium, del 5: Grafs kontor
God oversikt over bibliobloggar finst på http://www.biblioblogs.com/ Særs mange av desse held høgt nivå og må karakteriserast som forskarbloggar.
Arnes last blog post..Frå Fødselsgrotta i Betlehem
Jeg greier selvfølgelig ikke å holde meg til jeg har god tid 🙂
Det finnes noen riktig gode forskerblogger der ute, for eksempel har John Baez med fler en topp matteblogg (The n-Category Cafe: http://golem.ph.utexas.edu/category/), som retter seg mot matematikere (og han har faktisk vettuge mattediskusjoner i kommentarfeltet). En slik blogg må nesten skrives på engelsk, ellers blir publikummet veldig snevert.
Man kan jo ha en mer populærvitenskapelig blogg i stedet, og jeg tror det er slike du etterlyser? Jeg stemmer i at jeg gjerne vil se en slik, men jeg vet også at jeg ikke ville klart å skrive en (i hvert fall ikke alene). De fleste forskere har vel et relativt smalt spesialfelt som man sjelden får sjanse til å si så veldig mye om — som ikke er nok til å holde liv i en blogg? Slik er det i hvert fall for matematikere. Så skal man være god for å klare å skrive noe som både er riktig og interessant om forskning man ikke er ekspert på
Eller så kan man ta for seg vitenskapelige temaer som ikke nødvendigvis er ny forskning (det har jeg vurdert, men ikke våget, i egen blogg, er redd jeg skal skremme bort leserne mine) men da er det jo ikke en ren forskningsblogg. Forresten synes jeg ikke Jill Walker Rettberg skriver så mye om egen forskning heller (?) men det er mulig hun pleier å gjøre det.
Jeg sympatiserer med det Isobel skriver — man har et press på seg for å få gjort jobb som kan generere ansettelse og forskningsmidler. Jeg så i Lausunge-rapporten at gjennomsnittlig alder for fast ansettelse i norsk universitets- og høyskoleverden var 43 (!) år. Det forklarer litt av forskerstresset. Men jeg tror også en vellykket forskerblogg kan gjøre nytte på CV’en — så skiller man seg i hvert fall ut fra massen.
Kanskje kunne man starte en forsknings-fellesblogg litt i samme ånd som psykisk-bloggen, eller i hvert fall som en gruppe? Et slikt initiativ kunne jeg godt tenke meg å være med på. For jeg liker ideen.
kamikazes last blog post..kamikazes julemysterium, del 5: Grafs kontor
Kamikaze: Glad du ikke klarte å holde deg jeg 😀
Det er jo riktig som du sier at hver enkelt forsker kanskje vil ha vanskeligheter med å holde en blogg i gang, både på grunn av tid og snevre fagfelt. Men jeg ser for meg en fellesblogg ja, hvor flere forskere fra flere fagfelt kan bidra på ulike måter. Det trenger jo ikke være _rene_ forsknings-innlegg alltid heller. Vel, egentlig må jeg jo innrømme at jeg ikke har tenkt forferdelig mye på hvordan rammene burde være, det er jo helt klart rom for variasjon her!
Har du forresten sett denne: http://www.forskning.no/blog
Martes last blog post..En vanskelig debatt
Hei Marte! Ja, har nettopp begynt å føle litt med på den. Litt synd at jeg ikke finner noen egen RSS-feed for blogg-delen deres, men det er absolutt interessant!
🙂
Pingback: Om tenåringssex, jomfruløfter og bloggende forskere « Undreverset
Pingback: Blogger ikke forskere??? « en blogg om estetikk, kunst og læring
Ok, nå er det kanskje vel pretensiøst av meg å kalle meg «forsker», men jeg velger likevel å svare her.
Ja, jeg er fullstendig enig med deg. Som «forskende student» skulle jeg ønske forskere generelt blogget mer. Det å forske kan være ganske ensomt. Den eneste forskningen man leser om er jo den vellykkede som kommer i bokformat.
Selv er jeg ikke så fryktelig flink til å blogge, men skal nå gjøre et forsøk. Jeg angrer på at jeg allerede har latt et (lite) forskningsprosjekt gå hen uten at det ble blogget om.
Margrethes last blog post..Vet du hva?
Så bra Margrethe!! Tusen takk for kommentar, og nå fikk jeg muligheten til å titte innom bloggen din også!
🙂