I dag har jeg hatt en slitsom søndag, og i morgen får jeg en slitsom mandag, takket være Lånekassen.
Jeg er ganske grinete nå, så hvis du ikke orker å høre på «klaging og syt», styr unna denne posten.
Som de fleste andre har også jeg studielån. Heldigvis kan man slippe å betale avdragene så lenge man er langtidssyk, er på arbeidsavklaringspenger og har en inntekt under en viss grense. Det har jeg skrevet en bloggpost om før. (NB! Posten må oppdateres – nye forskrifter!)
Så i januar måtte jeg på nytt sende inn en søknad om betalingsutsettelse. Selvfølgelig med ny legeerklæring – det skal de ha hver gang, uansett hvor syk du er og hvor lenge du har vært syk. Og med dokumentasjon av all inntekt for tre måneder tilbake. Det blir jo en liten bunke papirer det – et dagsverk å fikse for meg i alle fall.
Men jeg har jo kontroll på dette, jeg kjenner forskriften og vet at man kan få utsatt betalingen i mer enn tre år (§14-1 om noen lurte), og at det er hjemmel i §14-2 for å innvilge betalingsutsettelse videre så lenge man oppfyller kravene i §12-1 om rentefritak og har en inntekt som er under grensene oppgitt i §12-7. Jeg har disse paragraftallene printet inn i hjernen etter å ha sendt inn slike søknader tre ganger i året de siste fire årene nå.
Jeg har også et standard brevoppsett jeg har brukt igjen og igjen der alle de riktige paragrafene er nevnt og hvor jeg bare trenger å sjekke at tallene for inntekt stemmer – det kan jo endre seg litt fra år til år.
Så derfor blir jeg så gnistrende forbanna og oppgitt når Lånekassen sender meg en standard avslagsbrev som svar på min søknad. Der det står at neida, du har fått betalingsutsettelse i tre år, så du får ikke mer. Men du kan få det lenger da, hvis du dokumenterer at du har rett til rentefritak og er syk og har lav inntekt. Som var akkurat det jeg gjorde i den opprinnelige søknaden!
Det får meg til å skjønne at saksbehandleren har faktisk ikke lest søknaden min en gang. Nei, her er det bare å titte på kundenummeret og slenge ut et avslag uten å lese mer enn navnet og adressen kanskje. Hvordan klarer de å være så inkompetente??
Selvfølgelig må jeg klage på dette. Men avslagsbrevet er så snedig formulert, at det er veldig uklart om de bare skal ha en klage, eller om de skal ha et nytt søknadsbrev, og dessuten vil de i tillegg til nytt søknadsbrev ha en separat søknad om rentefritak?? Nå begynner jeg å tro at saksbehandleren har klippet og limt litt skjevt fra en rekke avslagsargumenter her….
Og så er det da altså sånn, at når man er langtidssyk så har man ikke så fryktelig mye tid tilgjengelig hver dag som man kan velge hva man skal gjøre med. For det går med veldig mye tid til å ligge i sengen og vri seg i smerter eller klamre seg til kjøkkenbenken mens man smører en brødskive og sånne aktiviteter som ikke er forenlig med å sitte foran PCen og skrive om paragrafer i alle fall.
Dessuten har det jo nå allerede gått litt tid siden det avslagsbrevet kom, og jeg må jo få sendt inn en klage før fristen utløper. Sånn er det alltid.
En dårlig periode hvor man har mer enn nok med å overleve, mer enn nok med å holde ut. Så kommer det endelig en dag som er litt bedre. Da er det ikke å stå opp av sengen og begynne å gjøre hyggelige ting for seg selv. Neida. For der ligger det et avslag som skal klages på innen den fristen, og en bunke regninger som allerede er forfalt, og så må du ringe om den legetimen du var for syk til å møte opp til og få ombooket den, så den lille biten av oppegående tid du har vært så heldig å få tildelt akkurat i dag, den er faktisk borte allerede.
«Hvis du er på bena en dag må du gå deg en tur i parken vettu,» sier folk. «Gjøre noe hyggelig for deg selv.» Hahahaha. Ja, særlig.
Men jeg prøver å porsjonere det ut slik at det blir igjen bittelitt tid til meg selv også da, jeg gjør det. Ellers ville jeg blitt fullstendig sprø og ufattelig dypt deprimert, hvis all min tid skulle ha gått med til å gjøre pasientjobben min.
