Gapskratt for langtidssyke

40

I dag ble jeg med på en fornøyelig utveksling av morsomheter inne på en gruppe for langtidssyke (spesielt for ME- og FM-pasienter).

En morsom kar dro i gang med det som for oss er en vits, og snart rullet det på i kommentarfeltet. Jeg har den glede å kunne dele en smått redigert liste over morsomhetene her med dere. 😀 Alt dette er ting pasientene har hørt fra leger og helsepersonell, men også venner og familie.

  • Alle prøver er normale!
  • Alle blir trette iblant, det er bare å ta seg litt sammen!
  • Gå tur, det er utrolig viktig!
  • Jeg tror jeg skal nave et år!
  • Vi finner ikke noe så det må være psykisk.
  • Det er så godt med så mye fritid, å kunne gjøre akkurat hva man vil når man går hjemme!
  • Det er sikkert stress. Du er nok litt streber/»flink pike».
  • Du kan da ikke være syk, du ser så jo så bra ut …..
  • Hvis pasientene har for mye kontakt gjør de seg sykere enn de er!
  • Pasientene bør ikke lese så mye om sykdommen, da føler de seg sykere enn de er.
  • Pasientene må i hvertfall ikke være på internett – der er det bare nevrotiske mennesker som hisser opp hverandre.
  • Sikker på du ikke bare kjenner ekstra godt etter symptomer da?
  • Det er viktig å huske på at det kan er positivt å få vondt når og etter man trener, det betyr bare at man har trent godt og at kroppen har tatt seg ut.
  • Jeg liker ikke å sette diagnoser på pasienter, men vi skal få «ryddet litt» i hodet ditt, og gå i gang med gradert trening……
  • Hvis det er mat du ikke tåler så er det matintoleranse du har, ikke ME…..
  • Pasientene føler seg viktige og at sykdommen blir legitimert hvis man gir dem medisiner – det er viktig å ikke oppfordre til sykdomstenkning, så man må unngå dette.
  • Vi vet ikke hva ME er.
  • Husk at det er viktig å komme seg opp om morran!!
  • Du vet ikke før du har prøvd.
  • Du får overskudd av å komme deg ut litt!
  • Ingen kan da hvile seg til mere energi/krefter, du bør komme deg i mer aktivitet, gå turer i skogen.
  • Hvis du begynner å trene og slanker deg litt så har du ikke så vondt vettu.
  • Begynn å jobbe da blir du frisk.
  • Du klarer sikkert mer enn du trur.
  • Skulle ønske jeg kunne bare gå hjemme å få penger slik, da hadde jeg fått gjort mye da!
  • Skjønner ikke at du er så trøtt og sliten, du ligger jo bare på sofaen hele dagen uansett.
  • Forelsk deg, så blir du frisk.
  • Syns du det er greit å bare gi opp?
  • Begynn å skriv dagbok og finn en dyktig psykolog! Hjelper å få ryddet litt i hodet vettu.
  • Ikke vær så redd for å overanstrenge deg.
Jeg er sikker på at det ruller inn med flere gullkorn i den tråden etter hvert!
Nå er det sikkert noen av dere som leser som ikke skjønner poenget, eller misforstår… Beklager dette, jeg tror kanskje du må ha vært syk en stund og opplevd en del ting i helsevesenet for å skjønne noe av humoren bak det. Ingen skal si at vi ikke har galgenhumor i alle fall! 😀
Vi kunne sikkert ha gitt en grundig forklaring på hvert av punktene, men det er jo også lov til å tenke selv.. 😉
Share.

About Author

40 kommentarer

  1. «Du har ikke tenkt på å få deg hund sånn at du kommer deg mer ut?»

    Mitt svar var «jo, jeg har veldig lyst på hund, men hvem skal lufte og trimme det stakkars dyret?» 🙂

  2. «Forelsk deg så blir du frisk!» Haha, det var den beste så langt syns jeg! Jeg er oppover ørene nyforelsket, og det hjelper absolutt på humøret og generell mestringsevne, men frisk? Nei du! Ler meg skakk, galgenhumor er viktig! 🙂

  3. «Ta deg en lang skitur, det er det vi andre gjør når vi har mye å tenke på». «Du må bare slutte å kjenne etter». «Det er egentlig ikke mulig å være så lat som deg».

    Men også i forhold til overvekt: «Du kan ikke være gravid, du er alt for feit» (selv etter 4 hjemmetester og selvbetalt ultralyd som bekreftet graviditet). «Hvordan kan du være så feit, du som er så pen?». «Du må gå ned i vekt for å bli kvitt ørebetennelsen». Og etter at jeg gikk ned i vekt, sa tannlegen: «Du har ikke vurdert tannregulering da, du har jo et ellers tiltalende ytre?».

    Joa. Jeg har hørt mye fra leger og andre korttenkte.

