~SerendipityCat~

Der får du viktige nyheter og fakta om ME, informasjon om arrangementer og kontakt med andre. For pasienter, helsepersonell, pårørende, venner som bryr seg, helsepolitikere…. alle som vil følge med!

Siden har nå over 400 følgere, hvor raskt tror du det vil skje en dobling?

Facebook-siden finner du her.

ME Facebook, ME-foreningen

Med ulike vennelister på Facebook kan man filtrere og styre hvem som ser hva av statusoppdateringer, bilder, linker man legger ut og så videre.

Men i praksis er det ytterst få som orker å sette seg inn i dette og differensiere hvem som skal se hva, i følge ITavisen.

Man skulle kanskje tro at med både nære venner, familie, jobbkolleger og andre bekjente på Facebook, ville det vært høys relevant å sortere hva man sier og viser til hvem. I stedet lar de aller fleste alle på Facebook se alt, og kutter heller ut folk de ikke ønsker å ha kontakt med. Dette har fått Facebook-sjefen Zuckerberg til å mene at systemet er mislykket.

I stedet kan det komme en løsning hvor man setter innstillinger for hver enkelt venn når man legger dem til. Tjenesten skal bli lettere å bruke enn dagens vennelister.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner problemet, vennelister er utrolig enkelt å opprette og greit å bruke synes jeg. Per i dag har jeg flere ulike vennelister for familie, nære venner, bloggere, kolleger og andre jobbkontakter. Noen av dem, slik som familien, har tilgang til “alt” jeg legger ut. Som regel er jeg da heller ikke så veldig restriktiv på hvem som ser for eksempel statusoppdateringene mine. Men fotoalbumene mine setter jeg grenser for, noe som blant annet fikk et par bloggere til å etterlyse tilgang til bryllupsbildene våre tidligere i sommer, hvorpå jeg svarte at bortsett fra det jeg hadde lagt åpent på “veggen” var resten forbeholdt familie og de nærmeste som var tilstede.

Jeg vet ikke hvordan det nye systemet eventuelt vil fungere, men det må da vel være bedre å kunne differensiere enn å føle at man må slette folk helt? (Så lenge de ikke er så idioter at du ikke vil at de skal ha noe med livet ditt å gjøre da, de burde du ikke ha på Facebook i det hele tatt.)

Hvordan du oppretter vennelister på Facebook kan du lese om her.

Sosiale medier Facebook, Personvern, Sosiale medier

Jeg tok en sånn test på Aftenposten. Vel, nå skal man ta alle slike tester med en klype salt, men se hva jeg fikk til resultat da:

Sosiale medier Aftenposten, Dagbok, Facebook, Intimitetstyrannen, Sosiale medier, Test

Norges ME-forening har nå fått egen side på Facebook. Det setter jeg stor pris på!

Jeg håper det blir en kanal hvor man kan holde seg oppdatert på arrangementer, nyheter, forskning og kontakt med andre som har noe interessant å fortelle i anledning saken.

Kjør på!

ME, Sosiale medier Facebook, ME, ME-foreningen

Har visst lagt inn bloggen min på NetworkedBlogs her, så nå kan du få oppdateringer på Facebook også. Tror jeg, hvis det virker som jeg tror. Det er tross alt mandag og det regner ute. Vi får se hva som skjer.

Sosiale medier Facebook, NetworkedBlogs, Sosiale medier

Vi er kanskje vant til å riste litt på hodet over fjortiser som deler alt for mye på nett, men en ny undersøkelse viser at det faktisk ikke er tenåringene som gjør de største tabbene på nettet – de har ganske god kontroll.

Dårlig teknologiforståelse kan kanskje ligge bak når voksne i alderen 40+ deler privat informasjon ufrivillig, informasjon som var ment for de nærmeste.

Det kommer fram i undersøkelsen “Privat 2.0″ gjort av SINTEF på oppdrag fra Forbrukerrådet.

