Oslo kommune er smarte… eller utspekulerte?
Da jeg var i begynnelsen av min sykdomsperiode og skulle søke hjelp av bydelen til blant annet hjemmesykepleie, forsøkte jeg å spørre om det var noen som kunne hjelpe meg med handling. Fordi vi bor i femte etasje uten heis, er det å handle matvarer til tider praktisk umulig for meg.
Jeg fikk et kjapt svar om at det gjorde de ikke, det gikk det altså ikke an å få hjelp til, men at det fantes firmaer som leverte mat jeg kunne kontakte selv.
Noen år senere er jeg fornøyd kunde hos Rett Hjem, som jeg har bare godt å si om. De er pålitelige, kjappe og enkle å forholde seg til. Men det er én ting de ikke er – og det er billige.
Jeg begynte å snakke om dette med hjemmesykepleieren som var hos meg i dag, og han fortalte at det var blitt mer og mer slik at de som hadde praktisk bistand til handling før, nå fikk beskjed om å handle hos f.eks. Rett Hjem. Det står riktignok på hjemmesidene til kommunen at de i enkelte tilfeller yter praktisk bistand til bl.a. handling, men det blir visstnok sjeldnere og sjeldnere.
Problemet med firmaer som Rett Hjem er ikke at kunden selv må administrere og bestille, eller at de har høye fraktpriser, for det har de ikke. Problemet er at de generelt sett har tildels mye høyere priser på varene, slik at totalprisen for en handlepose stiger ganske kraftig. (Her skulle jeg helst ha hatt en tabell med prissammenligninger å vise dere, men jeg kommer meg ikke på butikken for å sammenligne…)
Det kommunen altså gjør er at de sier nei til å yte praktisk bistand til syke og andre som ikke selv kan handle, og dermed slipper kommunen å ha kostnader for denne typen bistand. I stedet skyver de kostnadene over på brukerne, og ikke bare det – men brukerne sitter igjen med et stort dilemma i forhold til økte kostnader.
Hva med de eldre og syke som sitter på en liten minstepensjon og ikke har råd til matvarer som kanskje er 20-30% dyrere enn på butikken? Hva med de som ikke har ressurser til å krangle med kommunen til de får tjenester som praktisk bistand? Hva med de som ikke har familie og venner som kan stille opp?
Jeg er selvfølgelig takknemlig for at vi har muligheten til å betale det det koster å få disse matvarene levert, men jeg hadde en sur smak i munnen etter praten med hjemmesykepleieren i dag. Som han sier: Det sitter noen oppe i systemet og bestemmer hvordan vi skal effektivisere og kostnadsredusere ting, men konsekvensene for brukerne ser de ikke.
Smart av Oslo kommune, veldig dumt for brukerne.
Igjen.
—
For nye lesere: Jeg har tidligere hatt en liten «feide» med Bestillerkontoret/Forvaltningsenheten i bydelen der jeg bor angående tjenester. Les mer her. Jeg er vel kanskje ikke kjempeimponert over dem kan man si.
23 kommentarer
Her kan dere lese hva en kommunelege skriver om rettferdighet: http://kommunelegen.wordpress.com/2012/05/21/litt-om-rettferdighet-sart-og-litt-personlig/
Det er enormt dyrt det, ja. Jeg har sammenliknet prisene på noen identiske varer mellom Rett Hjem og Rimi i min bydel:
Agurk hos Rett Hjem koster 26 kr pr stk. Rimi tar 13 kr
Tomater 52 kr pr kg. Rimi 27 kr
Honningmelon 29 kr pr kg. Rimi 14 kr
Ekstra lett melk 19 kr. Rimi 13 kr
Kirsebærsyltetøy 42 kr. Rimi 34 kr
Omo color flytende 66 kr. Rimi 45 kr
Ferdigmat (som jeg spiser fordi jeg er for syk til å lage middag):
Oksekjøtt i saus 101 kr. Rimi 54 kr
Kokt laks 110 kr. Rimi 60 kr
Se der ja, noen som har sammenlignet priser! Tusen takk for at du la det inn, skal kikke nærmere på det i morgen.
Det er jo faktisk et veldig viktig poeng du kommer med her, så sleipt av kommunen! Jeg blir så oppgitt… og når jeg ser eksempelet til Sigrun over her, så ser vi jo at det fort kan bli nesten dobbelt så dyrt å handle på Rett Hjem. Det blir vel heftig når man allerede lever på trygd.
