Immunologiske endringer hos alvorlig ME-syke

6

Det kommer stadig nye og interessante funn på forskningsfronten. Av og til virker det ikke som det skjer noe ting, for dette er jo ikke noe norske medier skriver noe om. Men det forskes faktisk mye rundt omkring i verden, og det frembringer stadig mer og ny kunnskap om sykdommen. 

ME Research UK publiserte en interessant artikkel om immunologiske endringer hos alvorlig ME-syke den 20.09.15. Du finner orginalartikkelen her: http://www.meresearch.org.uk/news/immune-changes-in-severe-mecfs/

Jeg prøver å holde meg oppdatert på forskningen, prøver å lære mer om hva som skjer med oss, og noen ganger kan det å bearbeide/oversette tekst være et godt redskap både for egen læring, for å dele med andre, og for at saker skal bli gjort søkbare på norsk. Jeg vet folk leter, for jeg ser søkeordene her på bloggen, samt spørsmålene i ulike forum på nett. Denne artikkelen inneholder også mange linker til aktuell forskning, og det er lagt til en leseliste på slutten for de som vil vite mer. (Jeg har lagt inn noen linker på aktuelle begreper i teksten, men har dessverre ikke anledning til å forklare alle.)

————————–

Immunendringer hos alvorlig ME-syke

Immunologiske endringer hos alvorlig syke ME/CFS-pasienter.

Immunsystemet til ME/CFS-pasienter har vært i siktet for medisinsk forskning i mange år, og abnormalitetene som har blitt identifisert inkluderer lavt antall naturlige dreperceller («natural killer cells», NK), og økning i forskjellige typer cytokiner, slik som interleukiner og interferoner, som regulerer immunsystemet (se en oversikt). Noen av disse immunologiske abnormalitetene finnes også hos kreftpasienter (les mer). Nylig har forskere ved Columbia University avdekket «distinkte immunologiske signaturer» i blodet til ME/CFS-pasienter, så vel som immunologiske endringer i sentralnervesystemet, noe som støtter ideen om at sykdommen kan reflektere en infektiøs «hit-and-run»-hendelse.

Det er selvfølgelig fortsatt mye å lære, og et av de mest presserende spørsmålene er hvordan immunologiske målinger, som kan endre seg over tid, relaterer seg til sykdommens alvorlighet. Forskere ved Griffith University i Queensland, Australia har undersøkt disse aspektene i flere år, og deres seneste rapport sammenligner grupper av medfødte (eller uspesifikke) og adaptive (ervervet og spesifikke) immunceller hos både moderat rammede (mobile) og alvorlig rammede (husbundne) ME/CFS-pasienter. De brukte flere metoder for å måle sykdommens alvorlighet, inkludert den klassiske Bell Disability Scale, og flowcytometri for å måle et utvalg celletyper og immunparametre ved baseline og etter 6 måneder.

Forskerne fant noen endringer i immuncellene og reseptorene deres over tid, spesielt i noen naturlige drepercellers reseptorer som var forhøyet i alle de tre gruppene over en 6-måneders-periode. Likevel var et nøkkelfunn at sammenlignet med de to andre gruppene hadde personer med alvorlig ME/CFS en signifikant endring i fire hovedkategorier i immunsystemet: invariant natural killer T (iNKT) celle-fenotyper (se en modell); markører på CD8+ T-celler (hvite blodceller som er involvert i ødeleggelsen av andre celler); naturlige drepercelle-reseptorer; og gamma delta T-celler (γδ T celler) type 1 og 2 som har en kompleks rolle i immunitet.

tabellNaturlige drepercelle-reseptorer har en spesiell viktighet ved ME/CFS fordi en av de mest konsistente abnormalitetene som er rapportert hos pasientene de siste 20 årene har vært at antallet naturlige dreperceller er lavere og/eller er mindre aktive enn hos friske personer (se en oversikt). Faktisk har noen foreslått «lavt antall naturlige drepercelle-sykdom» som et alternativt navn på denne sykdommen. Naturlige dreperceller spiller en nøkkelrolle i den målrettede henrettelsen av svulst-celler og virusinfiserte celler, så en reduksjon i antallet av disse NK-cellene impliserer en redusert evne til å ødelegge andre uønskede celler. Reduksjonen i naturlig drepercellers «uttrykk» i ME/CFS-pasienter i denne studien kan skyldes den reduserte aktiviteten hos de naturlige drepercellenes aktivitet, mens økningen i iNKT celle fenotyper kan være en regulatorisk respons for å kompensere for dette.

En sannsynlig forklaring på de fleste forskjellene i immunceller eller reseptorer hos alvorlig ME/CFS-syke er immunaktivering som svar på en fysiologisk utfordring, enten det kommer innenfra kroppen eller fra det eksterne miljøet (en infeksjon). Dette kan forklare det høye antallet av CD8+ T-celler, og andre funn, slik som endringer i γδ T celler; som forfatterne påpeker «γδ T celler er vokterceller med cytotoksiske egenskaper… dette kan tyde på en aktivering som en immunrespons på bakteriell infeksjon, sårheling, antigen-presentasjon eller immunregulering».

