Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
Kolbein Falkeid
Takk!
Å – du aner ikke hvor godt det diktet passet akkuratt i dag. I am blue today…. Nydelig blomsterislykt du har laget også. Tenker på deg <3
Helene har tidligere blogget..Kake til meg selv!
Så godt at det “traff”. <3 Jeg trengte det også… veldig!
Havnet i en diskusjon med noen som mente det var urettferdig fordeling av byrder her i livet. Ikke vanskelig å være uenig i blant, men fant meg likevel i ferd med å forsvare at “alle har noe” og at livet har mange faser. Jeg tror vi glorifiserer andres liv i blant, for vi ser ikke alle problemene andre har… Bare noen strøtanker her, hadde egentlig ikke noe med din kommentar konkret å gjøre.
Pludrer i vei vettu!!
Håper du har det så bra som mulig! <3
Takk for denne påminnelsen. Har lett for å tro at jeg klarer det jeg vil klare, men det gjør jeg jo ikke. Idag var en sånn dag for meg også.
Det er jo ikke en hyggelig påminnelse, men kanskje greit realistisk?
Dagene får bare være som de er tenker jeg. Vi gjør det beste ut av det uansett.
Det her minner meg om en eldre dame som overlevde Auschwitz konsentrasjonsleir og Dr. Mengeles avdeling. Hun sa hva har vi for rett å forvente oss trygghet?
Nu tenker jeg det er viktig med trygghet for å utvikle oss og holde friske.
Samtidlig sier det mye om hva hun hadde måttet arbeide med, eller mere, det går ikke å forestille seg!
Anna-Lena Grønland har tidligere blogget..Mestringsstrategier ved kronisk sykdom
Nei, det er jo helt umenneskelig!
Men det går samtidig ikke an å stille spørsmålet “hvorfor meg?” igjen og igjen…. tror ikke det fører frem til noe godt, annet enn tanker som kverner og går.
Og hvem visste
-at mennesket man ble,
kunne holde ut så mye
uten pauser
uten nåde
-hvem kunne vite
at nettopp vi
skulle vise oss så sterke
så sterke at vi kan bære oss selv
gjennom dagene som ble
-sånn
som ingen av oss drømte om
og lengtet etter
da vi for lenge siden
hadde framtiden
der framme.
-Den framtiden som fortsatt er der
selv om vi ikke
ser den så tydelig
akkurat
nå….
Sukk!
Takk for disse kloke ordene Vicky! <3
Kloke, gode ord!
Klok mann, denne Kolbein. Å få inn litt realisme helt fra barndommen av vil kunne gi et godt fundament for det senere livet, tror jeg.
Takk for at du delte!
Trude H har tidligere blogget..Tid, år, ti år, tiår. Og litt bling
Vi har ikke vondt av litt realisme nei, det går altfor mange oppblåste egoer rundt som tror de både eier verden og at intet ondt noengang skal tilfalle dem.