Jeg satt og tittet på denne trøtte humlen på balkongen i dag da jeg kjente et snev av høstpanikk komme over meg.
«Jeg er ikke klar!» ville jeg rope ut i lufta som har fått et drag av kjølighet i seg.
«Jeg må ha mer!» hvisket jeg for meg selv og kjente piggtrådsavn rundt hjertet etter kjærestetid og kjølige hotell-lakner.
Jeg vil ikke se at dagene blir kortere, jeg vil ikke at tanken om at «vi kan grille i parken i morgen» har blitt til «skynd oss, før det er for sent». Jeg gleder meg ikke til høstfargene på samme måte som før.
Jeg mangler innhold i sommerboka mi. Sider står tomme som skulle vært fulle av livsglade skriblerier, og den slappe humla blir bare en påminnelse om det uungåelige – en sommer til i livet er straks forbi.
6 kommentarer
Håper høsten blir lang og varm med flotte farger. <3
Ja, det er mye glede i høstfargene da. 🙂 Etter at jeg flyttet til Oslo nyter jeg egentlig høsten mer også – det er lengre varmt og flere muligheter til å faktisk bruke høstantrekkene her enn i Trondheim, hvor man på en måte bare byttet fra den tynne allværsjakka til den tykke…
Kjenner meg veldig igjen der.
<3
Tenk så forskjellig det er! Noe av det beste med sommeren er å merke at dagene blir langsomt kortere etter St. Hans, at kveldene og nettene er mørkere, og at det nå begynner å bli kjøligere. Min sykdom er absolutt verst i det skarpe lyset om våren og tidlig om sommeren, og i heten midtsommers. Lurer på om jeg noen gang vil like sommer igjen noensinne, selv om jeg skulle bli frisk.
Vi opplever det ulikt, og noen ganger hater jeg også sommeren når byluften er tung og klam, alle vinduene må være åpne og jeg ikke føler jeg kan unnslippe bystøyen.
Jeg tåler høy luftfuktighet veldig dårlig, mens varme er greit så lenge det er relativt tørt.
Vi får håpe på gode dager utover høsten uansett. 🙂