~SerendipityCat~

En feberfri dag er ikke å forakte!

Mannen og den lille drar på kino, men det er litt for ambisiøst for meg; jeg skal på postkontoret, og kjøpe dopapir.

Ja, jeg vet det, livet mitt er bare såååå glamorøst altså!

Men bena bærer meg heldigvis et par hundre meter lenger, opp til kanten av parken på St.Hanshaugen og en varm benk i høstsola.

Så utrolig mange deilige farger!!

Jeg setter så utrolig stor pris på å klare å få til en sånn liten tur innimellom!

Selv om jeg ikke “slipper unna” gatestøyen som fortsatt er i bakgrunnen.

Men å sitte der og lukke øynene, høre på vann som sildrer og se litt trær og blomster.

Det er så herlig!!

Og så to veps som spiser på en død mark. Nam nam!!

Håper du har en fortreffelig lørdag!!

Glede, Natur, Personlig småprat Blomster, Høst, Park, St.Hanshaugen, Tur

Mannen min har en bil – det er en sånn ting som er ganske nødvendig når man bor i byen og har en jobb som medfører en del rundtomkring-kjøring, henting av barn i barnehage og befraktning av varer til og fra hjemmet.

Jeg har ikke bil, og en av grunnene til det er at det er helt håpløst å skaffe parkeringsplass utenfor der vi bor på St.Hanshaugen. Det blir til at man kjører rundt og rundt i håp om å finne en plass å stå, og ender opp med å parkere på 9-parkering slik at man uansett må ut og flytte bilen tidlig neste morgen. Veldig lite mulig for meg som ikke vet om jeg kommer meg ned og ut i morgen eller ikke.

Men jeg klarer meg fint uten bil jeg altså.

Det som irriterer meg med denne gateparkeringa er alle skadene bilen får. Denne gangen er det rett og slett noen som har kjørt på bilen og revet av speilet – tror vi.

Det er bare noen måneder siden speilet på den andre siden ble knust.

For ikke å nevne småbulker som dukker opp, riper langs sida på bilen, frontlykter som er smadret og så videre.

Av og til er det nærliggende å tro at det rett og slett dreier seg om hærværk, men sannsynligvis er det en del ganger snakk om folk som har vært uheldige (eller uforsiktige). Men aldri har vi sett snurten av en lapp, en beklagelse eller et telefonnummer. Det står kanskje ikke så godt til med manges samvittighet?

Det verste er alt merarbeidet dette fører til – bilen må bort, settes inn for reparasjon. Det skal passe inn å være billøs i et tidsskjema som allerede er sprengt. Taxi er et foreløpig alternativ, men duger ikke når man skal hente i barnehage på Lillestrøm…

Sånn går no dagan…

Frustrasjoner, Personlig småprat Bil, Gateparkering, oslo, St.Hanshaugen, Ødeleggelser

Jeg har hatt en nydelig dag. Eller rettere sagt: Dager.
I går eller forgårs ble jeg kontaktet av Beate på Twitter som gjorde meg oppmerksom på et omfattende arbeid som var lagt ned på ME-forum for å få i stand et opprop for bedre biomedisinsk forskning, diagnosekriterier og pleie av de sykeste ME-pasientene. Hun lurte på om jeg ville bidra, men jeg kom ikke tilbake med noe svar med en gang fordi virkeligheten hadde rista litt på meg. Men i går kveld og natt ble jeg sittende og lese og ble mer og mer engasjert – i flere timer i natt ble jeg sittende og sende ut linker og oppfordringer om å støtte oppropet til venner og kjente. Når jeg nå ser flere og flere kjente navn føye seg til oppropet blir jeg jublende glad – tusen takk for deres støtte! Jeg vil fortsette med å forsøke å skape oppmerksomhet rundt oppropet og saken generelt.