Denne forskningen understreker viktigheten av å ta sykdommens alvorlighetsgrad (funksjonshemming og mobilitet, men også sykdomslengde, livskvalitet etc.) og dens endringer over tid med i beregningen, spesielt i biokjemiske undersøkelser. Hos mildt eller moderat rammede pasienter kan dette enkelt gjøres ved å bruke forskjellige målemetoder som vurderer funksjonsnivå. Men de 10-25% av pasientene som har alvorlig ME/CFS og er husbundet må også inkluderes i forskningen, ettersom deres resultater kan være svært forskjellige fra mer mobile pasienter og vise seg å inneholde uventede og viktige funn. Den vitenskapelige litteraturen om ME og CFS består av rundt 6.800 publikasjoner, men forsvinnende få av dem har inkludert data om alvorlig rammede pasienter, som er «ignorert og usynlige» av vitenskapen så vel som samfunnet. Dette må endres, spesielt fordi verdifull informasjon kan gå tapt ved å eksludere dem.

Videre lesning
Longitudinal analysis of immune abnormalities in varying severities of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis patients. Hardcastle SL, et al. J Transl Med, 2015 Sep 14; 13: 299. Read more (full text).
Evidence for the presence of immune dysfunction in chronic fatigue syndrome. Natelson BH, et al. Clin Diagn Lab Immunol, 2002 Jul; 9(4): 747–752. (read more).
Severely affected ME/CFS patients – a geographically defined study. An ME Research UK-funded study in Newcastle (read more).
Severe ME – what do we know? An ME Research UK overview (read more)

——————————————

Mer forskning – et søk på «cfs immune system» på PubMed gir 355 treff, for den som vil lese mer. 9 artikler om dette er publisert bare i 2015. Et søk på «cfs cytokines» gir 295 treff.  Det er sikkert noe overlapp mellom de to søkene, og det er sikkert mye som ikke er relevant. Det er sikkert andre søkebegreper som kunne vært brukt og som ville ha funnet andre artikler også. Men jeg skal ikke dra dette mer ut. Likevel, her er en kort liste over immunologiske studier gjort i 2015:

NB! Jeg har ikke hatt muligheten til å lese og vurdere alle disse studiene! Jeg kan derfor ikke gå god for at alle er like relevante, eller at alle kan generaliseres til ME-pasienter. Det avhenger for eksempel av utvalg og bruk av diagnosekriterier. Vi vet at noen bruker kun symptomet «utmattelse» for inkludering i studier, men det kan forskyve hele studien fordi man da også risikerer å få med pasienter som er utmattet av andre grunner enn ME, som utbrenthet, depresjon eller andre lidelser. Slik er det.

ME-foreningen har mer informasjon om sykdomsgrad, diagnosekriterier, funksjonsnivå etc. på sine sider.

Det finnes også flere grupper og sider på Facebook om alvorlig ME.

Les også dette foredraget av Professor Saugstad: Immunologiske aspekter ved Myalgisk Encephalopati Kronisk Utmattelsessyndrom

Share.

About Author

6 kommentarer

  1. Nina Werring Lie on

    Tusen takk for den flotte jobben du har gjort med å oversette artikkelen til norsk! Her var det også mange interessante linker, og jeg ble inspirert til å lese videre

    • Tusen takk for gode ord! 🙂

      Jeg mener dette er en viktig artikkel fordi den oppsummerer flere viktige funn som er gjort den siste tiden.

      Så er det slik at man må alltid forske videre, på større grupper, for å finne flere svar. Men jeg ser en klar økning i interessen for å forske på ME, og stadig flere funn blant annet når det gjelder avvik i immunforsvaret. Selv om det ikke hjelper oss umiddelbart, så er det veldig viktig at det skjer noe!

  2. Det er dette som gir håp for meg. Forskning som bringer ME- feltet videre. Og det er på tide. At prof. Saugstad mener at et gjennombrudd som kan gi bedre forståelse av sykdommen snart er her, gir også håp. Det er på tide at mennesker som er syke blir møtt med forståelse, kunnskap og respekt.

    • Ja, Bea, det gir håp! Og det er derfor jeg hadde så lyst til å få ut denne oversettelsen også. For jeg tror det er viktig at folk ser at det forskes over hele verden på dette nå! Fra Australia til USA kommer det nye, viktige funn, blant annet om avvik i immunsystemet.

      Nå er det jo ikke noe NYTT at det er noe galt med immunsystemet til ME-pasienter, det har man visst lenge. Men flere detaljer trer frem og føyer seg inn i puslespillet.

      Samtidig er det utrolig mye mer som kunne vært gjort HER OG NÅ, for å forbedre situasjonen til ME-syke. Man trenger ikke vente på forskningsresultater som forklarer alle årsakssammenhenger, sykdomsmekanismer og behandlingsmetoder FOR Å KUNNE BEHANDLE PASIENTENE BRA!

      Selv om vi ikke har noen kur (enda!), så er det mulig å få til en god del symptomlindring, og ikke minst omsorg, praktisk hjelp og pleie. Men det forutsetter at helsepersonell setter seg inn i det vi vet om sykdommen, og ikke minst lytter til de syke og deres pårørende.

  3. Du har formulert og laget dette blogginnlegget så bra og oversiktlig=D Spennende å se hva som skjer, og har veldig mye håp festet til denne delen av forskningen! tror jeg skal dele denne. Tusen takk for at du har oversatt, så er det mye enklere å vise frem til andre også ^^

    • Tusen takk, L.!

      Ja, jeg tror dette med immunsystemet og avvikene der er noe av det viktigste det forskes på nå. Kanskje kan det gi oss en biomarkør for sykdommen, og kanskje kan det også gi oss biomarkører som sier noe om hvilke behandlinger som vil fungere på hvilke pasienter.

      Når det blant annet er forskjell i cytokiner på de som har hatt sykdommen mindre eller mer enn 3 år, så kan det hende at disse to gruppene må ha _ulik_ behandling, hva vet jeg? Men spennende er det i alle fall!

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.