Så er det jo også sånn at det er ikke alle som har pårørende eller andre som kan hjelpe til med slikt papirarbeid og løpe ærender hit og dit. Derfor må jeg i morgen komme meg på postkontoret med disse dokumentene jeg har brukt mesteparten av dagen på å skrive. For nå kunne jeg ikke bare slenge ut standardbrevet mitt, men måtte formulere en grundig klage slik at jeg er sikker på å bli hørt og slippe flere bekymringer om dette. Og det tok tid.
I august i fjor flyttet de postkontoret mitt. Det var helt krise for meg. Før lå det mindre enn 100 meter unna huset vårt. Dit kunne jeg gå, på en god dag. Nå ligger det 600 meter unna. Det er ikke så mye, for friske folk. Men 600 meter for meg kunne likså godt vært en mil altså. Det tar ca. 8 minutter å gå hver vei – jeg har prøvd! Dessverre er ikke kroppen min i stand til å gå 1200 meter uten å kaste på meg sterke smerter, feber og skjelvinger, for å nevne noe. Hvis jeg har en veldig god dag i morgen kan det hende jeg vurderer å gå den ene veien til postkontoret. Hvis ikke blir det taxi begge veier.
Det kunne jo ha hendt at jeg gjerne ville ha hatt et kort besøk i morgen, eller klart å lage meg en god lunsj, eller rydde litt her, eller ta en telefon til ei venninne i det minste, men det er bare å glemme når jeg skal ut på en ekspedisjon.
Det skinner sikkert klart igjennom her at jeg er fryktelig gretten og klagende nå. Ja, jeg er det. Det har vært en tøff høst og vinter, dagene handler mest om å holde ut. Det er ikke så mye som handler om å leve, hva nå det er. Jeg blir smådeppa av det, jeg må innrømme det. Måtte avlyse en venninnelunsj i går også, og har sittet stum og alene med Lånekasse-papirene i dag. Ikke så veldig gøy. Sist jeg så venninna var i desember. Før det i juni.
Faktisk så ble jeg så grinete at jeg skrev enda et dokument til Lånekassen. Rett og slett en klage på saksbehandlingen. Der forklarte jeg dem at hvis saksbehandleren faktisk hadde lest min søknad, så ville det vært umulig å gi det avslaget de gjorde, med den begrunnelsen. Å sende en slik klage på saksbehandlingen er jo selvfølgelig helt nytteløst og fører ikke til noen ting, men det rant bare litt over for meg, akkurat som det gjør her nå. Jeg tenkte bare at et eller annet menneske i den byråkratikverna skal få lov til å åpne og forhåpentligvis lese en klage fra meg der jeg beskriver litt hvordan det blir for meg når de ikke engang gidder å lese søknadene de får. Så jeg skrev litt om dette med merarbeid, å stjele svært dyrebar tid fra en allerede livsutsultet langtidssyk, hva en ekstra tur til postkontoret medfører med den bittelille energikvoten jeg lever på, og at de vennligst må lese søknadene de får. Jada, klaging det også.
Det var altså ikke meningen at dette skulle bli en klagedag, men så ble det nå en gang slik.
Og sånn går no dagan.
—
Illustrasjonsbilde: «Frustrated Woman at Computer With Stack of Paper» – Flickr
22 kommentarer
Huff, det der høres ikke mye gøy ut. Synd at de som trenger mest støtte må kjempe med krefter som fra før er på sparebluss. Føler med deg. Sender deg en stor klem.
Tusen takk!
Det skulle vært mulig å slippe alle disse forviklingene med å være syk på en eller annen måte, men jeg tror ikke det er så lett å få til….
Det søren meg ikke bare bare å være langtidsyk i den møllen av papirer og søknader som til stadighet skal være oppdatert altså.
Heldagsjobb!!!
Det er virkelig en heltidsjobb å være pasient ja!!
Jeg må rett og slett ta pauser jeg. La noen ting liggende, så ikke all min oppegående tid blir «spist opp» av papirer og legetimer og undersøkelser og søknader osv osv. Det klarer jeg ikke, det blir for nedbrytende.
Så er det vel ingen andre som hadde godtatt å bli innesperret på jobb med et arbeid de mistrives skikkelig med og aldri få ha fri heller da.
