Barn og berøringsskjermer

5

Da jeg ble intervjuet av TV2 om berøringsskjermer og brukervennlighet (blant annet) forsøkte jeg å få frem hvor interessant det er å se barn som superraskt lærer seg å bruke denne teknologien. Vi vet ikke enda hva det gjør med oss, men at disse barna vokser opp med en helt annen holdning til og forståelse av teknologi, tror jeg er trygt å si. Jeg tror de vil bli mer utprøvende, kanskje lære nye ting lettere og ikke minst bruke og utvikle teknologien til mye mer enn det vi gjør allerede i dag.

Via NRK beta fant jeg denne videoen av lille Max på 2 år som spiller Angry Birds som bare det! 🙂 (Angry Birds er forøvrig ett av mine favorittspill på iPhone/iPad, og deres juleversjon er en morsom julekalender).

Share.

About Author

5 kommentarer

  1. Når jeg ser Max spille på berøringskjærmen får det meg til å tenke på hvordan barn som ikke ennå har blitt oversett og ignorert av foreldre og andre på sin forsiktige måte dulter en finger borti den en vil ha kontakt med for å peke videre til det den ønsker oppmerksomhet angående. Kanske det nettopp er berøringskjærmen som vil vise de voksne at det enkle og forsiktige faktisk er barnets natur men at det er mangel på oppmerksomhet og reaksjon som gjør oss alle både hårdhendte og masete… *tenketingboble* 😀

    • Det var en utrolig interessant betraktning, barn er jo generelt nysgjerrige, utforskende og egentlig små «forskere» på verden. Kanskje ligger det noe i vår genetikk at vi bruker fingrene for kontakt og utforskning på denne forsiktige måten?

  2. Oi, oi, oi nå blir dere sikkert skuffet over meg, men jeg syntes det var et skremmende innlegg.
    Barna fikk bruke alle sansene sine, sa de. Det stemmer ikke. Vel får de brukt berøring, øyne, øre, men ikke luktesans og ikke smaksansen. Det er også svært lite oppmunting til å utvikle egen kreativitet. Jeg vet fler barnehager har gått bort ifra å bruke så mye tid på data og degitale mediar. Det er ødeleggende for kreativiteten. Og man kan risikere å få en ny generasjon av barn som ikke beveger seg, blir feite og vi får amerikanske tilstander. Jeg vet også at det skjer noe med å danne seg indre bilder. Det er jo utrolig viktig for å bli et levende, kreativt menneske
    .
    Nei da er det å lytte til folkeeventyr mye mye bedre hvo man danner seg av indre bilder av fortellingen. Det er kreativitet det. Skapertrang og skaperevne brukes ikke særlig mye i disse dattaspillene.
    klem sisi (ital;jaja)

    • Blir vel ikke skuffet over at du har en annen mening om dette! 🙂 Det er lov det.

      Du har jo rett i at de ikke får brukt smaks- og luktesans, og jeg synes ikke man skal erstatte alt annet med en iPad altså, bare så det er sagt 😉

      Barn _skal_ klisse med maling og leire og sånt også (selv om de helst ikke bør bruke smakssansen på det), og det ER noe annet å sitte tett inntil og bli lest for av mamma og pappa enn å høre en fortellerstemme på en elektronisk dings.

      Jeg er bare ikke for en «enten/eller»-tilnærming, men en «både/og».

      Det er mye kreativitet, finmotorikk, logisk tenkning osv man kan stimulere med for eksempel dataspill og interaktive leker tenker jeg.

  3. Jada, sikkert Cat.:-)

    Jeg er sikkert ikke den rette til å uttale meg om akkurat dette, da jeg har barna mine på Steinerskolen hi hi hi
    -og der er de jo ikke akkurat så veldig for data, ikke TV engang.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.