Visste dere at det er FNs internasjonale familiedag i dag?
Joda, det stemmer det. Av alle de «internasjonale» dagene man kan feire, så er det familiedagen i dag.
Om dagen sies det på FNs sider at den ble vedtatt gjennom en resolusjon av FNs generalforsamling i 1993, og at den internasjonale familiedagen understreker hvor viktig familien er som ramme og basis for barns oppvekst og levekår.
I år er temaet balanse mellom arbeidsliv og familieliv.
For mange av oss betyr det at vi har mer fritid å tilbringe sammen med barna våre. Undersøkelser viser at om vi fikk velge mellom høyere lønn og mer fritid, så valgte de aller fleste mer fritid.
Familien er vårt første møte med grunnleggende trygghet, rammer, tradisjoner, struktur. For den som ikke har en slik trygghet fra barndommen av kan resten av livet bli preget av både utrygghet og andre problemer.
Det er vel få som på sitt dødsleie ønsker at de hadde jobbet mer og vært mindre sammen med familien sin. Likevel faller mange blindt for de forførende og grådige jobbene i dagens kunnskapsbaserte samfunn der en selv er produktet, og havner i en «honningfelle» der jobben blir det spennende og interessante stedet å være, og hjemmet det pliktbaserte, rutinemessige, kjedelige.
Alle sier at «familien kommer først», men gjør den det? Det er ikke så lett alltid, å virkelig sier nei til overtid, møter lagt sent på dagen, enda en jobbreise.
I anledning dagen vil jeg tillate meg å komme med en anbefaling, den sosiologiske klassikeren Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work, av den amerikanske sosiologen Arlie Russell Hochschild som omhandler viktige temaer rundt arbeidsliv og familieliv. Den ble utgitt i 1997, men er fortsatt aktuell. Jeg husker jeg ble helt fascinert da jeg leste Hochschilds bøker på sosiologistudiet, og vit at de er skrevet på en måte som gjør de veldig lesbare også for de som ikke er inne i faget. Anbefales til alle som er interessert i familie, arbeidsliv, eller feminisme for den saks skyld. (Jeg har forøvrig omtalt denne boken på bloggen før ser jeg, blant annet her.)
Det er mye, mye jeg kunne ha sagt om dette temaet, men jeg tror jeg lar det stoppe her. 🙂
We need to respond to the ever-changing complexities of work and family life. I welcome the establishment of family-friendly workplaces through parental leave provisions, flexible working arrangements and better childcare.
Such policies and programmes are critical to enhancing the work-family balance. These actions can also lead to better working conditions, greater employee health and productivity, and a more concerted focus on gender equality.
Work-family balance policies demonstrate both a government’s commitment to the well-being of families and the private sector’s commitment to social responsibility.
On this International Day of Families, let us renew our pledge to promote work-family balance for the benefit of families and society at large.
