Den trådløse teknologiens forbannelse er at vi er blitt vant til å være på nett hvor som helst og når som helst, og snart også fra hva som helst.
Sende bilde fra parken ut på Instagram, Facebook og Flickr? Klart det! Sjekke mail og lese nyheter på toget? Selvfølgelig! Sende treningsresultater rett fra pulsklokka til Twitter? Forundrer meg ikke….
Og nå har også flyselskapene begynt å tilby WiFi om bord, og siden det enda er et relativt begrenset og ustabilt tilbud (dette basert på egen erfaring), så kan vi bivåne det samme fenomenet ombord på fly som vi har vært vitne til så mange andre steder før: Smådesperate, halvveis nettavhengige som har fått snusen i at det ER nettverk om bord, men vrir seg i setene over tilkoblingsproblemer og manglende nedlastingshastighet.
Det er akkurat som å holde et stort stykke sjokoladekake foran en veldig, veldig sulten og premenstruell kvinne og så bare snappe den bort med et «ædda bædda» i akkurat riktig (feil) øyeblikk. Desperasjon, sier jeg dere. Desperasjon!!
Det ligger som en tykk tåke i kabinen nå.
Og jeg er selvfølgelig den verste av dem alle… 😉
God flytur da dere!
10 kommentarer
Hihihihi…!
Er det da en kan kalles nett-avhengig?
Fortsatt god flytur og ferie(?) !
Tror det begrepet stemmer ganske bra ja… 😉 Takk for hilsen!
Hehe, prøvde meg i fly jeg også på vei til/fra Riga for en tid siden men ga opp til slutt 🙂 Kos deg på ferie Cathrine 🙂
Tusen takk! 🙂
Hi, hi… Godt du klarte å poste et innlegg da, så kan du nyte resten av turen 😉
Hehe, ferdigskrevet på flyet og publisert to dager senere da jeg kom meg på nett. 😉 Men men, fikk lest masse blogger i Reeder da, mens jeg satt der nettløs på flyet.
Pulsklokke koblet direkte til Twitter??? Hvorfor har du ikke fortalt meg om det før?
😉 Noen hemmeligheter må man jo ha…
He he, spennande 😉
Du verden
God bedring 🙂
Ha en fin lørdag 🙂