Du må bare lese dette!
I går var det verdensdagen for ME/CFS. Jeg tenkte å skrive noe om dette, og begynte på et innlegg om sykdom og identitet. Men akk, jeg er så langt inn i tåkeheimen i disse dager at det ble bare krøll.
Men du må lese dette innlegget hos Tante Grønn. Jeg sniker meg til et lite utdrag:
Jeg har erfart at slitenhet har mange nyanser. Den trykkende følelsen i hodet når man har hatt en lang samtale, lest en artikkel for mye i avisen eller møtt på en barnehage på bussen. Den tunge følelsen i kroppen når man har gått 100 meter for langt. Den paniske slitenheten når man innsett at man har gått over grensen og lurer på hvordan man skal klare å komme seg hjem. Den deprimerende følelsen når man er sliten flere dager etter en tur på kafe.



Nylig kommentert