«Hvorfor kan ikke legene sende resepter direkte til apoteket på e-post?» tenker jeg når jeg sitter her og forsøker å få oversikt over hvilke medisiner jeg snart går tom for, og hvilke resepter jeg må bestille fra hvilke legekontorer.
Det er jo ganske knølete det systemet vi har i dag da, når det blir litt mer komplisert enn å få en resept på penicillin mot halsbetennelse i hånda den ene gangen i året du er syk.
Slik som det er for meg nå går jeg på flere medisiner og tilskudd som er foreskrevet av ulike leger. Dette skal jeg holde oversikt over, og passe på å bestille nye resepter før det blir tomt her. Det er ikke alltid jeg er frisk nok til å klare det…
Så skal jeg få sendt beskjed til legen om at jeg trenger en resept. Telefonkø til legesenteret, mail hvis legesenteret tillater det eller SMS-tjeneste. Legen skal skrive ut resept, den skal tusle seg hit med posten (uflaks hvis det kommer en helg i mellom), og jeg skal karre meg ut og på apoteket for å få hentet medisinen. Det blir til stadighet forsinkelser, jeg går tom for medisiner, apoteket har ikke medisinen min inne….
Hadde det ikke vært mye, mye enklere hvis det fantes et system der legen kunne skrive resepten på datamaskinen sin, trykke på en knapp og vips så ble resepten lagt inn i en stor reseptdatabase. Samtidig kunne det gått ut en automatisk sms til meg om at «Legen har foreskrevet en ny resept til deg, møt opp på ønsket apotek for å hente medisinen.»
Det kunne også vært lagt inn en funksjon der apoteket sendte ut en sms når de mottok resepten: «Medisinen din er klar ved Apotek1» eller «Apotek1 melder at de har mottatt din resept på medisin X, men vi må bestille den. Du vil motta en melding når den er klar.»
Med alle reseptene i en slikt system kunne til og med apoteket hjulpet oss å holde oversikt over når vi var på vei til å gå tomme! «Du har hentet ut siste runde av medisin X på denne resepten. Husk å bestille mer fra legen hvis du trenger det.» Jeg vil ha et slikt system!
Ville ikke det vært mye enklere??
Kan noen fikse dette snart?? 🙂
15 kommentarer
Man har et prøveprosjekt når det gjelder dette, og man har innført e-resept i Os og Larvik. http://www.helsedirektoratet.no/eresept
Det er jo utrolig deilig og lettvint, men det er klart at det fører med seg en haug med personvernspørsmål i tillegg, det er ikke gitt at disse systemene blir supersikre, dette diskuterer legen Knut Henning Klem ypperlig her, i sin beskrivelse av uthulingen av personvernet til norske pasienter: http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/. Det å koble medisin mot sykdom er ikke spesielt vanskelig, og mange sykdommer er sensitive greier. Jeg ser både positive og negative sider ved ordningen, men det ser absolutt ut som det er den veien det går.
Tusen takk for informasjonen Onyx, der har du jo akkurat det jeg var ute etter! 🙂 Får håpe at dette sprer seg raskt fra Os og Larvik til resten av landet.
Jeg skjønner personvernspørsmålene i dette, men jeg tenker at når vi får til banktjenester, NAV etc. på nett så må vi klare å få til dette også. Det er klart vi skal ikke bare slenge ut en app og håpe det går bra, men det må jo være mulig å få til noe som virker og som er mer praktisk enn det systemet som fins i dag.
Pingback: Tweets that mention Resepter på e-post? E-resepter? | ~SerendipityCat~ -- Topsy.com
Legesenteret mitt har en ordning der apoteket rett i nærheten kommer og henter resepter kl. 15 hver dag. De kan også fakse den til et vilkårlig annet apotek (mot gebyr). Ikke helt den strømlinjeformede ordningen du ser for deg, men likevel praktisk.
Ja, definitivt en forbedring! 🙂
Joda, fint… Men når sovemedisinen lager en avtale med outlooken min & legekontoret om legetime for reseptfornyelse … 😆
Heheh, kan nok se for seg sånne ting ja 😀
Men du? Har du tenkt på at heimesjukepleien kan hjelpa deg med det der?
Hmm… Nei, det har jeg vel egentlig ikke tenkt på. Tar de «hele jobben» de da, både med å følge med, bestille resepter og hente på apotek? Det hadde i så fall vært noe!