En vanlig feil er at man ikke skjønner hvordan personverninnstillingene på Facebook virker, sier forsker Petter Bae Brandtzæg til NRK.

Les mer på NRKs sider.

Sosiale medier, Teknologi, Vitenskap og forskning Facebook, Forbrukerrådet, SINTEF, Sosiale medier

Under et overraskende og svært hyggelig besøk av en gammel bestekompis på lille julaften kom samtalen selvfølgelig inn på sosiale medier, blogging etc. og det å holde kontakten på nett, og jeg utbrøt

“Åh, men jeg elsker Facebook!”

Hvorpå min kjære venn lo høyt og sa “Ja, Cathrine, vi VET det!!!”

*Rødme*

Jeg er sikkert den som har flest Facebook-oppdateringer på en uke av alle jeg kjenner. En liten plageånd?

Trøster meg med at det alltids finnes en “Hide”-knapp for de som ikke orker mer av meg..

(PS: Jeg er ute av feberdvalen!! Holder meg foreløpig på sofaen med The Tudors og litt lett føde, men det går oppover!! Yay!!)

Sosiale medier Facebook, Sosiale medier, Venner

Hvis du er en person jeg ikke har sett på lenge og kontakter meg på Facebook-chat med spørsmålet “Jau, hvordan går det med den sjuke og svake?” så syns jeg du bør skjønne at det kanskje ikke er den beste hilsningen å få og at med mindre du kjenner meg svært godt og vet hvilken grense vi kan ha for tull og tøys, så bruker du en litt mer respektfull tone. Da får du kanskje svar også.

Frustrasjoner, Helse, Personlig småprat, Sosiale medier Facebook, Frustrasjon, Gamle bekjente, Irritert, ME, Sosiale medier

Nei, huff… sånne nymotens fenomener som folk blir opptatt av, det er fælt det. Det er vel med god grunn at Nærøy kommune derfor blokkerer Facebook. De ansatte skal for all del ikke bruke Facebook på jobb, elevene skal for all del ikke miste konsentrasjonen!!

Sørg for å ikke ta noen skikkelig diskusjon om hvordan dere kan bruke sosiale medier for å gjøre kommunen deres bedre å bo i nå da. Forby det hele først som sist, det har jo alltid virket så bra.

BTW: Ser de har en måling av sitt omdømme på gang, det står det på kommunens hjemmesider…. og på Facebook-gruppa?!

Noen som bør sjekke ordet “inkonsekvent”?

(Beklager dårlig språkbruk, – kildebruk og irritasjon. Men altså…. Ærlig talt!)

Frustrasjoner, Sosiale medier, Teknologi Facebook, Nærøy kommune, Omdømme, Sosiale medier, Teknologifrykt

Når jeg leser på Aftenposten at “Facebook kostet kvinne jobben”, tenker jeg umiddelbart at det sikkert er mer bak historien enn det vi får høre her. Det kan vi ikke spekulere i, men jeg har lyst til å kommentere den moralske pekefingeren som smått lurer bak denne historien – hvis du er frisk nok til å være på Facebook er du frisk nok til å være på jobb!

Slik siteres det fra arbeidsgivers side:

Arbeidsgiveren fremholder at de bare brukte enkel logikk: “De som er friske nok til å bruke Facebook, er også friske nok til å jobbe med migrene.”

Alle som har hatt migreneplager selv vet at dette er det største vås. Det samme gjelder for veldig mange andre som er syke og ute av stand til å komme seg på jobb for å jobbe foran en PC. Det er stor forskjell på å ligge i senga og logge seg inn på Facebook via iPhone (som denne kvinnen oppga å ha gjort), og å stelle seg, transportere seg til jobb og sitte oppreist og konsentrert foran en PC-skjerm i timesvis.

Det er varierende hvordan et migreneanfall oppleves for hver enkelt. Noen har god effekt av medisiner som for eksempel Imigran, men opplever å bli veldig trøtt og ukonsentrert av dem. Likevel kan det hende at man klarer å se litt på TV, sende en mail eller for den saks skyld sjekke Facebook.