    • Jeg som har ME og kiloer i massevis… Nå kan jeg skrive under på at å gå ned ti kilo ikke har gjort meg lettere i det hele tatt!
      Alt er like tungt, når jeg er som sykest veier jeg et tonn uansett!

      Når folk har ymtet om at vekten min er en del av problemet, sier jeg så søtt jeg kan at det ligger mange magre mennesker rundt omkring med ME, uten at det gjør livet deres det minste lettere enn mitt.
      Argumentet jeg får høre da er:
      DET BLIR IALLFALL LETTERE Å SNU SEG I SENGA!!!!!!!!!

      Hehe????

  4. wow!… 🙁 trodde jeg hadde hørt mye rart jeg, men skjønner at folk og fe er langt verre enn jeg trodde og har erfart. Det er fryktelig!!! De hadde jo aldri sagt sånn til en som var kreftsyk eller har MS! Utrolig 🙁

  5. Husker da jeg var hos spesialist for utredning, hadde hatt en lang samtale om mine symptomer, og for å oppsummere sa jeg at jeg kort og godt følte meg som et gammelt menneske, Hvorpå legen svarte at «jada, slik kan vi jo alle føle det en gang i blant» Da bare plumpet det ut av meg, «men nå er jo du endel år eldre enn meg da!»
    Ble litt forskrekket over meg selv, men gudskjelov tok legen det med godt humør 🙂

  6. Huff da, vet ikke om jeg skal le eller grine 😉 legen min sier det så fint at hun er ikke opptatt av at jeg får stilt endelig diagnose, for en diagnose skaper sykere mennesker. Men nå får jeg plutselig lov til å si ME alikevel da… haha..

      • Det ser ut til å være farligst med diagnosen ME. Den i seg selv er helseskadelig, og etter det vi erfarer får den oss til å bli:

        1)Sykere
        2)For opptatt av symptomer (for all del ikke gå på nett!)
        3)Lettlurte, vi bare tror vi er syke.
        4)Sytete
        5)Et problem for legene
        6)Å bli med i en ME-forening er det verste du kan gjøre, for det vil gjøre deg sykere at andre har det samme som deg og dessuten snakker om det….
        7)…

        De fleste andre diagnoser er heldigvis helt omvendt…Hvis du har hjerteproblemer,mistanke om diabetes, MS, Bechterew, Hiv, astma, migrene, skynd deg til legen,ellers blir du:

        1)sykere
        2)du er for lite opptatt eller obs på symptomer
        3)for dårlig informert (gå på nett, forsk, legg merke til hva kroppen prøver å fortelle deg)
        4)du klager for lite
        5)du blir sykere helt unødig før du får hjelp, husk at fastlegen din er der for deg.
        6)Finn deg en interesseforening for din sykdom. Der er mange råd å hente, du kan få venner og du vil ikke føle deg så alene når du har noen som forstår å snakke med….
        7)…

        • Dessuten er det visstnok dokumentert at det som gir en ME-syk dårligst prognose, er å være medlem av en ME-forening….

        • En god liste det der! 😀

          Spesielt viktig å ikke ha noen kontakt med en interesseforening når man har ME altså… Må være helt lurt opp i stry jeg da, som trodde at foreningene kjempet for pasientenes beste, mens de hele tiden har jobbet for å gjøre oss sykere… 😉

  7. Å, som jeg kjenner meg igjen i dette! Hvordan vi skulle klart oss uten galgenhumor vet ikke jeg…

    Men altså, for meg er det jo «bare psykisk», så det er jo bare noe jeg innbilder meg. (Jeg er bipolar ++) Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre at «jammen alle har humørsvinginger innimellom, det er helt normalt det!» eller «hvis du bare tar deg selv litt i nakken…»

  8. ‘De symptomene du sier du har, er det bare alvorlig syke mennesker som har. Og du er ikke syk! En psykiater er det du trenger’.

    Den innbilte syke altså. Hypokonderi. Etter bortimot 10 år var det en som sjekket symptomene likevel, de var reellle. Da hadde jeg egentlig gitt opp. Bare tanken på barna gjorde at jeg ble værende i livet.

  9. Jammen mange punkter her som også jeg har blitt ’tildelt’. Og den andre Lisa’s erfaring hører med, så godt som identisk historie, og ‘hypokonderstempelet’ tildelt av min legeektemann (nå eks selvfølgelig).

    -Heldige du som kan ta deg fri i morgen-, pleide en kollega å si. Å forsvare seg med at ‘fridagen’ var behandlingsdag/uføredag og at treningen medførte enorm tretthet, var bortkastet. ‘Ta en pille til, så klarer du nok mer’. Resultatet av andres bagatellisering, særlig på jobb, var at jeg pisket meg selv til å yte. Det følger skam og skyld med kronisk sykdom.

    Fortsatt har jeg tendens til å skulle forklare og forsvare.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.