Noen ganger har vi rett og slett uflaks!

11

– Livet er ofte urettferdig. Vi får ikke alltid som fortjent. Denne innsikten bør få oss til vise mer barmhjertighet og større forståelse overfor andres lidelse. Ikke minst fordi vi plutselig kan få bruk for denne barmhjertigheten selv.

God mandags morgen! Jeg sitter her under varmepleddet og leser gode kommentarer på gårsdagens post.

Jeg gleder meg til å svare på kommentarene og tenke høyt sammen med dere, det var mange kloke og gode innspill her! 🙂 (Jeg bruker litt tid på å svare, men det er bare fordi jeg må konsentrere meg litt ekstra, og da vil jeg heller svare når jeg har litt bedre tid enn akkurat nå.)

Det kom en del kommentarer på Facebook også, da jeg la ut linken til kronikken der. I den forbindelse fikk jeg blant annet et boktips jeg tenkte å dele med dere, og tips til en bra artikkel.

Det viser seg altså at det er en lege som heter Ståle Fredriksen som har tatt en doktorgrad og skrevet en avhandling med tittelen Bad luck and the tragedy of modern medicine.

Denne ble presentert på forskning.no i 2005, og jeg anbefaler å lese artikkelen -Sykdom skyldes uflaks. 

Så ble det bok av denne forskningen også, og dagens boktips er derfor Uflaks av Ståle Fredriksen.

Det er sikkert blitt sagt og ment mye i forbindelse med denne forskningen, jeg skal ikke gå mer i dybden på det akkurat nå, men minner om at Google er din venn for de som vil lese mer. 🙂

Selv om disse artiklene og boktipset altså i denne omgang handlet om sykdom, så synes jeg det er et fint eksempel på at det er mye i livet vi ikke kan styre selv, og at det kanskje ikke er så positivt å piske seg selv med dårlig samvittighet for alt som ikke er som det «bør» være.

Dette er sikkert et tema jeg kommer til å forfølge videre også, men akkurat i dag skal jeg bruke resten av dagen til hyggelige planer med fint folk. 🙂 Det kommer jeg nok ikke til å angre på!

Riktig god mandag til dere – håper det blir en fin start på en ny uke! 

 

Share.

About Author

11 kommentarer

  1. Har ikke lest boken, men har hørt den omtalt tidligere. Jeg pleide ofte for spøk å si at jeg «drømmer om en dag uten uflaks». I det siste så har jeg tenkt litt over mitt eget utsagn, og spurt meg selv om det var det uflaks eller flaks?

    Som da noen rygget på bilen min: Uflaks!!!! eller var det flaks at ingen mennesker ble skadet?

    Når noen av de sunneste jeg kjenner har dødd i forholdsvis ung alder har jeg tenkt på denne boken og konkludert med at det var «uflaks» som var årsaken Men i det siste har jeg tenkt litt videre, hva om personene ikke hadde vært så sunne? Hadde de blitt rammet av sykdom og dødd tidligere?

    Dette er jo ting man ikke kan få svar på, og det som har skjedd har skjedd. Uansett hvor trist og leit det er og det faktum at man alltid vil ha en sorg og et savn over dem som er borte., så prøver jeg å gjøre det beste ut av mitt liv. Har jeg uflaks hver dag? For «ting» skjer – Glass med sild som knuses utover gulvet… brødskiva faller med påleggssiden ned i sofaen, og jeg søler kaffe på genseren når jeg skal ta den siste slurken på veg ut av døra. Blir kanskje litt banalt å sammenligne alvorlig sykdom og død, men trivielle hverdagshendelser men allikevel så prøver jeg å illustrere at flaks/uflaks er et definisjonsspørsmål, og for meg et valg på hvordan jeg ønsker å ta livets hendelser på godt og vondt. Og nå tror jeg faktisk at jeg har sluttet å drømme om en dag uten uflaks – jeg vil heller nyte dagen i dag – slik den er.