Det er mange som sier jeg burde søkt om en sånn personlig assistent. Jeg tenker «enda en ting å administrere, skrive skjemaer for etc.» og har ikke klart å finne krefter til å sette i gang med det. Men siden det ikke akkurat ser ut som om det kommer noen bedring i lysets fart her, så må jeg vel vurdere slike tiltak også.
Ja, dersom heimesjukepleien kan administrere medisinane dine (eks. legge dei i dosett for ei veke av gangen og slikt), så har dei oversikten og kan gjere dette for deg. 🙂 Du har vel allereie litt kontakt med dei, så du kan ta ein prat med sjukepleiaren som gjev deg injeksjonar. Det er utruleg kva dei kan gjere for å hjelpa, skjønar du.
Ja, de er utrolig hjelpsomme, det mangler mer på min fantasi hva jeg kan spørre dem om skjønner jeg! 😀 De er her jo 2 ganger i uka uansett, så jeg skriver det på «ting som skal sjekkes»-lista!
Gjer det! 🙂 Litt synd at dei ikkje har kome på å spørra deg av seg sjølv, men så er du kanhenda ikkje særleg flink til å klaga heller ..? 😉
Monica: Eh nei… jeg er ikke så flink til å si fra. Fantasien strekker ikke til! Når folk sier «si fra om jeg kan hjelpe deg med noe», så klarer jeg ikke å tenke på hva det skulle være.
Min kjære ektemann gjør jo en del da. Det er viktig å få med! Det er stort sett han som har administrert apoteket for meg i det siste. Men egentlig skulle han ha sluppet å dra tidligere fra jobb for å styre med sånt hele tida. Noen uker er han jo også ute og reiser hele uka med jobben, og da er det verre.
Det ligger nok noe i det at jeg av og til synes det er lettere å gjøre ting sjøl, enn å instruere/forklare/fortelle/følge opp. Jeg føler det som merarbeid jo flere personer jeg må blande inn og holde orden på. Avtaler er vanskelige for meg, for jeg er så svingende i formen, så det stresser meg hver gang jeg vet at hjemmesykepleien skal komme hit, for da må jeg klare å ta i mot dem og få gjort det vi skal. Selv om jeg da kanskje er midt i verdens verste hodepineanfall. Det er litt pes. Så jeg føler at jeg helst vil «være i fred», og at det er mer enn nok å forholde meg til. Derfor ber jeg heller litt for lite om hjelp, enn litt for mye. Selv om jeg kunne trengt mye mer hjelp enn det jeg har pr i dag.
Cat, Sånn som du beskrev det her føler jeg det også -VELDIG!
Jeg vil ikke ha noen i huset som gjør masse uten at jeg vet om det. Så det er nesten jeg som må bestemme HVA som skal gjøres. Men det er så sinnsykt slitsomt.
Jeg har BPA men selv om tjenesten er genial er den også litt….lite tilpasset….eller det er liksom ikke funnet ut av en god måte å administrere dette på når man har en så omfattende sykdom som ME. Ofte tapper det meg for energi og krefter at det bare er noen i huset, lyder de lager, eller bare at det er noen der som jeg må forholde meg til. (andre enn mannen da). Jeg vil være i fred, men samtidig vil jeg jo at ting skal bli gjort.
Jeg skulle ønske at den maten jeg ville ha befant seg foran meg på magisk vis når jeg ville ha den. Jeg kjenner også på at det er slitsomt å feks få hjelp til å rydde i et skap. For enten må jeg la personen bare gjøre som den vil, og da har jeg ikke oversikt over hvor ting er når jeg trenger det. Eller så må jeg jo be om hver minste lille ting, og da er det jammen «lettere» å gjøre det over tid selv. (eller drite i det og håpe på bedre dager)
Når det er sagt er det endel oppgaver som fungerer brillefint, som feks husvask, rydde kjøkken hver dag, handle og lage mat, vaske/henge/brette og legge bort klær osv. Og så er det endel som er mye mere avhengig av formen….Det er jo som, som du nevner, hele tiden masse jeg skulle ha gjort men ting avhenger MYE av dagsformen.
Og så synes jeg det er MYE lettere å spørre mannen. Desverre blir han blir sliten fordi det er så mye. Så det er ikke en god løsning det heller i lengden.
Dette tenker jeg mye på. Om det hadde vært en måte å tilrettelagt tjenester til ME-folk på. Men jeg klarer ikke finne på noe lurt…Hvordan kan man hjelpe uten å være tilstede? hehehe…. 😉
Nei, å hjelpe uten å være tilstede blir nok vanskelig! 🙂