Når kan man ta barna ut av skolen?

8

Oslo-byrådet har strammet inn på regelene om mulighetene til å gi barn permisjon fra skolegangen, og foreldrene raser. I år ble permisjonspraksisen i Oslo-skolen strammet inn, for å hindre at foreldrene tar barna ut av undervisningen for å for eksempel dra på ferier. Man kan nå få maksimalt 10 permisjonsdager i løpet av et skoleår, men da ikke til ferier eller andre hendelser som «bærer preg av fest». Bjarne Kristoffersen har et godt innlegg om dette på Dagbladet Meninger:

«Nå har nemlig Oslos politikere satt seg som mål at ungene ikke skal få dra i 90-årsdagen til oldemor. Det er nemlig en hendelse som har preg av fest, sånt slipper ikke gjennom nåløyet. Den dagen oldemor er død og skal legges i jorda, derimot, så har Høyre og Venstre bestemt at ungene aller nådigst kan få lov til å delta. «

Ta inn hele skjermen 09.10.2013 124718.bmp

Det finnes mange gode argumenter for at barna ikke skal gå glipp av mye skolegang, men livet er også mye mer enn bare skole. Som jeg skrev på Facebook i dag: Samfunnet er i utvikling, verden er større og nærmere. Fortell barn at de ikke får være med og feire tantes bryllup i Thailand fordi de ikke kan strekke ferien noen dager. Det er ikke mulig (praktisk, økonomisk, sosialt) for alle familier å alltid ta ferie innenfor rammen av skoleferiene. Foreldrene kjenner som regel situasjonen og barnet best, og om det er bekymring fra skolen sin side får de ta dette opp med de foreldrene det gjelder – ikke innføre kollektiv avstraffelse og begrensninger for alle.

Læreren Monica Lien påpeker også dette i en god debattartikkel hos Bergens Tidende:

Vi får et A-lag og B-lag i økonomi. Hvorfor skal Lise med mor som er hjelpepleier aldri få reise til sørlige strøk? Mens venninne Mona med far med god inntekt, kan slikke sol i tre uker i sommerferien?

Hva med foreldre som ikke får fri i skoleferiene? Studenter som må jobbe om sommeren? Skiftarbeidere i turnus? Sjøfolk i utenriksfart? Skal ikke disse få ferie med familien?

8612795335_8c5390110f_c

Bilde fra Flickr her.

Det kan være utfordrende å få planene og dagene til å gå opp. Mange barn lever i dag i to familier, med «mine, dine og våre», som det kalles. Når feriene skal planlegges skal både skoleruta, Mor og Fars feriedager, Bonusmor og Bonusfars feriedager og øvrige families ønsker og planer tas hensyn til. Det er ingen bagatell! 🙂 Vi er vel alle enige om at skolegang er veldig viktig og at man helst ikke skal frarøve barna undervisning, men skolen må også «henge med» på utviklingen i samfunnet og kanskje er ikke det viktigste alltid at alle er på plass i klasserommet samtidig. Hver familie må få lov til å gjøre sine vurderinger for hva som er viktig for akkurat den familien, enten det er å besøke bestemor en langhelg utenbys, delta på kor-reise til Barcelona en langhelg eller ta noen ekstra fridager for å få ferie med begge hjem.

Share.

About Author

8 kommentarer

  1. Jeg er så enig så enig, her jeg sitter på toget på vei hjem etter å ha feiret barnedåpen til niesen i går. Og ja, jeg tok guttungen ut av skolen i dag. Fy meg.

    • Bra for dere! 🙂 Barn trenger gode, sterke familiebånd. Om småttisen går glipp av noen timers undervisning da, er det ingen krise slik jeg ser det. Det går an å ta igjen det man har mistet av læring i løpet av noen timer med ekstra innsats i løpet av uka.

  2. Som om jeg skulle skrevet det selv… (håper jeg)

    Jeg liker ikke denne utviklingen, med at skolemyndigheter skal overstyre enkeltfamilier.

    Om noen uker reiser vi, min familie, en uke til sydligere strøk. Håpet er stort om at jeg der skal klare å delta litt mer med ungene mine, oppleve noe nytt _sammen med_ ungene mine. Her hjemme er jeg hus- og sofa/senge-bundet hele høsten og vinteren.
    Jeg er veldig, veldig glad for at ungene har fått permisjon fra skolen den uka. Vi har likevel selv ansvaret for at ungene gjør skolearbeidet den uke de ikke er på skolen. Kanskje de kommer tilbake til skolen med litt ny kunnskap også?

    • Det gjelder å finne en balanse i det hele. Du er selv eksempel på en familie med sammensatte behov, som ikke nødvendigvis passer inn i skoleruta. Sånn er det her også. Vi skal vise respekt for opplæring og skole, men kanskje ikke for enhver pris.

      Som du påpeker er det også mye en kan gjøre for at ungene både får tatt igjen det tapte, men også får ny kunnskap en ellers ikke ville fått. Det får være foreldrenes ansvar, og kanskje noe man kan gjøre noe ut av i samarbeid hjem-skole? (Tenker da på for eksempel fremføring, fortelling, noe barna kan vise at de har lært.)

  3. Jeg skjønner tankegangen, men som instruktør på et fritidstilbud for barn (teater) som følger skoleåret blir jeg likevel utrolig frustrert over hvor mye feriepermisjon som taes ut, hovedsakelig på grunn av hva det gjør med resten av gruppa. Før og etter høst- og vinterferie er gjerne fire-fem stykker borte samtidig, og dersom gruppa fra før av ikke er så stor er det umulig å gjennomføre planlagte øvelser og øve på skuespill. Jeg bruker unødvendig mye tid på repetisjon av ting vi allerede har vært gjennom fordi vi nesten aldri er fulltallig klasse, før de plutselig alle sammen møter opp på forestilling og forventer at samspillet skal være på plass av seg selv. Jeg vet at denne vanskeligheten med kontinuitet også frustrerer de som jobber i vanlig skole. Jeg synes ikke det er skolens ansvar å «henge med på» en utvikling som består i at folk nærmest ser på billige sydenturer som en nødvendighet. Da jeg var liten snakket vi om skoleplikt, nå oppfører folk seg som om skolen er en produkt som er til for den enkelte.

    • Må si meg enig med deg der. Hadde det vært «av og til» og bare «noen» som gjorde dette, hadde jeg ikke sett det helt store problemet. Men med flere lærere i familie og venneflokk har jeg skjønt at dette etter hvert er blitt et ganske stort problem som går over lengre tid og legger unødvendig press og mer arbeid på skolepersonell. Jeg tenker at det absolutt er gode poenger dette med at ferieukene som de er lagt opp ikke passer for alle, men når man først har en fellesskole er det visse regler alle må holde for å opprettholde institusjonen. Jeg synes også det er forskjell på å f.eks. gi et barn fri noen timer/en dag for å dra på en familiesamling som Cathrine nevner her, og ferier som varer over uker. Det er sistnevnte som skaper problemene.

      • Jeg er stort sett enig med deg her Maria. Det aner meg at det er med dette som med mye annet – noen som ikke respekterer reglene i det hele tatt og står for mye ekstrafravær, mens andre stort sett holder seg til planen.

    • Takk for innspill Lea! Jeg har nok ikke tenkt så mye på at dette også går utover fritidsaktivitetene og gruppa der, men det gjør jo selvfølgelig det.

      Vil bare understreke at jeg ikke er noen fan av at alle skal dra på billige sydenturer i hytt og pine, det må gå an å finne en balanse i det hele.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.