Men nok om migrene som sådan. Det som ligger meg nærmere på hjertet er denne generelle moralske pekefingeren i utsagn som “hvis man klarer å X, Y eller Z….så burde man klare å komme seg på jobb også”. Dette er et utsagn jeg vil tro de fleste med kroniske eller langvarige sykdommer av ulik art kjenner seg igjen i. Omgivelsene har så utrolig lett for å trekke slutninger av denne typen, selv om det i realiteten ikke er slik at man er frisk nok til å gjennomføre en arbeidsdag (helt eller delvis) så snart man klarer å stavre seg ut av senga og gjøre noe annet, det være seg lett husarbeid, sosial kontakt eller inntak av mer underholdningsmessig karakter.

Tenker du sånn? Sier du sånn til folk, eller snakker bak ryggen på dem om at de “kanskje ikke er så dårlige likevel”? Slutt med det! Du avslører barer din egen uvitenhet og manglende empati.

Folk med muskel- og skjelettlidelser har kanskje godt av å komme seg ut av huset og gå en tur selv om de er sykemeldt – det betyr ikke at de er i stand til å gå tilbake til turnusen sin på sykehjemmet, for å ta et klassisk (om nærmest banalt) eksempel. I tillegg til å være sårende for den som blir rammet av en slik kritikk, kan det altså være stikk i strid med den medisinske veien tilbake mot arbeidsevne.

Jeg er kritisk til et arbeidsliv hvor det ikke er plass til annet enn 110%-menneskene, spesielt siden det ofte viser seg at et fåtall av oss klarer å være 110%-mennesker hele livet. Hvis vi holder opp et bilde for oss selv om at det eneste som teller er om du kommer deg på jobb, samma hva, så er vi på et farlig spor. Det betyr å ikke kunne vise medmenneskelighet og gi folk rom til å ta vare på egen helse, det betyr at vi vurderer hverandres verdi kun etter hvor mange produktive arbeidstimer vi kan legge ned, og det betyr at vi lager oss en mistenksomhet mot den som ikke er 110%, påfører en stor skam, som jeg i all mulig grad ikke synes vi skal være bekjente av.

“Arbeidslivet er ikke det minste brutalt for dem som fikser det. Men for dem som av en eller annen grunn ikke fikser det så er det faktisk temmelig tøft. Man skal være fleksibel, man skal kunne yte det lille ekstra, man skal helst ikke være for mye syk. Og man skal tåle omstillinger…[...]..Arbeidslivet er ikke brutalt så lenge du kan yte 100 prosent. Faller du ned på 75 prosent så er det ikke lenger plass til deg.” (Hjorthen: “Eksplosiv økning i bullshit”)

Folk som ikke arbeider blir oppfattet som et problem, og problemet er deres dårlige individuelle helse. Før var dette felles problemer, man måtte sørge for bedre arbeidsbetingelser og skape flere arbeidsplasser. Vi ser ikke at vi har et arbeidsliv som er for belastende for mange. (Arnulf Kolstad, Professor i sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU til Dagbladet, 20.12.06)

I tillegg skal man ikke undervurdere hvilken betydning det har for den som er tvunget i isolasjon på grunn av sykdom å kunne kommunisere med andre mennesker – venner, familie og kolleger via ulike sosiale medier selv om man ikke kan delta i sosiale sammenhenger. Vi vet at det hjelper med sosial støtte og nettverk når livet butter i mot. Vi er ikke maskiner, vi er mennesker. Vi trenger hverandre!

Som sagt, det ligger kanskje mer bak i historien på Aftenposten enn vi vet. Jeg synes likevel at det ville vært på sin plass med en litt mindre “dramatisk” vinkling.

Ta vare på hverandre…

Arbeid og organisering, Helse, Sosiale medier Arbeidsliv, Arbeidsmoral, Facebook, Helse, Migrene, Sosiale medier