Ellers har jeg også fått vært etterlengtet sosial i helga. Først var det koselig shoppingtur og lunsj med min kjære i går – supert!! Man blir kanskje ikke slank av å spise burgerne på Beach Club – men dærsken så godt det er! I dag hadde jeg sett veldig frem til feiring av bursdagen til en god venninne, og det ble en superhyggelig champagnelunsj med skravlete damer som lo og virkelig koste seg med deilig italiensk hjemmelaget mat og kaker. Når jeg i tillegg klarer å møte en gjeng venner i solskinnet i parken etterpå med masse latter, røverhistorier og kjappe kommentarer vil jeg si at helga har vært deilig, deilig.

Når jeg nå straks skal krype til køys har jeg mye å smile over, og tenker at livet sannelig er nydelig.

Håper du som leser dette har hatt en flott helg også!!

Glede, ME, Personlig småprat Beach Club - Aker Brygge, Helg, Kos, Livet, ME, ME-forum, Opprop, Personlig, Småprat, St.Hanshaugen, Venner

Det er i hvertfall så lenge siden at jeg ikke husker det. Derfor var det på tross av bakkens beskjedne størrelse en viss kribling i magen da jeg satte utfor med et akebrett.

Snøen som skrapte under den tynne plastikken. Bitte små snøfnugg som virvlet opp som en sky og prikket meg iskaldt i ansiktet. Lyden av en unge som hylte av glede mellom beina på meg. Et sug i magen da vi gjorde et hopp over en kant ~ en følelse som øyeblikkelig ga hjernen min et støt av gamle minner, gamle følelser av hvordan det er å leke i snøen, ake og herje. Brå landing og et sekund hvor jeg ligger på ryggen og bare kikker opp i den blå, blå lufta før jeg begynner å le. Høyt.

Dette må jeg gjøre mer av!!

Det er det nok flere som tenker også ~ Parken på St. Hanshaugen var full av mennesker denne dagen med akebrett, ski og kjelker. Og etterpå kan man jo dra på kafé og varme seg med noe godt.

Jeg har alltid lovt meg selv at jeg ikke skal klage eller beklage når jeg ikke har muligheter til å oppdatere bloggen, så jeg skal ikke begynne med det nå heller. Bare glede meg over at det skjer såpass mye bra på flere områder at jeg ikke har tid til alt. For en luksusfølelse!!!!

Familieliv, Glede, Livet, Personlig småprat Akebrett, Familie, Glede, Moro, oslo, St.Hanshaugen, Vinter

Som i fjor tuslet vi opp på St.Hanshaugen for å få med oss overgangen til det nye året. Det var en markant forskjell. Like mye folk, men i fjor kunne vi stå og se store kroner av fyrverkeri folde seg fargesprakende ut over hele Oslo. I år var det litt mindre å se ut over byen, men det var ikke tvil om at folk hadde investert i bakkefyrverkeri.

Flere ganger sa vi til hverandre “jeg kan da ikke skjønne at dette skal være så mye tryggere?”. Heldigvis gikk det bra, men vi så noen barn som ble mer enn litt skremt da en fontene veltet og sendte lyskuler rett mot dem. Heldigvis kom ingen til skade, og jeg leser også at antallet øyeskader er halvert nå i forhold til i fjor. Det er gledelige nyheter, men fortsatt ufattelig trist for de som blir skadet. Jeg blir mer og mer overbevist om at fellesorganisering av fyrverkeri er mye bedre enn at fulle privatpersoner skal få leke med dette.

Vel, det var nå morsomt å se på en stund. Noe av de fineste var faktisk folk som hadde med seg en slags varmluftballonger som steg til værs som små lykter. Skikkelig vakkert!

Hver nyttårsaften jeg har sett fyrverkeri tror jeg at jeg har tenkt: Dette er så fint, dette kommer jeg til å huske for alltid!!! Nåja, man glemmer jo fjorårets raketter relativt fort dessverre. Men noen litt uklare bilder kan jo trigge hukommelsen.

Og etterpå lekte vi bar utenfor Deli de Luca!

Personlig småprat Fyrverkeri, Nyttårsaften, St.Hanshaugen