Ja, det er veldig sleipt. Selv om de som bestemte det synes sikkert de var veldig lure som sparer kommunen for penger til handlehjelp.
Jeg vet ikke om dette er et politisk vedtak eller om det er et byråkratisk påfunn. Det spiller ikke så stor rolle for meg heller, poenget er å synliggjøre hvordan systemet faktisk fungerer og urettferdigheten i det.
Det er klart slike priser blir altfor heftige for den som lever på en liten trygd. 🙁
Jeg prøvde å spørre det samme, og fikk beskjed om å kontakte butikker, fordi «det er mange butikker som har hjemkjøring!» Neivel, tenkte jeg, og ringte rundt til diverse butikker. Så viser det seg at det ikke er noen butikker som har hjemkjøring i mitt nærområde, men jeg kan få hjemkjøring fra en annen butikk i en annen kommune, men da koster det «litt mer».
Fint for meg at jeg har en samboer som hjelper meg. Den dagen jeg er alene og trenger mat, og ikke har venner jeg kan ringe, er jeg fucked.
Nettopp, og her er vi ved noe av kjernen i det som skjer:
– enten må man ha pårørende og venner som kan ta mye av omsorgsoppgavene
– eller man må ha penger nok til å betale for å får det gjort
– eller så er man fucked
Jeg snakker med hundrevis av pasienter over hele landet, og det er de samme frustrasjonene som går igjen over alt: Det er steinhardt å få hjelp til ting, det krever månedsvis med søknader, krangling, klager etc. Hvis man får er det hjelp som ikke er tilrettelagt, og som det krever mye å adminstrere for bruker. Jeg vet jeg generaliserer nå og at det er mange som får god hjelp også, men dette er altså et inntrykk basert på de erfaringene pasientene forteller om.
Det skal jo ikke være sånn?!
Så innmari idiotisk… Det er tåpelig at det skal gå ut over deg og andre brukere at kommunen er så gnien. Har dere vurdert Uloba, å ansette en person som kan ordne med matinnkjøp og annet praktisk? (Men det er antakelig samme totalsum som ved matinnkjøp med Rett Hjem, så kanskje ikke…)
Jeg har vurdert Uloba, kanskje ikke seriøst nok, men jeg har den utfordringen at jeg klarer ikke engang administrere det jeg burde ha administrert i dag. Derfor ser jeg mørkt på å starte en søknadsprosess om BPA.
Men det står på lista! 😀
Ja, det virker som om hjelpen blir både vanskeligere å få og dyrere. Synes det er en skam at syke mennesker skal betale opp til det dobbelte for mat, av en fra før lav pensjon. Mange mennesker blir veldig dårlig behandlet i dette » verdens beste land». Sukk….. Men det er viktig å være klar over at sånn er det, og ikke bare i Oslo. Er man alene og kan flytte, så finn et sted med butikk, post, lege osv. som nærmeste nabo. Gjerne en cafe med take away også:) og så må man kunne kjøre rett til døren og trapper er bannlyst. Nå er det sol ute og den er gratis 🙂 Ha en så god dag som mulig!
Det kan lønne seg å tenke litt over bosted når man blir syk ja! Det er virkelig sant.
Vi nyter sola og har en så god dag som mulig nå. Håper du får en bra dag! 🙂
Det virker for meg som om politikerne ikkje tenker lengre enn nasen. Har mange ganger vridd meg i håpløshet etter å ha vært hos nav på møte. Dei krever det mest idiotiske ting av attestar og legen min rister på hodet og gir meg ein klem . Så bruker han verdifull tid som han kunne brukt på pasienter på å skrive brev med innhold som er heilt meningsløst kun fordi eg berre skal kunne få utbetalt minstesum til å kjøpe meg litt mat. Det er horribelt til tider.
Eg er heldigvis omringa av familie og bekjente som tar godt vare på meg. Takk gud for det. Uten dei hadde eg stått i suppekø hos frelsesarmeen, men da kun hver tredje dag fordi det hadde vært for slitsomt å gå dit dei andre dagane.
Klem Miriam 🙂
Du forteller det samme som mange, mange andre pasienter jeg snakker med (også meg selv!): Uten familie og venner ville det vært håpløst.
Er det helsefremmende å bruke tiden til pasienter og lege på denne måten? Er det helsefremmende å skyve folk ut i fattigdom når de blir syke?
Noe er fundamentalt galt her!