Dette sleit jeg også med utrolig lenge. Men etter at jeg søkte om rentefritak, og fikk innvilget det for den perioden jeg søkte for (som jeg hadde vært syk i og derfor slapp å betale renter) sammen med betalingsutsettelse med utfyllende informasjon som den du beskriver, har jeg sluppet å sende inn mer dokumentasjon. Jeg er også langt over de tre årene man har rett på, men det holdt altså å sende inn rentefritak og søknad om betalingsutsettelse med utfyllende dokumentasjon en gang, nå går jeg bare inn på nettsidene og søker om utsettelse hver gang jeg får ny regning. Jeg søker for et halvt år om gangen, og de har innfridd hver gang så langt. Dette må da kunne gå an for deg også??? Kjenner jeg hadde blitt gal i hodet av den hersingen der, avslag og styr og du blir bare mer og mer utslitt. Håper du finner energi til å nevne dette for dem, for det skal virkelig ikke være nødvendig med ny dokumentasjon hver gang, de skal kunne innhente direkte opplysninger fra NAV. Idioter. Excuse my french ;).
Jo du, jeg har prøvd det du sier der. Med å søke via nettsidene deres. Da får jeg bare det standardbrevet med §14-1 om at jeg har fått så lenge jeg har rett på og blablabla.
Så derfor har jeg holdt meg til skriftlige søknader med vedlagt dokumentasjon.
Jeg tror det må være forskjeller på hvilken saksbehandler man møter altså.
Jeg har også prøvd å sende inn både spørsmål og søknad om det ikke går an å få godkjent betalingsutsettelse for lengre tid om gangen, basert på at jeg er langtidssyk, men faktisk ikke fått svar!
Nå som de har gått over til månedlig utsendelse av faktura så er det dog litt annerledes, i høst søkte jeg i august og fikk da innvilget betalingsutsettelse frem til forfallet 15. januar. Dvs. at jeg slapp å sende inn søknad i november…
Nå har jeg strevd og kranglet så mye med dem og forsøkt å få til en løsning at jeg gir snart opp.
Og ja, de innhenter direkte opplysninger fra NAV. Men jeg har en bitteliten utbetaling fra et forsikringsselskap i måneden, og det skal Lånekassen ha utskrifter av, for det rapporteres ikke automatisk. Så jeg må nok gjøre det papirarbeidet.
Men jeg har nå søkt om betalingsutsettelse ut juni, og jeg håper at de innvilger det, for det er det i alle fall hjemmel for i følge deres egne forskrifter.
Kjenner til disse standardbrevene, da jeg er langtidsardbeidsløs, med kun inntekt fra NAV’s sosialhjelp, kom akkurat over 3 års regelen med nyttårsskiftet. Og t renkte å være grei og la dem ta seg av søknadene frem til Mai, ettersom en hadde full dokumentasjon fra NAV med vedtaksbrev som der i fra forklarte at en kun har penger fra NAV. De invilget rentefritak for Januar og Februar men ga avslag på betalingsutsettlese for ikke bare Januar og Februar som en har lovpålagt rett til utsettelse for ettersom de allerede ga rentefritak for disse. Lånekassen burde gi mulighet til å ha kvartal innbetalinger, for meg gjør det ingen forskjell annet an en må søke om betalingsutsettelse månetlig i stedet for kvartal messig. Mer arbeid for meg, og for lånekassen saksbehandlere,
Ja det er et sabla styr, og ditt eksempel viser jo også at man ikke kan bare la dem ta hånd om saken – man må hele tiden henge på dem og dokumentere og argumentere slik at man er helt sikker på at de gjør det riktig!
Å måtte søke om månedlig betalingsutsettelse er jo enormt mye arbeid!
Kan tipse deg om at det er flere av oss syke på AAP som har fått innvilget for opp til et halvt år med betalingsutsettelser om gangen. Men de forskjellsbehandler kanskje…
ja, kjenner igjen dette med søndagsjobbing som langtidssyk, på tide med en liten demonstrasjon?
Kommer aldri å glemme den søndagen dagen før AAP-reglene trådde i kraft – strålende sol og hele Oslo på ski i marka; selv satt jeg der og prøvde å formulere mine 10-12 spørsmål jeg fremdeles ikke hadde fått svar på fra NAV i noenlunde forståelige setninger – mens arbeidsministeren kvittret i radioen at ja da, reformen gikk på skinner og alle hadde fått god informasjon!
Også saksbehandlere som ikke ser på tilsendt dokumentasjon er et kjent fenomen, noe som førte i sin tid til at jeg måtte gi opp å søke om sykdomsfradrag på skatten. Kanskje det hadde hjulpet å sende dobbel sett av kvitteringer og legeerkæringer, så ser de kanskje på ett eksemplar?!
Men det er vanskelig å gi seg når man har kjempet seg gjennom paragrafene så lenge og vet at man har rett til noe, og virkelig trenger de pengene eller den betalingsutsettelsen, men symptomene gjør det umulig å bruke mer krefter på saken.
Nå må jeg fortsette med uførebrevene mine, jeg har fremdeles to avsnitt igjen før jeg kan ta kvelden.
