YoYo by ~stefhead @ Deviantart
Etter en forferdelig periode har jeg den siste uka hatt noen bra dager. Dager hvor jeg har klart å sove, tenke, spise, le, sitte mer oppe, rydde litt i huset og være oppmerksom mot den gode mannen min.
På sånne dager tror jeg Bedringen – med STOR b – har kommet. Jeg begynner umiddelbart å fable om hva jeg skal gjøre. Lage påskepynt? Rydde i garderobeskapet? Kanskje jeg til og med er blitt så bra at jeg kan finne meg noen timers arbeid i uka? Møte venner? Dra på romantisk weekend-tur med mannen? Mulighetene føles enorme! 🙂
Så glemmer jeg at denne sykdommen også har svigninger, og at balansen er så skjør at det skal ingenting til for å vippe meg av pinnen.
Én natt med avbrutt søvn og smerter, og jeg er nesten like langt ned i grøfta igjen. Ikke overanstrengt, bare vanlige svigninger i sykdommen. Hormoner kanskje, jeg vet ikke hva. Men jeg sitter nå her med et blytungt hode, store smerter og kikker bedrøvet på listen over de ærendene jeg hadde tenkt å ta i dag. Får nøye meg med å sende mannen på apoteket da.
Ikke får jeg til å skrive noe fornuftig når jeg er slik heller. De siste dagers lille opptur ga meg et håp om å komme i gang med bokanmeldelser jeg har liggende, melde meg inn i samfunnsdebatten igjen, få unna mailer til venner og kjente. Men her er hjernen tom og seig – tankene som flyktige strimer av røyk jeg ikke klarer å holde fatt på. Det eneste jeg kan skrive er slikt som kommer rett fra hjertet, hvor jeg ikke legger bånd på meg selv, men bare skriver.
Jeg tror fortsatt at bedring skal være lineær, selv om jeg burde vite veldig godt etter disse årene at det slett ikke er sånn. Det går frem og tilbake, opp og ned.
Jeg føler meg rett og slett som en jojo.
17 kommentarer
Føler med deg, og vet hvor frustrerende det er. Håper på en langvarig opptur for deg snart!
Vi får bare krysse fingrene! 🙂
Lage påskepynt høres ambisiøst ut selv for meg. Jeg begrenser meg stort sett til å kjøpe et påskeris og henge opp alle de malte påskeeggene fra de siste 20 årene, de er fine fortsatt. Eller, hvis jeg ikke rekker, gidder eller orker å skaffe påskeris fungerer det bra med trollhassel fra Panduro også… Og så må det selvsagt kjøpes inn ekstra egg og bacon, og gressløk. Og marsipan, nam! Det er alt som skal til for at det skal være påske for meg 🙂
Håper du får noen fine påskedager etterhvert!
Synes det høres ut som en god plan for påskepynting jeg! 🙂 Det var ikke noen mengder jeg hadde tenkt å lage altså, men jeg liker å ha noen hobbyprosjekter å pusle med. Farger, mønstre og materialer får meg alltid i godt humør – når jeg orker å drive med det.
Nå fikk jeg utrooolig lyst på marsipan forøvrig! 😀
Kjenner igjen det her. Det er lett å bli «innbilningsfrisk» når man har godere dager. 😉
Det der med å rense skap har jeg tatt 5 min da og 10 min da. På sikt skjer det noe.
Påskepynt? Får vel plukke frem den gamle pynten. Finns allergi mot påskeris her i huset, så det får være. Påskeliljene får settes der ute…
En dag om gangen var det…
Da har du hatt en fin helg. Godt det. .)
Du er flink til å dele opp oppgavene, det er bra! En dag om gangen.
Ja, helga har vært fin og det tar jeg med meg. Jeg har følt på lykken og kjærligheten og livet de siste dagene, og det nyter jeg. Man setter jo så stor pris på det når man endelig klarer noe!
Hei SC,
Merkelig at du skulle skrive om akkurat dette i dag. Har selv hatt en forbaset kjip helg, og jobber med å finne den gode rytmen jeg hadde i forrige uke.
Det er som du sier; en uforutsigbar jojo som jeg ikke begriper meg på.
Håper du får det litt bedre etterhvert og at det vedvarer.
Tusen takk Arnar, og det samme til deg! 🙂 Det er virkelig en balansekunst dette, og vanskelig å finne tilbake til rytmen. Men vi gir oss ikke, og prøver igjen i morgen!
Ånei, jeg som krysset fingrene for at oppturen din skulle fortsette. Men kjenner meg akk så godt igjen – selv etter 2,5 år som syk tenker jeg fremdeles at nå snur det – nå er jeg på bedringens vei, men den gang ei….og klarer å bli like skuffet hver gang.
Håper det ikke går så lenge til neste gode periode!
Cathrine
Jeg må nok jobbe litt med min egen tålmodighet og innse at det ikke bare er straka vegen. Men selv om jeg var frustrert og skuffa i formiddag, så har det relativt sett gått greit i dag likevel. Jeg kjenner meg i hvertfall glad og fornøyd med å ha gjort hyggelige ting de dagene som er bra, og tenker at oppturen kommer tilbake igjen.
For egentlig er det jo ikke noe logikk i å tenke at man er frisk bare man har et par gode dager, når man har vært syk så lenge og vet hvor uforutsigbar denne sykdommen er. Stabilitet over tid før man utfordrer det noe mer, det er vel målet.
Krysser fingrene for at vi begge (og alle våre «ME-kolleger») får bedre dager og gode perioder i fleng!
Kjenner igjen og føler med deg! Men på en måte er det jo godt å kjenne på at man har tiltak så får man prøve å kose seg med tankene og gjøre kanskje 1 av tingene på lista… Det er ikke lett! Stoooooor KleM herfra! <3
Det her går bra. Du kommer til å bli frisk igjen. Klem.
🙂 Klem
Humre. Kjenner meg så godt igjen. Tror jeg kan flytte hus, jeg – når jeg har noen fine timer. Selv om jeg noen timer tidligere ikke klarte å flytte på meg selv engang.
Ikke bare en uforutsigbar kropp og en overoptimistisk psyke – men en reell kortslutning. Men samtidig er det noe veldig overlevelsesvennlig i det. Når ting er så vanskelig er det nesten nødvendig med en slik realismekortslutning i blant.
Jeg må imidlertid passe på å være realistisk og fortelle om denne kortslutningstendensen når jeg snakker med lege, ergoterapeut osv. For hvis jeg fremstiller meg som husløfter, er det jo ikke lett å skjønne at jeg faktisk ikke er så veldig sprek….
Og så må jeg holde meg fast når formen faller pladask – kanskje allerede noen timer etterpå. Jeg kjenner akkurat følelsen, kjære deg. Det er råttent at det skal være slik. Men selv om man ønsker at ingen andre skal ha det slik, er det godt å høre at man ikke er alene om opplevelsen. Og ikke minst – at man kan forvente at det svinger andre veien igjen. For hadde man ikke løftet et hus i ny og ne, hadde man vel nesten gått i stykker.
God bedring og stor klem,
🙂 Stor klem til deg også!
Heier på deg! 🙂
Tusen takk Ivar. 🙂 Det er godt vi har hverandre som «virtuell heiagjeng»!