Den siste uka har tankene mine vært overalt og ingen steder – jeg har i alle fall ikke fått gjort noe spesielt produktivt. I begynnelsen av forrige uke sendte jeg inn den korte teksten under til den første runden av Bloggidol 2008. Så mista jeg tråden på alt som het blogging noen dager, litt irriterende fordi jeg hadde tenkt å følge med på Bloggidol i alle fall. Får se om jeg kan hente meg inn igjen 🙂
—
Iskald innvendig
Han sto foran meg med et flaut smil og sa noe om de kinobillettene jeg hadde funnet i jakka hans, at han skulle på kino med kompisen sin. Og kompisens… hu han drev og data. Og ei til. «Hvem er det?» spurte jeg, og han mumla om kolleger og sånn, men dette flaue smilet, dette vikende blikket…trengte ikke spørre mer. Du bare så at jeg skjønte. Jeg bare snudde meg og gikk, og jeg gikk lenge, tok en tilfeldig buss en stund, gikk inn på en restaurant og satte meg, prøvde å ringe opplysninga for å få tak i nummeret til han der kompisen for å fortelle ham at han kunne for i helvete slutte å bidra til min kjæres utroskap, men jeg skalv sånn at ikke engang det korte nummeret klarte jeg å slå. Det var en forferdelig følelse, det skingret i meg med et nattsvart hyl, og da jeg våknet kunne jeg ikke forstå hvor jeg var hen, og jeg klarte ikke engang å krype inntil deg, men måtte ut på badet og lene hodet mot det kjølige speilet mens jeg lot den ekle redselen smuldre hen sammen med restene av søvnen.
—
Jeg har sånne livaktige drømmer noen ganger som «henger igjen» i kroppen og hodet, som jeg har vanskelig for å våkne fra.
5 kommentarer
Au.. Slike drømmer er vonde å våkne fra. Forvirrende.. Litt skremmende..
Håper du kunne gå og legge deg tett inntil din kjære igjen etter at du våknet skikkelig. Og at du slipper den typen drømmer framover..
Heldigvis viser jo også en slik drøm at man setter pris på sin kjære! Det hadde vært verre i virkeligheten om man drømte glade drømmer om at mannen dro sin vei….
Men slike drømmer er sterke altså.
Dømmer er merkelige steder noen ganger. Men en eller annen plass må jo den eksistensielle angsten (eller hva det nå er som gjør oss så redd for å være i live) få utløp. Det gode er derimot at all den dårlige karmaen ventileres til et annet sted enn inn i dagliglivet.
Og over til noe annet: Hva er «pingback, hva gjør det og hvordan bruker jeg det?
Dagens ord: Pingback! Slik jeg har lært det: Et «varsel» på at noen har linket til din bloggpost. Dukker opp i kommentarfeltet som et slags «sitat» fra den som har linket til deg.
Andre som vil forklare det bedre?
(Se også: http://codex.wordpress.org/Glossary#P)
Jeg tror jeg har mye sånn der eksistensiell angst for tida 🙁