Jeg er sikker på at flere har sett denne før, men jeg må bare dele det likevel. Jeg har sett dette klippet om og om igjen nå, og jeg får tårer i øynene hver gang.
Marina Abramovic and Ulay started an intense love story in the 70s, performing art out of the van they lived in. When they felt the relationship had run its course, they decided to walk the Great Wall of China, each from one end, meeting for one last big hug in the middle and never seeing each other again.
At her 2010 MoMa retrospective Marina performed ‘The Artist Is Present’ as part of the show, where she shared a minute of silence with each stranger who sat in front of her. Ulay arrived without her knowing and this is what happened.
Fra ZenGarage
Det er så vakkert!
Ja! Jeg mistet helt pusten første gang jeg så det.
Virkelig vakkert, ja…Noen mennesker har man med seg i hjertet og ville bli så glad for å kunne se igjen, om så bare for et minutt.
<3
Jeg har sett det før og det virker veldig sterkt på meg.
Jeg lurer på om vi som samfunn lengter etter det nære, det personlige og sterke? Det er så mye overflatefokus, som bare skaper usikkerhet hos oss.
Noe helt annet: Jeg har en blog award til deg, se her: http://melivetpaaslep.wordpress.com/2013/03/17/i-love-your-blog-award-til-meg-og-den-sendes-videre/
melivetpaaslep har tidligere blogget..I love your blog award – til meg og den sendes videre!
Jeg tror du har rett i det, men tør vi være nære selv, eller er rollen som betrakter mer enn nok for oss?
Takk for award!
Jøss, det var nesten litt nostalgisk, slike awards gikk det en del rundt av for noen år siden. Vi får se om jeg er blitt bedre til å følge det opp nå da.
Nydelig. Snufser litt her jeg sitter. Takk for den. Tror jeg må dele videre
Hege har tidligere blogget..Skal det være en hverdagsmykner?