Jeg har lest… “Song for Eirabu” (Kristine Tofte)
Som en oppfølging av gårsdagens innlegg – jeg har fått Song for Eirabu i posten (via Haugen Bok), og tenkte jeg så smått skulle begynne å lese på den i går ettermiddag. Det ble kveld og det ble natt, og til slutt måtte jeg sove, men jeg fortsatte allerede da jeg våknet i grålysninga i dag (for da var det ikke mer søvn å få likevel). Det siste døgnet har jeg altså drømt meg bort i en overveldende fantasiverden med blot, kjærlighet, slag, guder og intriger.
I Song for Eirabu har Kristine Tofte skapt en hel verden med sagn og skikker, land og riker så detaljert at man bare må bli imponert over hvordan alt er satt sammen. Innimellom kan det nesten bli i meste laget, for jeg lar meg så rive med av historien til de enkelte karakterene at jeg av og til må stoppe opp når jeg kommer til stedsnavn og politiske intriger og sjekke kartet igjen – hvor var nå dette hen? I kampen mot verdens undergang blir menneskenes egen vilje utfordret av gamle spådommer og gudnes krefter. Søstrene Ragna og Berghitte lengter etter å komme vekk fra den gamle husmannsplassen, og er uten å vite det utvalgte til noe langt større enn seg selv.
(Og jeg tenker: Jeg vil også stå på en lysning i skogen og føle sverdet mitt suse som en vind gjennom lufta, eller kjenne kvitvargens pels mellom hendene! Sitte rundt bålet og høre blotgydja synge de gamle sangene..)
Jeg likte stemningen og språket så godt, det er noe ærbødig og høvisk over det hele. Jeg liker godt at kvinnene er så sterke og tydelige i boka – i innlevelsen av søsterskap, mor-datter, lærling-mester. Om mennene sitter benket rundt langbordet og skal bestemme om de skal gå i strid eller ikke er det likevel de sterke kvinnene i bakgrunnen de spør til råds, og det er kvinnene som først og fremst har evner til å se lenger enn det jordiske.
Nå kan jeg nesten ikke vente med å finne ut hvordan det går videre – spesielt med Ragna som selvfølgelig ble min yndlingskarakter med en gang, så vitebegjærlig, egenrådig og sterk. Så når Tofte presterer å si på Twitter at det skal være TO år til neste bok i trilogien kommer er jeg ikke sikker på at jeg tar så lett på det. Nuh får du skrive da!!
(Forøvrig bør det nevnes at boka er stor, pen og faller godt i handa – det likte jeg også!)
~
På Kristine Toftes blogg kan du lese om boka og skriveprosessen. Og 4. juni er det lanseringsfest - jeg kommer om helsa holder!




Nylig kommentert