    • :mrgreen: ja nu fikk æ assoiasjoner med en sangen «Det er ikke morsomt å spise sin mat, som ligger i pakke og ikke på fat. Den øverste skiva var med…»

      ***
      Det her var ganske tidlig i utredningsforløpet (ved tidl LHK), så var på besøk hos mamma og dem. Så kommer naboen over. æ sitter nu der på trappa.

      Spørr hvordan det går? Og måtte jo jo si at det vet æ jo ikke helt, men måtte legge til en kommentar i den samtalen:

      – ja noen blir vist syke – sånn e det jo bare!

    • Hmm.. ja, mange tanker her! Det er vel en del ting i livet vi bare få legge under «det som skjer det skjer». Jeg regner meg vel ikke som et spesielt uheldig menneske fordi om jeg mister ting, snubler eller sånt. Gjør vel egentlig ikke det. Sånne småting får en bare le av og gå videre med dagen som du sier. 🙂

      Men jeg synes jo det er uflaks at jeg har blitt syk…litt sånn større ting? Vanskelig å si, må tenke mer på det.
      🙂

  2. Sitter her å tenker på alle de som tenker at jeg har uflaks, venner, familie, naboer, leger og psykologer. Jeg har ikke tenkt så flere år. Når var det jeg sluttet og tenke på den måten? Kanskje når jeg sluttet å kjempe imot, og i stedet begynte å bare følge med i livsflødet. Det er et «mindshift» som har gjort det lettere. Meditasjoner, affirmasjoner har vært til hjelp, men også akseptanse fra meg selv, familien, venner, helsepersonell og NAV. Det er også en prosess som har tatt lang tid. Det betyr ikke at jeg synes at alt er optimalt eller at jeg aldrig er fortvilt eller sorgmodig. Det viktigste er nok å ikke kramaktig krige mot sin egen kropp. Det er viktig å være god mot sin kropp, selv om dagerne er tunge og man tviler iblant.
    Sannheten er at vi er bra som vi er. Ikke lett alle dager, men det kan jo være et mål å arbeide mot.

    • Å ikke krige mot sin egen kropp ja – jeg føler det har tatt meg en god stund å komme dit!!
      Jeg hadde mye fortvilelse og sinne de første årene jeg var syk. Det gjorde meg i hvertfall ikke friskere.

  3. Velger jo å tro at det er uflaks at noen av oss blir syke – kan jo ikke tro at det er meningen liksom?! Selv om uflaksen kan føles litt urettferdig i blant, så tenker jeg at en sak alltid har to sider. Uflaks at jeg er så mye syk, men flaks at jeg da kan være hjemme – altså tilgjengelig for ungene mine når de kommer hjem fra skolen. OSV. Man må jo prøve å se de positive sidene også, men det betyr ikke at jeg ikke blir lei, motløs og fortvilet. Alle tingene høre med i livet liksom. Sikkert en flott bok – skal sette den på «to do – listen» 🙂

    • Nei, jeg tror helt sikker ikke det er meningen at vi skulle bli syke!!

      Så flott at du trekker frem dette med å se de positive sidene på den måten. 🙂 Jeg savner å gå på jobb hver dag, men egentlig har jeg aldri vært noen morgenfugl, så jeg savner ikke vekkeklokka. 😉 Så joda, vi kan da finne noen slike fordeler også.

      Som jeg tror jeg skrev over her – jeg har vært veldig fortvilet, deppa og lei meg over å ha blitt syk. Jeg fikk det mye bedre med meg selv da jeg begynte å akseptere at tilværelsen er slik – akkurat nå. Det betyr ikke at jeg har sluttet å lete etter løsninger, men jeg går ikke rundt hver dag, hele tiden med det sorte, stumme hylet inni meg om at «jeg MÅÅÅ bli FRISK NÅÅÅÅ!». Livet gikk visst ikke under selv om jeg ikke ble frisk NÅÅÅ.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.