Det er så mange slike «inspirerende» bilder med gode budskap som deles på Facebook nå for tiden. Jeg vet at mange synes de fleste av dem er ganske… tja, hva skal vi si… litt små-harry? (Pluss at jeg holder på å gå i spinn over de ufattelig mange skrivefeilene på mange av disse bildene!!)
Men samtidig er det noen gullkorn der også. En av disse tar jeg med her i dag.
Jeg tror jeg føler litt på at nå…. nå er jeg faktisk blitt voksen! Jeg har giftet meg og har en god mann og et nydelig bonusbarn. Tanken på at våre handlinger og uttalelser er med på å forme hennes verdigrunnlag, at vi faktisk er rollemodeller for henne – ja, den gjør meg veldig ydmyk.
Tilbake til budskapet: Det er selvfølgelig fristende for mange foreldre å forsøke å styre barna i en retning hvor de tar valg som kan føre til materiell trygghet. Høyere utdannelse, kompetanse det er bruk for i arbeidslivet, inspirere barna til å være ambisiøse og utvikle de evnene de har. Det er jo ikke til å komme bort i fra at det å ha en stabil og romslig inntekt, gir en lettere og tryggere tilværelse!
Men jeg håper at det ikke bare er jaget etter penger og status vi fører videre som det viktige her i livet?
Hva synes dere om disse ordene?
4 kommentarer
Jeg synes at det blir litt mange av disse jeg.. Ikke kjempemange av de som er så gode heller… men men .. folk får bruke face til det de vil, jeg leser de som regel ikke. Blir fort litt sånn «prektig» stil over det synes jeg. Litt mer opptatt av at vi skla være slik vi er og gjøre vårt beste. Litt mange sånne ord kan fort få noen (meg) til å føle seg (meg) utilstrekkelig….
Ja, det blir en del av dem, er helt enig i det. En del av dem virker også provoserende på meg, når det kommer selvfølgeligheter som f.eks. ikke «tillater» oss å være triste, negative, å ikke mestre etc. På den måten kan en nok føle seg utilstrekkelig.
Denne traff! Kan virke banalt når man leser disse, men akk som mye visdom det er i disse ord. Det kan være formen de fremstår i som er litt provokativ naiv, kanskje…
Jeg og mannen min har prøvd å oppdra barna våre etter disse verdiene. Funket fint når de var barn, men nå er de tenåringer og dessverre er lykken synonymt med merkevarer og statussymboler. Får inderlig håpe dette er et forbigående blaff i de vanskelige tenårene. A vi har klart å så noen frø som akkurat nå er i dvale, men som vil spire etterhvert …
Det er nok ikke så enkelt i praksis. Alle blir vi bombardert med inntrykk og forventninger, og tenårene er vel en alder der foreldrenes meninger blir satt _litt_ i skyggen i forhold til de jevnaldrende…. Men, det kan jo fort endre seg også!