I «Først og Sist» leste jeg i dag en bra post om tekst-tv…og det ble litt mimring i kommentarfeltet der også! Egentlig er jeg veldig glad for sånne påminnelser, det kommer til meg noen barndomsminner som jeg ikke husket at jeg hadde og det er både godt og vondt på samme tid.
Jeg vokste opp uten kabel-TV hjemme, det tok i hvertfall ganske lag tid før vi fikk det husker jeg. Desto mer stas var det når vi fikk ligge over til mormor og bestefar – de hadde nemlig Sky Channel, og da sto vi jaggu meg opp grytidlig på søndagene for å få med oss blant annet transformers og inspector gadget! Det var tider det! 🙂
Sånt får meg til å huske andre ting også…det er ikke bare det konkrete at vi satt der og så dette. Det er som om jeg husker luktene, følelsen av å få holde mormors glass-ting i hendene, det spesielle lyset fra telysholderen som hadde mange-fargede glass-vinduer, mormors nybakte brød med hjemmelaget syltetøy på det lille kjøkkenet, at putevarene der alltid hadde broderier på seg – og at de hadde mormor brodert selv.
Nå lever jeg selv i hus med barn som er oppe før 8 på søndag for å se barne-tv, selv om fokuset ikke lenger er transformers, men NRK Super eller noe sånt. Og mormor fikk plass på sykehjem i går, demensen er dessverre kommet så langt at hun ikke kan bo hjemme lenger uten tilsyn; når hun blir funnet på vei oppover gata halv seks en lørdagsmorgen med rullatoren og vandrer rundt i gangene om natta fordi hun tror hun har besøk av døde folk er det bare ikke håndterlig på samme måte. Forhåpentligvis kan de utrede og hjelpe henne noe, men for meg var det å få den beskjeden som å bli slått i magen, fordi det betyr at henne jeg kjenner som mormor sakte, men sikkert slutter å eksistere.
Mimring kan være morsomt noen ganger, og vekke til live gode og utrolig positive minner. Men det kan også minne en på at livet er forgjengelig og sårt og vanskelig.
Bildet over er hentet fra Wikipedias side om Inspector Gadget.
9 kommentarer
Pingback: Transformers » Når vi er inne på mimring…
Pingback: Transformers » Når vi er inne på mimring…
transformers rocker!
og bestemødre som er lurvete i kanten gjør det ikke, desverre.
Nydelig skrevet. Sårt men det er jo sånn livet er. Og du er heldig som har de gode minnene. Jeg skulle ønske mormor fikk broderte putevar på sykehjemmet….
Ja det erjo laget (etter ryktene veldig dårlige) filmer for mimrere som Tranformers og Inspector Gadget, jeg lurer på om Care Bears kommer, store stygge fluffy bamser som lever i skyene og skyter reinbuer ut av brystet…
Når man kommer dit at man tenker på at livet av og til er sårt og vanskelig, så burde man tenke på alle de gangene det har gått bra 🙂
Inspector Gadget husker jeg litt av, men transformers har jeg misset helt. Men power rangers fikk jeg såvidt med meg før det ble tatt av skjermen.
Takk for fine kommentarer!! Jeg er veldig glad for at mormor får hjelp nå, men det er en rar overgang også. Hun har jo forhåpentligvis mange, mange gode dager og stunder igjen enda. Og så tenker jeg på at hun tross alt har klart å bli over 80 år, og har hatt et godt liv med de hun er glad i nær seg. Det er ikke alle som er så heldig å ha ei mormor som min! 🙂
Hellyeah: Jeg må faktisk innrømme at jeg likte Transformers-filmen 😳 … Kanskje det var gamle minner som lå i underbevisstheten, for noe storverk var det altså ikke! Om Care Bears kommer tror jeg ikke at jeg tør å se den!!!
Pingback: Noe jeg gruer litt til, og et merkelig sammentreff… « ~SerendipityCat~
Pingback: ~SerendipityCat~ » Noe jeg gruer litt til, og et merkelig sammentreff…