Gjesteblogg: Lukt

5

I dag har jeg en gjesteblogger! 🙂 Det er Helene som har skrevet denne utrolig gode beskrivelsen av lukter og sansesensitivitet, og jeg synes innlegget hennes på Facebook var så godt at jeg ba om lov til å «gjesteblogge» det her. Heldigvis sa hun ja til det, og jeg håper flere kan nikke gjenkjennende til denne teksten.

porselensblomsten

For to år siden satt jeg i min egen stue og gråt. Sansene mine var så ekstremt sensitive, og fra ett eller annet sted kom det en intens blomsterlukt som infiltrerte hele kroppen. Men jeg kunne ikke skjønne hvor det kom fra. Det er vanskelig å forklare hvordan en overload av sansesensitivitet oppleves. Men man kan sammenligne det med å stikke en bazooka som er ladet med alle verdens wonderbaum inn i hvert nesebor. Følelsen av å bli skoldet innvendig er så heftig at det svartner for øynene. Det er en smerte som ikke likner noen annen. Når man er ute, kan man ikke skånes for disse sanseopplevelsene. Man kan ikke kontrollere at mennesker som går forbi lukter for sterkt av krydder, svette eller parfyme. At sollyset er for skarpt. At folk snakker for høyt i telefonen, eller at bussen som kjører forbi lager en eksplosjon i mine øreganger. Men å ikke slippe unna i mitt eget hjem, i mitt eget ”fristed”, var grusomt. Jeg ble helt desperat! Jeg fant etter hvert ut at jeg har en grønn plante, som muligens ikke får så godt stell, og dermed blomstrer ganske sjelden. Og disse små hvite blomstene ga en så intens stank at jeg holdt på å besvime. Jeg fikk klippet av jævelskapet, og dramatikken var over. Og i ettertid har jeg klippet av blomstene med en gang de har begynt å spire.

ME er en merkelig sykdom. En ensom sykdom. For det er så vanskelig å forklare. Jeg skjønner det ikke engang selv….

I dag fikk jeg tilfeldigvis øye på at porselensplanten har blomstret igjen. Men, den luktet jo ikke?! Jeg stappet nesa helt inn i blomsten, og kunne så vidt kjenne en svak blomsterduft. Jeg får tårer i øynene igjen. Men denne gangen av en helt annen grunn. Dette betyr bare en ting. Jeg er bedre! Formen kommer til å gå opp og ned i sin vante gang. Men jevnt over, er jeg bedre. 🙂

Igjen, ME er en merkelig sykdom. Men den har lært meg å sette pris på de helt små tingene. Dette er min hverdagslykke! Se så fin den er! Det ser ut som et stjerneskudd av blomster. <3

Share.

About Author

5 kommentarer

  1. Jeg fikk et brev i dag og ble satt ut av parfymen brevskriveren må ha hatt på seg da det ble skrevet. Merkelige greier… reagerer til og med på egne plagg når noen har brukt parfyme og mine klær er vasket sammen med deres. Litt greit å vite at det ikke bare er jeg som er blitt über-sær 😛

  2. Så gjenkjennelig! Noen ganger ligger jeg hele natten og strir med matlukt som jeg kjenner fra tidlig dagen før-. Mannen har stekt noe, og sansene mine blir helt overstimulert. Det er som om lukten tar over hele systemet slik at det ikke er oppmerksomhet igjen til andre ting.

    Og hvordan skal man kunne forklare slikt?
    Porselensblomster lukter ekstremt sterkt, gjør de ikke det da?? Nå begynner jeg å lure.
    Når mine gjester har sterk parfyme (eller har de det?), så greier jeg ikke følge samtalen. Overstimulert før samværet har begynt.

    I dag har jeg forresten ligget på magen på solvarm gressplen med nesen langt nedi gresset! Deilig lukt!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.