Huff.. det er mye ja, og mye man må sette seg inn i også!
Jeg tenker av og til at visse offentlige instanser kaster halvparten av posten de får, sånn bare for å spare seg litt arbeid. 😉
Heia du!
Tusen takk!! 😀
Engang var det jo en viss sammenheng i disse reglene. Man skulle bare helt unntaksvis gå på midlertidige ytelser i mer enn tre år. Etter det var det varige ytelser – ufør. Og til uførvedtaket hørte en hjemmel for å slette studiegjelden – logisk nok når man ikke kunne nyttiggjøre seg utdannelsen. Nå når NAV holder folk på de midlertidige ytelsene i mange, mange år, selv hadde jeg slike ytelser i syv år, blir det mye styr og lappverk for å få ting til å henge sammen. Ikke at det hjelper deg noe særlig, men det ville jo vært fint om Lånekassen hadde tilpasset sine regler til verden slik NAV praktiserer den nå.
Det er leit å høre at det går så mye energi til dette 🙁
Det jeg ikke skjønner er hvorfor Lånekassen da ikke tar inn et punkt i forskriftene sine om at hvis man er på AAP på grunn av dokumentert, langvarig sykdom, så kan man få godkjent betalingsutsettelse med f.eks. et halvt eller et år om gangen.
For akkurat nå er det litt av et lappverk ja, men jeg håper nå at jeg får godkjent for noen måneder slik at jeg ikke trenger å tenke på det før til sommeren igjen.
Hei
At det er mulig !! En ting er at systemet er tungvint, men når de ikke gjør jobben sin, så er det hvertfall helt tragisk. Men skulle tro det holdt å ringe dem, og si de må lese søknaden på ny! Men det er kanskje ikke så lett… Håper uansett du har en bedre dag i dag, og har krefter til overs etter å fått postet brevet! Tragisk å måtte bruke alle krafter på sånt, skjønner du blir lei det av det. Kjenner godt til lite energi, så føler med deg ! Og du.. det er helt lov å klage av og til, tror det er sunt jeg 🙂
Varme tanker til deg…
Klem fra Åshild
Jeg sliter sånn med å ringe og stå i telefonkø og vente at da hadde jeg nok ikke husket hva jeg skulle si når jeg først kom frem. Dessuten er et brev mer forpliktende…
Det var veldig surt å måtte bruke så mye krefter på dette, men jeg benyttet anledningen til å kjøpe meg en ny plante og litt godt å spise mens jeg først var ute, så da fikk jeg i alle fall noe igjen for det. 😀
Klem tilbake!
*klemmepå*
Det er som det er sagt: man må være ganske så frisk for å være syk i detta landet.
Jepp. Rett og slett.
Ellers ser jeg jo at det er mange syke som har pårørende som tar slikt papirarbeid for dem, eller en verge hvis man er veldig syk og ikke har noen pårørende.
Det er egentlig bare rart at hele opplegget rundt det å være langtidssyk har blitt så komplisert. Det MÅ da gå an å ta en gjennomgang av dette og effektivisere det på et eller annet vis?
En viss grad av samkjøring burde i hverfall være mulig.
Hei,
Er også på AAP på 3 året grunnet ME. Har søkt om både rentefritak og betalingsutsettelse to ganger, men får bare til svar at jeg tjener for godt(!!!)og har benyttet alle måneder man kan ha betalingsutsettelse. Finnes der andre rettigheter/muligheter? Laanekassen har bare innhentet ligningtall..det har aldri vært nevnt legeattest etc.
Hei Lise,
Som jeg skrev over her så finnes det noen inntektsgrenser. Du må regne sammen hva du har i samlet inntekt (NAV og eventuelle bidrag, pensjoner, stønader) og se i forskriften for tilbakebetaling (http://www.lanekassen.no/Toppmeny/Forskrifter/) om du faller UNDER inntektsgrensene som er oppgitt i tabell §12-7. Gjør du ikke det, så får du ikke rentefritak og dermed ikke betalingsutsettelse.
Det at du har benyttet alle måneder du kan (opptil 3 år) finnes det altså unntaksregler for som jeg redegjør for i posten over.
Her må du rett og slett sette deg inn i forskriften og gå gjennom vedtaket fra Lånekassen en gang til.
Du finner også en grundigere gjennomgang med et forslag til søknadsbrev i denne posten: http://www.serendipitycat.no/?p=10493
Takk,
Endelig litt overskudd til å sette meg inn i ting nå, takk for at du tok deg tid til å forklare(har inntil nå falt av ved mer enn to paragrafer)