Jeg bodde en periode alene i Bergen og var så og si sengeliggende. Jeg fikk tilbud om personlig assistent, men regelen var da at det kunne man få hvis man trengte hjelp mer enn 16 timer i uka. Da var jeg for syk til å skulle forholde meg til en person så mye.
En provisorisk løsning var at et bakeri laget et smørbrød og sendte det med sykkelbud som la det i postkassa mi og at hjemmehjelp hentet det og la det i kjøleskapet. Men så var det ikke alltid jeg kom meg helt til kjøkkenet da.. Dyrt ble det jo også.
Til slutt fikk jeg handlehjelp av en person to ganger i uka. For å få det til ble det definert som forebyggende psykiatrisk arbeid. Men samma det 🙂 Jeg var heldig som møtte folk som så min situasjon og mine behov og sjonglerte regelverket for å kunne møte dem. Det er jeg kjempetakknemlig for!
Takk for nok en viktig og god bloggpost!
Tøff historie du har Kalliope!
Jeg skjønner godt at det ble for mye å forholde seg til med en person i huset mange timer i uka. Det er også en av grunnene til at jeg selv har utsatt å søke om BPA…. jeg føler instinktivt at jeg ikke har krefter hverken til administrasjon av ordningen eller å ha noen her så mye.
Synes du fikk til en kreativ løsning på matleveringen din da! 🙂 Det viser at du har masse stå-på-vilje og evne til å finne muligheter altså.
Takk for gode ord!
Nå bor jeg i Italialand og i år fant jeg ut at en diger supermarked-kjede leverer på døra for 8 euro. Jeg kan fråtse i økologiske grønnsaker og et stort utvalg med fersk sjømat. Kan til og med bestille vin i samme slengen 😀
Har blitt fast kunde!
Dette er jo helt forferdelig! 🙁
Nå sendte jeg en lenke til dette innlegget til Ole Robert Reitan på Twitter (@ole_robert). Rett Hjem trenger i det minste konkurranse og kommunen trenger å skjerpe seg! Her må det finnes bedre løsninger.
Takk for at du deler videre og spør Reitan!
Denne posten blir sendt videre i andre kanaler også…. det kommer antagelig en oppfølging av saken!
Her på bygda er kommunen fraværende med bistand og butikkene har svært begrenset utvalg og atpåtil kun den med høyeste priser og lavest utvalg har hjemkjøring men de har ingen oversikt over matvarer slik at en må være lokalkjent i butikken for å kunne bestille fra utvalget demmes og derfor håpløs situasjon og hvis en bestiller frossenvarer er de opptint og ødelagt før en får de hjem i egen fryser, likeså med kjølevarer generelt som er varme ved ankomst. Jeg håper REMA1000 som har gått i spissen for å sette ned pris på allergi og intolleransematvarer nå også hører vårt rop om nettbestilling og hjemkjøring. PLEASE REMA1000 ;D
Huff, for en uutholdelig situasjon!
🙁
Ja, om REMA1000 eller andre kunne gått i spissen for en aksjon her tror jeg det ville vært mange svært takknemlige sjeler over hele landet gitt!
Det er helt utrolig at man har den holdningen at syke mennesker ikke «trenger» mat! Jeg var borti samme problemstilling i vinter, da jeg brakk det ene beinet, og fikk en brist i den andre foten. Beinet ble operert, og jeg måtte gå med krykker i 8 uker. Da jeg sa at jeg trengte hjelp til å handle mat, eller i det minste transport til butikken, fikk jeg beskjed om at jeg kunne gå på krykker til butikken! Og at jeg hadde vel mat i fyseren??
Nærmeste butikk ligger 1,5 km unna, og opp en bratt bakke!
Som enslig fikk man altså bare hompe seg av gårde på en fot med brist, og med det andre beinet i gips, 3 km, i snø og is, uten mulighet til å sette seg ned og hvile en eneste gang på veien.
Det er faktisk ikke alle som har nær familie, eller venner som har tid (ingen av mine venner har bil, og da går hele dagen med til å komme seg rundt) til å stille opp så mye over en såpass lang periode!
Det er jo helt sykt å si noe sånt!! Det er da ingen som kan humpe avgårde på krykker om vinteren for å handle mat??
Det virker for meg som om man «regner med» at alle har pårørende eller venner som stiller opp hvis man blir syke. Men sånn er det jo faktisk ikke, og ikke over tid som du påpeker. Når vi har et system som skal hjelpe folk når de blir syke så må det jo ikke være sånn at man blir avvist med et så tydelig behov!
Pingback: » Verdighetsgaranti