De som har fulgt med på nyheter om forskning og ME, husker helt sikkert at det var en ganske stor oppstandelse i 2009.
En artikkel i Science viste resultater som tydet på at ME-pasienter kunne være infisert med en såkalt retrovirus, et virus av samme type som HIV. Funnet ga håp om mulige tester og ikke minst behandling, men etterfølgende studier fant ikke de samme resultatene. Jørgen Jelstad har skrevet svært godt om dette i bloggposten «Viruset som forvirret verden», som jeg virkelig anbefaler å lese hvis man vil sette seg inn i hva dette handler om.
Kritikken mot den første publikasjonen og kritikken av kritikerne har vært stor, og man har kranglet om testmetoder, prøveinnsamling og så videre.
Men mange har ventet på den såkalte «Lipkin-studien», en stor studie finansiert av helsemyndighetene i USA der spørsmålet om sammenhengen mellom XMRV og ME virkelig skulle avklares.
Etter en lang ventetid blir studien i dag publisert på mBio.
Pressemeldingen fra mBio finner du her.
«The bottom line is we found no evidence of infection with XMRV and pMLV. These results refute any correlation between these agents and disease,» says Ian Lipkin of Columbia University
Amy Dockser Marcus, Wall Street Journal, skriver også om den nye publikasjonen.
Så vet vi det! 🙂
Jeg har blitt spurt hva jeg tenker om dette resultatet, og kort sagt er det dette:
– Jeg er glad for at jeg og andre ME-pasienter ikke er infisert med et retrovirus, og glad for at forskningen er gjort så grundig og virkelig tok tak i dette.
– Jeg tror XMRV-terorien og alt oppstyret som ble rundt dette (bare les hva jeg har skrevet om XMRV før), har ført til en større oppmerksomhet rundt ME som sykdom, og mangelen på biomedisinsk forskning. Det virker som om det er større vilje og evne til å prioritere forskningsmidler for å finne ut av årsak, virkning og behandling nå enn tidligere.
Det har jo dessuten til tider vært nærmest nervepirrende å følge forskningen rundt XMRV, så jeg synes vi skal ta det med oss som en bonus – vi har nok lært ganske mye! 🙂
Les og lær mer: www.research1st.com
4 kommentarer
Ja, så vet vi det. Det er som du sier, bra det førte til mer forskning osv. Samtidig er det tankevekkende at vi er så syke at et slikt retrovirus med alle dets skremmende egenskaper skal være å foretrekke framfor INGENTINGET som vi lever med, ja da viser det alvoret vi lever med-.
Men for all del, vi får være glad de forsket videre, så vi slipper å grunne mer på det som ikke er noe, for da settes fokus på andre ting. Takk for at du la ut dette.
Jeg synes det er vanskelig å tenke på hvor glad jeg ble for denne teorien, hvor inderlig jeg begynte å håpe. Nå er det kreftmedisin jeg venter på….og håper at jeg ikke blir like skuffet over.
For en tilværelse. Men håpet er viktig, jeg nekter å gi opp. Men jeg har vel kanskje lært å bli litt mindre begeistret… trur eg!
Det viser så absolutt et alvor ja, og det burde folk rundt se også. At pasientene heller vil vite at de har et retrovirus enn å gå i uvisse, det er sterke saker.
Jeg håpet veldig jeg også, slik tror jeg det er helt naturlig når vi venter så sterkt på et svar som kanskje kan gi oss hjelp.
Det er veldig bra at denne studien ble gjennomført! Og også veldig bra at vi likevel ikke har retrovirus!
Det skulle være unødvendig at vi pasienter ble glade for «XMRV-funnet» ja. Det forteller om en desperasjon som er så stor at det burde vekke politikere, leger og helsepersonell opp fra forestillingen om ME som en psykosomatisk -bare du tar deg sammen så blir du bra sykdom!
Jeg har nylig byttet fastlege, dessverre, og hadde mitt første møte med min nye fastlege for en tid siden. Og umiddelbart,- i det jeg nevner ordet ME, så er det som om jeg har sagt noe galt! Hele kroppspråket til legen viser at dette er ubehagelig! Jeg blir så eitrende forbannet! Hvorfor er det være sånn?
Nå håper jeg så inderlig at alle gode krefter som jobber for oss, enten det er forskere, leger, pasientaktivister, journalister eller politikere, snarest får uttelling for nedlagt arbeid!
Tusen takk for at du holder ut og fortsetter med blogging om dette teamet, Cathrine!
Takk for gode ord, Måne!
Er jo som en thriller dette, må bare følge med og «se hva som skjer». 😉