Det kommer mye interessant på Twitter innimellom, selv om jeg ikke er like aktiv der som før.
I dag reagerte jeg på følgende overskrift i en link fra @vrangest: Flere undervektige enn overvektige (fra NRK.no)
Saken handler om at det nå på flere barneskoler på Oslo Vest registreres at flere barn er undervektige enn overvektige. Dette kommer frem under veiing av barna på helsekontroll.
Helsesøstrene reagerer på dette, og det skal vi være glade for!
– De mest ekstreme tilfellene helsesøstrene har fortalt om er der foreldre, av redsel for å få overvektige barn, sender med et par knekkebrød i barnehagen, sier Waldum til NRK.
Sunn mat har blitt altfor viktig for noen familier, mener Waldum. I noen nabolag er pannekaker til middag tabu, sukker på grøten uaktuelt og posesupper gjemt langt inne i skapet.
Jeg vet det skjer, jeg ser at det skjer og det skremmer meg veldig. Jeg skjønner ikke hva foreldrene tenker med når de bevisst holder igjen matinntaket til barn i barneskolealder, barn som ganske naturlig er aktive og leker mye. Jeg skjønner ikke hva de tenker med når de fokuserer på tynnhet som en verdi det er bra å oppnå, som om det er det som skal ruste barna for et godt liv.
Vi er vel mange som har hørt om eller vært borti situasjoner der foreldre klikker fordi det blir servert kake i barnehagen når noen har bursdag (ÆÆÆH!! SUKKER!!), eller nekter ungene å spise godteri, setter ungene på lavkarbodiett, rawfood-diett osv. Det er skremmende!
Er normalvektig i ferd med å bli det nye «overvektig»?
Tenker disse foreldrene egentlig på hva det er de er med på å bidra til?
– Det er viktig at de synliggjør for ungene sine at det å være i aktivitet er morsomt, at det å spise mat er noe vi gjør i hyggelige omgivelser, noe vi gjør for å få overskudd i hverdagen, forklarer hun.– At man ikke snakker om at boller er farlige, at vi ikke skal spise kaker eller ha sjokoladepålegg på maten og så videre. Det er ikke nødvendig for barn som er i aktivitet.
La meg bare få sagt det: Jeg er opptatt av å spise sunn mat. Vi her hjemme er opptatt av å lage skikkelig middag, ha det koselig på kjøkkenet, ha gode måltider – ikke bare skuffe innpå noe i farta. Når bonusbarnet er her fokuserer vi på matglede, vi prøver nye smaker og retter, vi koser oss med god og sunn mat med gode råvarer.
Men ingenting (bortsett fra påviste matallergier) skulle ha fått meg til å nekte Lille Sprell en makron eller en bolle, ingenting skulle ha fått meg til å redusere porsjonen hennes i frykt for at hun skal legge på seg. Sukker er ikke farlig, kaker er ikke farlig – vi kan heller snakke om mengder, moderasjon og variasjon.
Men jeg ser denne trenden, og jeg synes det er skremmende og ganske ekstremt.
Jeg håper at Lille Sprell ikke blir offer for et kropps- og sunnhetshysteri der tynnhet blir opphøyet som noe nærmest hellig, og der jentekroppen «kjønnes og kroppes» fra tidlig alder. Jeg håper hun får lov til å være barn så lenge som mulig, og at hun er mer opptatt av hvordan kroppen virker enn hvordan den ser ut i mange, mange år fremover. Barn og unge blir fort nok kroppsbevisste og seksualiserte – inntrykkene og påtrykkene er så mange.
Det er vårt ansvar som voksne å ikke skape et matmiljø som dytter ungene i retning av kroppshysteri og spiseforstyrrelser. Det ansvaret MÅ vi ta på alvor.
10 kommentarer
Godt sagt!
Jeg tror mange glemmer matglede, fellesskap og sunnhet i deres streben om spesielle, ekstreme dietter og «fetthysteri».
Jeg blir skremt når mødre/fedre omtaler slanking som noe nødvendig og normalt overfor gjerne små barn. «Nå har mamma spist litt sjokolade, da må mamma jogge en lang runde» er også noe som skurrer i mine ører.
Så bra du skriver om funksjon fremfor utseende, håper bare det går inn til de det gjelder!
Ja, hvorfor skal slanking bli noe «hverdagslig»? Det er absolutt noe som skurrer.
Jeg tror vel kanskje jeg har fått mer fokus på funksjon siden jeg har opplevd å _miste_ funksjon, tenkte ikke like mye over det før jeg heller.
Håper at det kan bli en større oppmerksomhet rundt dette ja.
Ett utrolig viktig fokus! En i familien min startet dette hysteriet før barnet var født, var livredd for å få tykke barn! Jeg tror kanskje mange vil unngå at sine barn blir mobbet slik de selv ble og at det derfor tipper over?
Før barnet var født!?! Det var da svært… :-S
Jeg tror jeg forstår hva de som er redd for mobbing mener, men klarer ikke ha respekt for tankegangen deres. Vi får jobbe med holdningsendringer!
Barn er ikke små voksne, på så mange måter. Fysikken deres er ikke noe som ligner voksnes, og de gror ikke jevnt over hele tiden. Så barn ser ikke ut som minivoksne. De har runde kropper. bollekinner og fyrstikkbein, de har fuglebryst og digre hoder, og rare hårfester og stort sett merkelig proposjonert.
Noen unger ligner knapt på seg selv over tid. Unger ser rare ut, det kan være litt vanskelig å vurdere god kroppsfasong (også oppfattet som helse) basert på et voksent kroppsideal. Sånnsett er helsekontroller en god ide, fordi man ser utvikling over tid.
Takk for en god kommentar!!
Kunne ikke være mer enig 🙂 ja til vanlig mat:)
Hurra for fårikål!! (Det skal vi lage i dag – gleder meg!) 😀
Kjempegod kommentar, Cathrine! Var selv offer for kroppspress og mathysteri hjemmefra da jeg var ung, og har dessverre tatt skade av det.
Trist å høre Maria. Jeg vet flere som går hele livet med dårlig selvbilde og dårlig forhold til mat på grunn av slikt i oppveksten. Det er veldig deprimerende å tenke på. Jeg håper at vi klarer å være bevisste og gode voksne forbilder for barn som vokser opp nå.